Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Alger

Dasya baillouviana strømgarn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Alger og er marin.

Strømgarn (Dasya baillouviana) er ein fint forgreina raudalge som kan bli opptil 1,7 meter lang. Arta trives godt på relativt grunt vatn i straumrike sund, gjerne i innløpet til varme kilar og pollar. Arta overlever temperaturer ned til 10 grader, og har optimal vekst og reproduksjon ved 15- 28 grader. Arta har vide toleransegrenser for salinitet (10-30 psu) og tåler også godt forureining og hydrogensulfid i miljøet (Den Hartog 1964). Arta er rapportert å ha ei vertikalutbreiing til 6 m djup, og veks på relativt beskytta lokalitetar. Strømgarn blir redusert om hausten og overvintrar sannsynlegvis i redusert tilstand. Det er ei viss usikkerheit om taksonomien til denne arta.

Arta har til no spreidd seg relativt sakte i Noreg, men har i dei seinare år dukka opp på langt fleire lokalitetar i Oslofjorden (Olsen 2007). Det er mogleg at etablering på nye stader er avgrensa av ugunstige miljøtilhøve slik som for lave sommartemperaturar for vekst.

Arten har egenspredning med fragmenter og sporer i Norge. Kan også spres med ballastvann og fiskeredskaper.

Artens utbredelse i Norge er begrenset til Skagerrak og den har ikke blitt registrert vest for Lista. Det er uvisst hvorfor arten ikke har spredd seg til andre deler av landet etter så mange år her. Det er mogleg at etableringa er avgrensa av ugunstige miljøtilhøve, og at etablering og utbreiing av arta vil kunna endra seg med endrande miljøtilhøve. Dette er det ingen kunnskap om. Imidlertid har arta dei seinare år opptrådt på nye stader. I Oslofjorden er den i dag vanleg i indre Oslofjord, og arta er og i spreiing i Danmark.

Det er ingen kjente økologisk effekter av denne arten.

Konklusjon

Strømgarn er vurdert til potensielt høg risiko PH.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2a
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
40
Beskriv underliggende antakelser og data
Det antas at arten har spredd seg til anslagsvis 10 nye lokaliteter i året.
Ekspansjonshastighet i m/år
468.45

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er til no berre funne i Skagerrak.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 800 100 500 1000 80000 400000 800000
Forekomstareal (km2) 300 1 2 3 300 600 900
Utbredelsesområde (km2) 15662
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Siden den til no har spreidd seg sakte i Noreg, reknar ein med at den vidare spreiinga og auke i forekomst også vil væra moderat. Det er foreløpig ikkje kjent kvifor arta ikkje har etablert seg på Vestlandet etter så mange år, ettersom miljøtilhøva skulle vera passande også her.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 900 1200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arta har til no spreidd seg relativt sakte i Noreg, men har i dei seinare år dukka opp på langt fleire lokalitetar i Oslofjorden (Olsen 2007). Det er mogleg at etablering på nye stader er avgrensa av ugunstige miljøtilhøve slik som for lave sommartemperaturar for vekst.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1966 1966 Vrengen, vestfold Ve
1971 1971 Tønsbergholmen i Ytre Viksfjord Ve
1950 2017 454
( 454   *  1000) 		148
( 148   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arta vart først registrert i Nordsjøområdet i Nederland i 1950. Arta vart funnen på vestkysten av Sverige i 1953, i Danmark i 1961 og i Noreg i 1966. Arta er no vanleg utbreidd i Danmark, langs Sveriges vestkyst og i Oslofjorden. Arta er registrert på en lokalitet i Lenefjorden i Vestagder (1976 og 2005).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Dette er ikkje mogleg å sei noko om på grunn av taksonomiske problem

Nåværende utbredelse

Dette er ikkje mogleg å sei noko om på grunn av taksonomiske problem

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dette er ikkje mogleg å sei noko om på grunn av taksonomiske problem

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1966

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1966 1966 1966 Vrengen, Vestfold

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
MS-M1 Hardbunn i marine systemer
0.0
M1-1 stille til temmelig beskyttet fast algebunn
0.0-1.9
0.0
M4-2 finmaterialdominert bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand i sjøkant- og tareskogsbeltet
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Kan spres for eksempel med fiskegarn
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Olsen, M. 2007. Introduserte makroalger i indre Oslofjord; kartlegging av Sargassum muticum (Yendo) Fensholt og Dasya baillouviana (G.S. Gmelin) Montagne Masteroppgave, Biologisk institutt, UiO 67 s.
  • Røsjorde HJ 1973. Rødalgen Dasya baillouviana (Gmel.) Mont., en ny art for Norge Blyttia 31: 169-173
  • Nielsen, R. & Mathiesen, L. 2005. Dusktang, en ny og spænnende rødalge i danske farvande Urt 29 (2): 72-77
  • Maggs CA, Stegenga H 1999. Red algal exotics on North Sea coasts Helgolander Meeresunters. 52: 243-258
  • Pena-Martín C., Gómez-Garreta A., Crespo M.B. 2016. (2452) proposal to reject the name Fucus baillouviana (Dasya baillouviana) (Rhodophycota: Dasyaceae) TAXON 65: 882-883
  • Sjøtun K., Heggøy E., Gabrielsen T.M., Rueness J. 2016. Dasya adela sp. nov. (Rhodophyta, Ceramiales), and enigmatic new Dasya from a landlocked fjord in southwest Norway Phycological Research 64: 79-94

Siden siteres som:

Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2018, 5. juni). Dasya baillouviana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/4