Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Crepidula fornicata

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2E

Med usikkerhet: LO (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Tøffelsnegl, Crepidula fornicata, kom første gang til Europa fra Nord-Amerika og til Liverpool Bay i Storbritannia i 1872, men denne populasjonen døde raskt ut (JNCC 2011). En ny etablering skjedde med en import av østers (Crassostrea virginea) til Essex i England i 1887 til 1890. Arten forekommer på hardbunn og grov grusbunn, sittende på blåskjell, østers eller andre skalldyr. Siden arten trenger et hardt underlag å feste seg på, forekommer den gjerne sammen med muslinger som lever i tette populasjoner. Arten er en filterføder som kan filtrere partikler ned til 2-5 µm diameter ut av vannkolonnen. Den er tvekjønnet, som først er hann (protandrisk hermafroditt ) med forholdsvis høy reproduksjonsevne, Jensen (2010); Pechenik et al., (2017).

Tøffelsneglen må regnes som en mindre vanlig art i Norge. De første norske funn av tøffelsneglen var av tomme skall funnet i strandkanten litt sør for Grimstad i 1958 (Bergan 1969), og sommeren 1961 ble det første funn av en levende tøffelsnegl gjort ved Kragerø. I 1962 ble tøffelsneglen også funnet levende på 10-15 m dyp ved Skåtøy ved Grimstad (Semb-Johansson 1963). Senere er det gjort diverse funn fra Tjøme og sørover langs sørlandskysten og sommeren 1996 nord til Kvitsøy (Sjøtun 1997). I mai 2010 ble det gjort funn av to enkeltindivider i en blåskjellbanke på 50 cm dyp ved Sætrepollen i indre Oslofjord og i september 2011 ble det funnet tre individer opp på hverandre i en blåskjellbanke på 30 cm dyp ved Hui Syd i ytre Oslofjord (Pia Norling, pers. med.). I 2012 ble det funnet et større antall ( anslått til mer enn 1000 individer i vestvendt bukt ved Losveien på Ula (N59.02343, E10.185732). Dette er foreløpig det eneste stedet hvor det er registrert store forekomster, men siden arten også finnes hyppigere ved Hui, tyder dette på at arten er inne i en vekstfase i Ytre Oslofjord.

Arten har pelagiske larver og den mest sannsynlige årsak til spredningen er larvetransport med kyststrømmen. I tillegg spres arten med levende sjømat, i ballastvann, og på skipsskrog.

Situasjonen langs den franske kanalkysten tilsier at arten har potensial til å bli invaderende også i Norge. Trolig er artens invasjonspotensial begrenset av vintertemperatur (Eno m.f. 1997), men en studie av Pechenik et al (2017) viste at arten har høy fekunditet også i spredningsfronten nordover. Det må forventes at arten vil forekomme på hele kyststrekningen fra Østfold til Rogaland. Spredning nordover fra Rogaland er mer usikker, men ved en klimabetinget økning av sjøtemperaturen vil mulighetene for spredning nordover øke. Arten er derfor vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale.

Arten konkurrerer om plass og mat med andre invertebrater som filtrerer vannsøylen etter næring (" filter-feeders", Jensen 2010, Blanchard 1997), og vil ha en potensiell negativ effekt på stedegne skjell som blåskjell, flatøsters og urskjell. I østersoppdrett er tøffelsneglen sett på som en konkurrent til østersarter om plass og næring. Selv om det ikke er dokumentert effekter av tøffelsneglen i Norge, er det dokumentert negative effekter for skjelldyrking i bl.a. Frankrike (Blanchard 1997). Den fremtidige økologiske effekten av arten er derfor vurdert som liten.

