Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Alger

Aglaothamnion halliae

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Alger og er marin.

Aglaothamnion halliae er en liten marin rødalge (ca 5 cm) og hører til en gruppe som er taksonomisk vanskelig. Opprinnelig ble artene i denne gruppen plassert i slekten Callithamnion, men senere ble noen av arten skilt ut i slekten Aglaothamnion. Algen ser ut til å være begrenset til småbåthavner/marinaer og vokser på treverk, tauverk, skjell og på større alger (Laminaria, Sargassum).

Arten er funnet fra Nevlunghavn og østover, og er relativt vanlig i de innerste deler av Oslofjorden (Frognerkilen, Sandvika). En kartlegging ble foretatt langs Skagerrak-kysten i 2002-2003 (Bjærke & Rueness 2004), og arten ble registrert på 21 av 43 undersøkte lokaliteter mellom Arendal og Tjörn i Sverige. Det er sannsynlig at arten er oversett i andre områder.

Ut ifra det vi har av kunnskap om arten er det sannsynlig at den sprer seg med fragmenter, kan derfor spres i ballastvann, brønnbåter og lignende

Arten har lite invasjonspotensial da den er relativt beskjeden av vekst og sjeldent forekommende. Arten spres med aseksuelle fragment og har ukjente spredningsrater.

Det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Konklusjon

Rødalgen Aglaothamnion halliae ble første gang observert i Norge i 1980, og er kjent fra Nevlunghavn (Larvik) og østover. Den er relativt vanlig i Oslofjorden. Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen kjente økologiske effekter. Arten er vurdert til lav risiko LO.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det finnes i dag ingen data som kan støtte oppunder median levetid for arten. Vi vurderer det slik at den har etablert seg her og vil fortsette å ha levedyktige bestander.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
Dette er et grovt anslag
Ekspansjonshastighet i m/år
19.94

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M14-2 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er trolig varmekjær og har begrensa utbredelse i Norge i dagens klima, kan bli mer utbredt i høyere temperaturer.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1000 5 10 20 5000 10000 20000
Forekomstareal (km2) 4000 1 5 10 4000 20000 40000
Utbredelsesområde (km2) 6000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Dette er en svært liten og lite påaktet art som sjelden er funnet. Mørketallene er derfor store. Arten er trolig varmekjær og vi anser derfor at artens utbredelse vil være begrenset nordover pga for lave sommertemperaturer.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4000 20000 40000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er funnet fra Nevlunghavn og østover, og er relativt vanlig i de innerste deler av Oslofjorden (Frognerkilen, Sandvika). En kartlegging ble foretatt langs Skagerrak-kysten i 2002-2003 (Bjærke & Rueness 2004), og arten ble registrert på 21 av 43 undersøkte lokaliteter mellom Arendal og Tjörn i Sverige. Det er sannsynlig at arten er oversett i andre områder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1980 1980 Øs
2002 2017 1000
( 1000   *  10) 		4000
( 4000   *  1) 		Ingen registreringer er lagt inn i artskart. Arten er svært liten og vokser som påvekst på andre alger og brygger. Det er derfor vanskelig å vurdere utbredelsesareal. Øs,OsA,Ve,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Utbredelsen av arten er stort sett begrenset til varmtempererte/tropiske områder. Utenom Norge er arten er kun funnet på Helgoland (Tyskland) og fra Vestkysten i Sverige.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
Denne rødalgen er relativt småvokst og unnselig (ca 5 cm) og hører dessuten til en gruppe som er taksonomisk vanskelig. Opprinnelig ble artene i denne gruppen plassert i slekten Callithamnion, men senere ble noen av arten skilt ut i slekten Aglaothamnion. Det betyr at en sikker identifikasjon ofte vil kreve dyrking i laboratoriekultur og/eller DNA sekvensering. Arten ble oppprinnelig beskrevet fra den amerikanske østkysten (typelokalitet:Key West, Florida). I flere amerikanske undersøkelser ble arten feilaktig klassifisert som Calllithamnion byssoides. I Europa ble arten først funnet i Papperhavn på Hvaler i 1980, og krysningsforsøk viste at algen var identisk med isolater fra den amerikanske østkysten (som C. byssoides sensu Edwards), og at den er forskjellig fra europeiske isolater av Callithamnion byssoides. Algen ble derfor beskrevet som en ny art: Aglaothamnion westbrookiae av Rueness & L’Hardy-Halos (1991), men senere ble det vist at A. halliae er et eldre og gyldig synonym. Arten er vidt utbredt på den amerikanske østkysten, og siden det eneste europeiske funn var fra ytre Oslofjord, er det rimelig å anta at det dreier seg om en introdusert art (funn fra Helgoland oppgitt som Callithamnion byssoides i Kornmann & Sahling (1983) er høyst sannsynlig også A. halliae).

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
En kartlegging ble foretatt langs Skagerrak-kysten i 2002-2003 (Bjærke & Rueness 2004), og arten ble registrert på 21 av 43 undersøkte lokaliteter mellom Arendal og Tjörn i Sverige. Algen ser ut til å være begrenset til småbåthavner/marinaer og vokser på treverk, tauverk, skjell og på større alger (Laminaria, Sargassum). Den ble funnet fra Nevlunghavn og østover, og er relativt vanlig i de innerste deler av Oslofjorden (Frognerkilen, Sandvika). Det er ikke registrert nye funn av arten etter 2003, fordi det ikke er gjort noen undersøkelser der man har leitet etter denne.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten har trolig kommet til Norge fra den amerikanske østkysten (Florida).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1980-1989

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M14-2 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M1-8 nokså brakk svært beskyttet fast algebunn
0.0-1.9
0.0
M1-10 nokså brakk beskyttet infralitoral fastbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun historisk
med påvekst på skip Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Kan ha kommet til Helgoland som kulturplante og har kommet ut i naturen med avløpsvann.
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rueness, J. & L'Hardy-Halos, M.-Th. 1991. Aglaothamnion westbrookiae sp.nov. (Rhodophyta) a species previously confused under the name Callithamnion byssoides. Journal of Phycology 27: 649-652
  • Bjærke, M. R. 2004. Molecular and ecological studies on introduced marine macroalgae in Norwegian waters. PhD thesis, University of Oslo
  • Kornmann, P. & Sahling P.-H. 1983. Meeresalgen von Helgoland: Ergänzung. Helgoländer Meeresuntersuchungen 36: 1-65.
  • Bjærke, M.R. & Rueness, J. 2004. Aglaothamnion halliae (Ceramiales, Rhodophyta) in Scandinavian waters: field observations and molecular data suggest a recent introduction. in: Bjærke (2004) 1-19.

Siden siteres som:

Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2018, 5. juni). Aglaothamnion halliae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/33