Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Amelanchier alnifolia taggblåhegg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2DF

Med usikkerhet: LO (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2DF , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Taggblåhegg Amelanchier alnifolia er en busk fra Nord-Amerika, der den er vidt utbredt fra de sørligste delene av Arktis sør til søndre nemoral sone og til fjella i mediterran sone i California. Den formerer seg med frø, og de saftige fruktene, som produseres i store mengder, spres med fugl. Vi har ikke funnet opplysninger om reproduksjonssystem for denne arten, men flere slektninger har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), noe som sikrer høg og regelmessig fruktsetting (Campbell et al. 2014). I Norge er arten mest utbredt på grunnlendt kalkmark, i kratt og skog, men går også inn i skyggefull blandingsskog og lauvskog på mindre kalkrik grunn.
Arten er formrik og beskrives i Flora of North America med tre underarter. Det norske materialet omfatter minst to av disse: én som særlig går på grunnlendt kalkmark og én som mer generelt går i lukket skog. Vi har ikke finbestemt dette materialet. Tidligere angivelser av prydblåhegg A. ovalis (eneste europeiske art av slekta) synes stort sett å høre til A. alnifolia, med unntak for noen angivelser fra Ho Bergen som vi ikke har fått kontrollert.

Taggblåhegg er innført som prydbusk og synes å ha kommet i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet var på Fornebulandet i Ak Bærum i 1966, og siden har den spredt seg flere steder på Fornebu og ved Lysaker. I 1991 dukket den opp som forvillet på Ekeberg i Oslo og senere flere steder rundt byen: Ljan 1999, Bygdøy Oscarshall 2005, Bygdøy Bygdøynes 2007, Ulvøya 2007, Store Herbern 2008, og fra 2006 er arten funnet flere steder i Bu Drammen og Lier og dessuten i Op Lillehammer. Vi antar at den er oversett i Hedmark. Arten synes å ha en meget rask ekspansjon, trolig på grunn av effektiv formering med saftige bærepler som blir verdsatt av fugl.

Arten blir innført som hagebusk og sprer seg direkte ut i skog og kratt med fugl. Den er nå så godt etablert at den også reproduserer og egensprer seg i norsk natur.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Vi mistenker at arten er svært mye oversett og at ekspansjonshastigheten kan være betydelig høgere enn beregningene tilsier, dvs. at arten har et stort invasjonspotensial uten noen usikkerhet nedover. Arten er allerede solid etablert med kanskje 50-100 forekomster.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, med usikkerhet opp til middels. Arten danner sjelden svært tette kratt og fortrenger foreløpig trolig ikke andre arter fysisk. Dette kan imidlertid endre seg. Den inngår i en rekke naturtyper, blant annet fuktig næringsrik skog, vasskanter og også grunnlendt kalkmark, kalkfuruskog og andre baserike naturtyper. Den kan i framtida fortrenge stedegne busker, inkludert truete og sårbare arter, og skape busksjikt der hvor slikt ikke finnes naturlig. Vi setter usikkerhet oppover fordi denne effekten kan bli mer enn lokal (sensu Artsdatabanken) i framtida.
Arten hybridiserer med to andre Amelanchier-arter, blåhegg A. spicata og kanadablåhegg A. lamarckii. Hybrider med blåhegg er funnet i Oslo: Bygdøy og med kanadablåhegg i Oslo: Bygdøy og Ekeberg og Bu Øvre Eiker: Klommestein - Temte. Ettersom alle tre artene er fremmede, påvirker dette ikke risikovurderingen. Hybridiseringen tyder kanskje på at disse artene ikke er svært apomiktiske.

Konklusjon

Taggblåhegg vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Arten er foreløpig ikke svært vanlig i kultur, men har vært en del plantet i senere tid. Den har en stor forvillings- og etableringsevne. Ekspansjonen synes å være rask, trolig på grunn av effektiv formering med saftige fuglespredte bærepler.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Alvdal. Dette er ikke en kultivar og bør angis som ”fk Alvdal” for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som hardfør, etableringsvillig, og med tidlig og rik blomstring som ”gir mengder av dekorative frukter som er ettertraktet av småfugl” (http://www.eplante.no/innhold/planter/amelanchier-alnifolia-fk-alvdal-e/). Det er dermed ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Amelanchier alnifolia har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen for arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mellom 50 og 100 forekomster og med mange hundre langlevde individer. Estimert forekomstareal på 320 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men dette er en langlevd art med stabile bestander, og vi setter VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
162
Nedre kvartil
124
Øvre kvartil
196

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Foretrekker trolig noe kontinentale seksjoner. Artens økologiske effekter er trolig størst på grunnlendt kalkmark i Oslo-området.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 64 2 5 8 128 320 512
Utbredelsesområde (km2) 6000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten er i sterk ekspansjon, men vi antar at den har sitt beste potensial i indre fylker på Østlandet. Den er imidlertid hardfør nok til å etablere seg minst nord til Troms (hvor den er kjent plantet). Vi antar (minst) en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 400 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Taggblåhegg er innført som prydbusk og synes å ha kommet i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet var på Fornebulandet i Ak Bærum i 1966, og siden har den spredt seg flere steder på Fornebu og ved Lysaker. I 1991 dukket den opp som forvillet på Ekeberg i Oslo og senere flere steder rundt byen: Ljan 1999, Bygdøy Oscarshall 2005, Bygdøy Bygdøynes 2007, Ulvøya 2007, Store Herbern 2008, og fra 2006 er arten funnet flere steder i Bu Drammen og Lier og dessuten i Op Lillehammer. Vi antar at den er oversett i Hedmark. Arten synes å ha en meget rask ekspansjon, trolig på grunn av effektiv formering med saftige bærepler som blir verdsatt av fugl.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1961 1980 Ak Bærum: Fornebu fra 1966 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 Ak Bærum og Asker; Oslo 20
( 20   *  1)
OsA
2001 2016 52
( 52   *  1)
OsA,Op,Bu
1966 2016 64
( 64   *  1)
OsA,Op,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika: trans-amerikansk og fra sørarktisk til nemoral og mediterran sone.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1966

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1966 Ak Bærum: Fornebu

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-12 lyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-12 lyng-kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Campbell, C.S., Burgess, M.B., Cushman, K.R., Doucette, E.F., Dibble, A.C. & Fryer, C.T. 2014. Amelanchier Medikus. I: Flora of North America Editorial Committee (utg.), Flora of North America North of Mexico. 9. Magnoliophyta: Picramniaceae to Rosaceae: 646-661.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Amelanchier alnifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/402