Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Med usikkerhet: LO (HI)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | (33) | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB
Økologisk effekt: 2DF , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Taggblåhegg Amelanchier alnifolia er en busk fra Nord-Amerika, der den er vidt utbredt fra de sørligste delene av Arktis sør til søndre nemoral sone og til fjella i mediterran sone i California. Den formerer seg med frø, og de saftige fruktene, som produseres i store mengder, spres med fugl. Vi har ikke funnet opplysninger om reproduksjonssystem for denne arten, men flere slektninger har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), noe som sikrer høg og regelmessig fruktsetting (Campbell et al. 2014). I Norge er arten mest utbredt på grunnlendt kalkmark, i kratt og skog, men går også inn i skyggefull blandingsskog og lauvskog på mindre kalkrik grunn.
Arten er formrik og beskrives i Flora of North America med tre underarter. Det norske materialet omfatter minst to av disse: én som særlig går på grunnlendt kalkmark og én som mer generelt går i lukket skog. Vi har ikke finbestemt dette materialet. Tidligere angivelser av prydblåhegg A. ovalis (eneste europeiske art av slekta) synes stort sett å høre til A. alnifolia, med unntak for noen angivelser fra Ho Bergen som vi ikke har fått kontrollert.
Taggblåhegg er innført som prydbusk og synes å ha kommet i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet var på Fornebulandet i Ak Bærum i 1966, og siden har den spredt seg flere steder på Fornebu og ved Lysaker. I 1991 dukket den opp som forvillet på Ekeberg i Oslo og senere flere steder rundt byen: Ljan 1999, Bygdøy Oscarshall 2005, Bygdøy Bygdøynes 2007, Ulvøya 2007, Store Herbern 2008, og fra 2006 er arten funnet flere steder i Bu Drammen og Lier og dessuten i Op Lillehammer. Vi antar at den er oversett i Hedmark. Arten synes å ha en meget rask ekspansjon, trolig på grunn av effektiv formering med saftige bærepler som blir verdsatt av fugl.
Arten blir innført som hagebusk og sprer seg direkte ut i skog og kratt med fugl. Den er nå så godt etablert at den også reproduserer og egensprer seg i norsk natur.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Vi mistenker at arten er svært mye oversett og at ekspansjonshastigheten kan være betydelig høgere enn beregningene tilsier, dvs. at arten har et stort invasjonspotensial uten noen usikkerhet nedover. Arten er allerede solid etablert med kanskje 50-100 forekomster.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, med usikkerhet opp til middels. Arten danner sjelden svært tette kratt og fortrenger foreløpig trolig ikke andre arter fysisk. Dette kan imidlertid endre seg. Den inngår i en rekke naturtyper, blant annet fuktig næringsrik skog, vasskanter og også grunnlendt kalkmark, kalkfuruskog og andre baserike naturtyper. Den kan i framtida fortrenge stedegne busker, inkludert truete og sårbare arter, og skape busksjikt der hvor slikt ikke finnes naturlig. Vi setter usikkerhet oppover fordi denne effekten kan bli mer enn lokal (sensu Artsdatabanken) i framtida.
Arten hybridiserer med to andre Amelanchier-arter, blåhegg A. spicata og kanadablåhegg A. lamarckii. Hybrider med blåhegg er funnet i Oslo: Bygdøy og med kanadablåhegg i Oslo: Bygdøy og Ekeberg og Bu Øvre Eiker: Klommestein - Temte. Ettersom alle tre artene er fremmede, påvirker dette ikke risikovurderingen. Hybridiseringen tyder kanskje på at disse artene ikke er svært apomiktiske.
Taggblåhegg vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Arten er foreløpig ikke svært vanlig i kultur, men har vært en del plantet i senere tid. Den har en stor forvillings- og etableringsevne. Ekspansjonen synes å være rask, trolig på grunn av effektiv formering med saftige fuglespredte bærepler.
Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og frøkilder. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer og frøkilder, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av frøkilden Alvdal. Dette er ikke en kultivar og bør angis som ”fk Alvdal” for å skille den fra kultivarer. Den er beskrevet som hardfør, etableringsvillig, og med tidlig og rik blomstring som ”gir mengder av dekorative frukter som er ettertraktet av småfugl” (http://www.eplante.no/innhold/planter/amelanchier-alnifolia-fk-alvdal-e/). Det er dermed ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lågere risiko enn arten generelt. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller frøkilder av Amelanchier alnifolia har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen for arten.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-4 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-8 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 64 | 2 | 5 | 8 | 128 | 320 | 512 | |
Utbredelsesområde (km2) | 6000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 400 | 1000 | 1500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | ✘ | ||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Taggblåhegg er innført som prydbusk og synes å ha kommet i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet var på Fornebulandet i Ak Bærum i 1966, og siden har den spredt seg flere steder på Fornebu og ved Lysaker. I 1991 dukket den opp som forvillet på Ekeberg i Oslo og senere flere steder rundt byen: Ljan 1999, Bygdøy Oscarshall 2005, Bygdøy Bygdøynes 2007, Ulvøya 2007, Store Herbern 2008, og fra 2006 er arten funnet flere steder i Bu Drammen og Lier og dessuten i Op Lillehammer. Vi antar at den er oversett i Hedmark. Arten synes å ha en meget rask ekspansjon, trolig på grunn av effektiv formering med saftige bærepler som blir verdsatt av fugl.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | 1980 | Ak Bærum: Fornebu fra 1966 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1981 | 2000 | Ak Bærum og Asker; Oslo |
20
( 20 * 1) |
OsA | |||
2001 | 2016 |
52
( 52 * 1) |
OsA,Op,Bu | ||||
1966 | 2016 |
64
( 64 * 1) |
OsA,Op,Bu |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1966 | Ak Bærum: Fornebu |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-8 | bærlyng-kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-12 | lyng-kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-7 | bærlyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T4-C-8 | bærlyng-kalklågurtskog |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T4-C-12 | lyng-kalklågurtskog |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Amelanchier alnifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/402