Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ambrosia trifida hesteambrosia

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten kommer sannsynligvis ikke til etablere seg i Norge i løpet av 50 år.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Hesteambrosia Ambrosia trifida kommer fra varmtempererte og subtropiske deler av Nord-Amerika. Arten har opptrådt rimelig regelmessig i Norge i perioden fra 1917 til 1995. Den kom først inn ved kornmøller i Te Skien: Bøle 1917, Ho Bergen: Hegrenes 1918 og ST Skaun: Pienes mølle i Buvika 1918. Senere er den særlig funnet ved møller, på steder der mølleavfall er blitt brukt som gjødsel eller kraftfôr (for høns), og på avfallsplasser. Arten fikk et lite oppsving med import av soja i Vf Larvik: Kanalgata fra 1967 og i Øf Fredrikstad: Øra fra 1973. På fire steder har den forekommet en årrekke, men uten at vi antar mer enn sporadisk reproduksjon: Ho Bergen: Hegrenes mølle i 4 år i perioden 1918-1930, ST Skaun: Pienes mølle i 8 år i perioden 1918-1953, ved sojafabrikken i Vf Larvik i 11 år i perioden 1965-1978, og på Øra og ved DeNoFa-Lilleborgs sojaanlegg i Øf Fredrikstad i 11 år i perioden 1972-1995. Arten er varmekrevende og har trolig ikke mulighet for effektiv reproduksjon og bestandsdannelse i Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Ak Nesodden: Langøyene 1920, Te Skien: Bøle mølle 1917, Ho Bergen: Hegrenes mølle 1918, ST Skaun: Pienes mølle 1918 16
( 16   *  1)
OsA,Te,Ho,St
1921 1940 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,He,Ro,Ho,St
1941 1960 12
( 12   *  1)
OsA,Va,St
1961 1980 Øf Fredrikstad (soja), Vf Larvik (soja) 12
( 12   *  1)
Øs,Ve
1981 2000 Øf Fredrikstad (soja), sist i 1995 8
( 8   *  1)
Øs

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vidt utbredt i søndre Canada og USA, særlig i søndre deler av præriebeltet, nordre Mexico.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning i korn og senere i sojabønner, trolig mye fra Nord-Amerika (naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1917

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1917 Te Skien: Bøle (mølle)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Det er uvisst om pollenet hos denne arten er sterkt allergent.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ambrosia trifida, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/399