Konklusjon

Tøffelsnegl (Crepidula fornicata) er vurdert til kategorien lav risiko (LO). Det er et moderat invasjonspotensiale kombinert med liten effekt på stedegne arter som er utslagsgivende for klassifiseringen. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til denne vurderingen fordi det er usikkert hvordan bestanden vil utvikle seg ved fremtidig øking i temperaturen. Ved fremmedartsvurderingene i 2012 ble arten vurdert til lhøy risiko (HI). Det er justeringer i kriteriesystemet som er årsak til endret klassifisering.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
C. fornicata blir funnet sporadisk sammen med østers og blåskjell i forbindelse med kartlegging av flatøsers og stillehavsøsters. Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på <500 km2. Sporadiske observasjoner tyder på at arten forekommer på få eller fragmenterte lokaliteter. Artens forekomstareal faller innen kategorien 'sterk truet' (EN) under kriterium B2, men bare ett underkriterium (a) vil kunne være tilfredsstilt. Artens kategori til rødlisting blir derfor NT (nær truet)
Gjeldende rødlistekriterium
B2,a, c
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Basert på registrerte forekomster i artskart siste år.
Ekspansjonshastighet i m/år
67.65

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ostrea edulis NT Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Ja
Mytilus edulis LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Chlamys varia LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-2 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M1-4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M4 Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
M4-10 Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
M5 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Klimaendringer (i betydningen temperatureøking) vil sannsynligvis muliggjøre større bestander og ekspansjon nordover langs Vestlandet.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 7 100 200 400 700 1400 2800
Forekomstareal (km2) 28 5 10 15 140 280 420
Utbredelsesområde (km2) 37000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Basert på det temperaturregimet den har etablert reproduserende bestander under i dag, må vi forvente en videre ekspansjon nordover under de modellerte sjøtemperaturene. Pechenik et al.(2017) fant ingen tegn til temperaturstress (målt som egg-antall og eggmasse) på kjønnsmodne hunner samlet i Arendalsregionen. Kjent utbredelse til Hordaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 450 500 550

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tøffelsneglen må regnes som en mindre vanlig art i Norge. De første norske funn av tøffelsneglen var av tomme skall funnet i strandkanten litt sør for Grimstad i 1958 (Bergan 1969), og sommeren 1961 ble det første funn av en levende tøffelsnegl gjort ved Kragerø. I 1962 ble tøffelsneglen også funnet levende på 10-15 m dyp ved Skåtøy ved Grimstad (Semb-Johansson 1963). Senere er det gjort diverse funn fra Tjøme og sørover langs sørlandskysten og sommeren 1996 nord til Kvitsøy (Sjøtun 1997). I mai 2010 ble det gjort funn av to enkeltindivider i en blåskjellbanke på 50 cm dyp ved Sætrepollen i indre Oslofjord og i september 2011 ble det funnet tre individer opp på hverandre i en blåskjellbanke på 30 cm dyp ved Hui Syd i ytre Oslofjord (Pia Norling, pers. med.). I 2012 ble det funnet et større antall ( anslått til mer enn 1000 individer i vestvendt bukt ved Losveien på Ula (N59.02343, E10.185732). Dette er foreløpig det eneste stedet hvor det er registrert store forekomster, men siden arten også finnes hyppigere ved Hui, tyder dette på at arten er inne i en vekstfase i Ytre Oslofjord.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1960 2011 Sørlandet-Vestlandet 6
( 6   *  200) 		24
( 24   *  10) 		Data hentet fra artskart Øs,Aa,Ho
2012 2012 Ula, Vestfold 1000
( 1000   *  2) 		4
( 4   *  1) 		Data hentet fra Husa et al, (2013) Øs,OsA,Ve
2013 2017 7
( 7   *  100) 		16
( 16   *  10) 		Bu,Ve,Va
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

Kom første gang fra Nord-Amerika til Storbritannia , Liverpool Bay, i 1872, men denne populasjonen døde raskt ut. En ny etablering skjedde med en import av Crassostrea virginea til Essex i 1887 til 1890 (Eno m.fl. 1997, JNCC 2011). Arten spredde seg både vest- og østover langs Storbritanias kyster til henholdsvis Pembrokeshire og Yorkshire (Graham 1988). Den etablerte seg så i Frankrike og Nederland, sannsynligvis med pelagiske larvetransport, eller med egen østersimport. Til Limfjorden i Danmark kom tøffelsneglen i 1934, sannsynligvis med østersimport fra Nederland. I 1950 hadde arten så spredd seg til det nordlige Kattegat, men ikke lengre syd (Jensen & Knudsen 1995). Samtidig dukket den opp ved Lysekil i Bohuslän. Her også sannsynligvis en egenspredning med planktoniske larver (Semb-Johansson 1963).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
Østkysten av det Noramerikanske kontinent fra 47 N (Canada) til Maxicogulfen og de karibiske øyer, Blanchard, (1997)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Middelhavet
Stillhavskysten (Nordvestlige USA) Østkysten av USA og Canada til Mexicogulfen, Spania og Middelhavet, det europeiske kontinentet, Storbrittania, Norge, Sverige og Danmark, Japan, Blanchard (1997) og referanser der.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Har muligens hatt sekundærspredning til Norge fra europeiske bestander, men en kan ikke utelukke at individer kan ha fulgt med import av flatøsters.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1958

