Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Trioza apicalis gulrotsuger

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Nebbmunner og er terrestrisk.

Gulrotsuger Trioza apicalis er først og fremst et alvorlig skadedyr innen kommersiell gulrotdyrkning. Arten kan forøvrig også leve på en rekke andre skjermplanter (Apiaceae), bl.a. karve, men trolig med et mindre skadeomfang enn på gulrot (Ellgardt 2008). Arten overvintrer på bartrær, først og fremst gran, og mye tyder på at arten også suger plantesaft fra gran (Ellgardt 2008).

Arten ble første gang påvist i Asker i 1921 (Tømmerås 1994). Den har spredt seg over til de områder hvor man har kommersiell gulrotdyrking fra Agder og til Nord-Trøndelag. Gulrotsuger mangler foreløpig på Vestlandet, men det er ikke utenkelig at den vil kunne etablere seg der på sikt.


Arten spres trolig med kommersiell gulroitdyrking, men det er ikke dokumentert. Den har trolig også en god egenspredning.

Lite har endret seg i artens utbredelse siden Rygg (1977). Utbredelsesområdet vil trolig kunne inkludere Vestlandet. Arten har derfor et begrenset invasjonspotensial.

Trioza apicalis kan nyttiggjøre seg stedegne planter, som for eksempel karve. Arten overvintrer på bartrær, som den til en viss grad også utnytter som næring. De økologiske effektene av dette er derimot ikke kjent.

Konklusjon

Gulrotsuger Trioza apicalis er først og fremst et alvorlig skadedyr innen komersiell gulrotdyrkning. Arten kan forøvrig også leve på en rekke andre skjermplanter (Apiaceae), bl.a. karve, men trolig med et mindre skadeomfang enn på gulrot (Ellgardt 2008). Arten overvintrer på bartrær, først og fremst gran, og mye tyder på at arten også suger plantesaft fra gran (Ellgardt 2008). De økologiske effektene av dette er ikke kjent. Lite har endret seg i artens utbredelse siden Rygg (1977). Utbredelsesområdet vil trolig kunne inkludere Vestlandet. Arten vurderes derfor til Lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har en vid utbredelse i Norge og settes derfor til LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi kjenner ikke ekspansjonshastigheten til denne arten. Samtidige tyder en del på at den ikke har ekspandert mye de siste 40 årene. Videre vil ekspansjonsmulighetene fluktuere med dynamikken i gulrotdykingen.
Ekspansjonshastighet i m/år
24.59

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carum carvi LC Nei Svak Nei Fytofagi Nei Nei
Picea abies LC Nei Svak Nei Fytofagi Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Artens utbredelse er for en stor grad styrt av grensen for komersiell gulrotdyrking. Hvor langt nordover arten kan strekke seg med et endret klima er usikkert.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 44 2 3 4 88 132 176
Utbredelsesområde (km2) 180000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Det finnes ingen oversikt over antall lokaliteter for Trioza apicalis, men vi antar et forekomstareal pr fylke. Andel i sterkt endret natur settes til 50%, men er usikkert. Arten er først og fremst knyttet til produksjonsarealer, men vil kunne spre seg ut i norsk natur og formere seg der, samt at individene overvintrer på bartrær (som ikke trenger å være "sterkt endret").
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 132 180 220

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble første gang påvist i Asker i 1921 (Tømmerås 1994). Den har spredt seg over til de områder hvor man har kommersiell gulrotdyrking fra Agder og til Nord-Trøndelag. Gulrotsuger mangler foreløpig på Vestlandet, men det er ikke utenkelig at den vil kunne etablere seg der på sikt.


for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 2017 Synes ikke å ha spredd seg de siste 40 år Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er først og fremst et Nordisk skadedyrfenomen på gulrotdyrking. Det er derfor relativt lite informasjon om arten i verden forøvrig.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Trioza apicalis er beskrevet fra Tyskland, og opprinnelig utbredelse er forøvrig ukjent ( Láska 2011). .

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Arten er først og fremst utbredt i Nord- og Mellom-Europa, men har spredt seg nordover med kommerisell gulrotdyrking (Rygg 1977). Arten er påvist østover til Mongolia.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1921 Asker

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B: Bartrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
 0.0-1.9
0.0
T44-C-1 åker
0.0-1.9
0.0
TS-T5_3 nåleverk og reproduktive deler av bartrær
0.0
TS-T4_8 tofrøbladete
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B: Bartrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
 0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Ukjent Ukjent Pågående Arten er trolig importert til Norge som følge av kommerisell gulrotdyrking, men dette er ikke dokumentert.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Spredning Ukjent Ukjent Pågående Arten sprestrolig i Norge som følge av kommerisell gulrotdyrking, men dette er ikke dokumentert.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten er et alvrolig skadedyr i gulrotdyrking.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rygg, Trygve 1977. Biological investigations on the carrot psyllid Trioza apicalis Förster. Meddelelser Norges Landbrukshøgskole 56 (3): 1-20
  • Munyaneza, J.E., Sengoda, V.G., Sundheim, L. & Meadow, R. 2012. First Report of “Candidatus Liberibacter solanacearum” Associated with Psyllid-Affected Carrots in Norway. Plant Disease 96(3): 454
  • Meadow, R., Folkedal Schjøll, A., Kjølberg Knudsen, G., Høgetveit, L.-A. & Tajet, T. 2013. Håndtering av gulrotsuger (Trioza apicalis) i gulrotdyrking. Prosjekt 2011-2013.
  • Meadow, R. 2010. Carrot psyllid, Trioza apicalis - biology and control Bioforsk-rapport 5(151)/2010
  • Láska, P. 2011.. Biology of Trioza apicalis – A Review Plant Protect. Sci. 47(2): 68–77
  • Ellgardt , K. 2008. Morotsbladloppan, Trioza apicalis - En litteraturgenomgång, kvalitativa intervjuer och ett fältförsök Master project in the Horticultural Science Programme. Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU 84 s.
  • Tømmerås, B.Å. (red). 1994. Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62: 1-141.
  • Burckhardt, D. 1985. Taxonomy and host plant relationships of the Trioza apicalis Förster complex (Hemiptera, Homoptera: Triozidae) Ent. scand. 16: 415-432.

Siden siteres som:

Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Gammelmo Ø, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Trioza apicalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/37