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1961 Kragerø

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-2 litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-4 beskyttet øvre circalitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-9 nokså brakk beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M4-10 skjellsandbunn i sjøkant-og tareskogsbeltet
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M4-10 skjellsandbunn i sjøkant-og tareskogsbeltet
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M5 Afotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-4 beskyttet øvre circalitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M1-4 beskyttet øvre circalitoral fastbunn
0.0-1.9
0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M4-2 finmaterialdominert bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand i sjøkant- og tareskogsbeltet
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M4-9 organisk finmaterialdominert bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand i sjøkant-og tareskogsbeltet
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M4-18 organisk finmaterialdominert bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand i rødalgebeltet
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M4-19 skjellsandbunn i rødalgebeltet
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
MS-M2_1 silt- og leirbunn i marine systemer
0.0
MS-M2_1 silt- og leirbunn i marine systemer
0.1-1.9
MS-M2_2 sandbunn i marine systemer
0.0
MS-M2_3 grusbunn i marine systemer
0.1-1.9
MS-M2 Bløtbunn i marine systemer
0.1-1.9
MS-M2_2 sandbunn i marine systemer
0.1-1.9
MS-M2_3 grusbunn i marine systemer
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten kan ha kommet inn ved larvespredning fra oppstrøms populasjoner, men kan også ha blitt introdusert som blindpassasjer med tidligere import av østers.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Larver spres med havstrømmer

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ikke kjente helseeffekter
Økonomiske effekter
Konkurrerer med andre skjell om ressurser
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Kan redusere forekomst av skadelige( giftige ) alger. Skjellbanker med mye C. fornicata ser ut til å være mindre utsatt for predasjon fra sjøstjerner- Blanchard, (1997)
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen 1995. Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water 73
  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Graham, Alastair 1988. Molluscs: Prosobranch and Pyramidellid Gastropods - keys and notes for the identification of the species Synopses of the British Fauna (New Series) 2 (Second edition): 1-662
  • 2011. Crepidula fornicata JNCC (Joint Nature Concervation Committee) 1711
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Arne Semb Johansson 1963. Tøffelsneglen (Crepidula fornicata L.), et nytt element i norsk fauna Fauna 16: 16-22
  • Per Bergan 1969. Tøffelsneglen i Norge Fauna 22: 175-280
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
  • Kjersti Sjøtun 1997. A new observation of Crepidula fornicata (Prosobranchia, Calypraeidae) in western Norway Sarsia 82: 275-276
  • Dommasnes, Are Schram, Thomas 1973. Nytt funn av tøffelsnegl, Crepidula fornicata L.) i Norge Fauna 26: 249-252
  • O’Rourke, E. and O’Flynn, C. 2014. Risk Assessment of Crepidula fornicata.
  • Blanchard, M. 1997. Spread of the Slipper Limpet (Crepidula fornicata) in Europe. Current State and Consequences. Scientia Marina 61: 109-118
  • Pechenik, J.A., Diederich, C., Browman, H.I., and Jelmert, A. 2017.. Fecundity of the invasive marine gastropod Crepidula fornicata at the northern extreme of its range. Invertebrate Biology (in press)
  • Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Rokkan Iversen K, Steen H, Jelmert A, Farestvedt E, Peter-sen H. 2013. Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN 4-2013. Direktoratet for naturforvaltning 29
  • Jensen. K.R. 2011. Marine invasive species in Nordic waters - Fact Sheet , Crepidula fornicata NOBANIS - Marine invasive species in Nordic waters - Fact Sheet , Crepidula fornicata

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Crepidula fornicata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/39