Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Mytilicola intestinalis

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,2E

Med usikkerhet: HI (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin,parasitt.

Mytilicola intestinalis er en cycloid hoppekreps (copepoda) som lever sitt voskne liv som tarmparasitt i en rekke skjell-arter. Hannen blir ca 4,5 mm og hunnen ca 9 mm lange, er vanligvis rødfarget, og vil følgelig være forholdsvis enkle å oppdage. Arten har frittlevende nauplie- og copepoditt-stadier.

M. intestinalis er en dørstokkart. Næremste forekomst er Sylt i Nord-Tyskland, i Limfjorden i Danmark, og på de britiske øyer (Jensen and Knudsen 2005; Elsner et al. 2011; CABI 2017).

Voksne individer kan ikke bevege seg fra ett vertsindivid til et annet, så lokal smitte skjer trolig i de frittlevende nauplie- eller copepoditt-stadiene. Selv om den har frittlevende nauplie og copepoditt-stadium, synes evnen til spredning være begrenset. CABI (2017). Introduksjoner og lengre transport ser ut til å være knyttet til flytting av skjell infisert med voksne befruktede hunner (CABI 2017).

M. intestinalis har et stort invasjonspotensial. Spredningshistorikken fra utlandet har vist at arten har etablert seg forholdsvis omfattende i områder med mye skjelldyrking (Frankrike, Belgia og Nederland), men forekommer sporadisk i områder med mindre skjelldyrking og mindre gunstige livsbetingelser (Portugal, Tyskland, UK og Danmark; CABI 2017). Det er likevel beskrevet forholdsvis høy prevalens i blåskjell i ikke-eksponerte lokaliteter i danske delen av Vadehavet (Elsner et al., 2011)

M. intestinalis er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Arten har hatt betydelig negativ effekt i områder med mye dyrking av blåskjell (Korringa,1968). I områder hvor det dyrkes andre skjell-arter, forekommer den spredt (Irland) til utbredt (Frankrike), men med få tegn på at den har betydelig negativ effekt (CABI, 2017)

Konklusjon

Mutilicola intestinalis er en dørstokkart som blir vurdert til å ha høy risiko (HI). Den ser først og fremst ut til å angripe blåskjellarter i kultur, og opptrer i størst tettheter i beskyttede lokaliteter (Elnser et al. 2011). I fravær av skjellkultur og blåskjell kan den parasittere andre skjell-arter, men mangler da sin viktigste forutsetning for videre spredning, som er flytting av infiserte skjell.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B1 a,c,
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
500
Usikkerhet
50-1000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
500

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mytilus edulis LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja
Gibbula cineraria LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja
Ostrea edulis NT Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja
Cerastoderma edule LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja
Ruditapes decussatus LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Det kan se ut som artens effekter minker ved spredning nordover fra Middelhavet. Trenden er imidlertid ikke klar, fordi forekomst blant annet påvirkes av tetthet på blåskjellkulturer, CABI (2017)

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten er opprinnelig hjemmehørende i Middelhavet, men har vist stor toleranse for lave temperaturer. Selv om den har frittlevende nauplie og copepoditt-stadium, synes evnen til spredning være begrenset. CABI (2017). Den forekommer "patchy" på de britiske øyer og nord for Nederland. Korringa, (1968), Jensen and Knudsen (2005).Den hypotetiske fordelingen utbredelsen for 2066 er satt til 1 forkomst pr de 8 fylkene fra Østfold til og med Rogaland. Antallet forekomster er lavt fordi arten er ser ut til å være avhengig av import av levende skjell for å kunne introduseres og spres. CABI (2017)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 32 64 128

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

M. intestinalis er en dørstokkart. Næremste forekomst er Sylt i Nord-Tyskland, i Limfjorden i Danmark, og på de britiske øyer (Jensen and Knudsen 2005; Elsner et al. 2011; CABI 2017).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Beskrevet fra Middelhavet i 1905, og 1937. På tross av omfattende spredning av levende kommersielt viktige skjell afra Europa til andre verdensdeler, ser det ikke ut som arten har spredd seg til områder utenfor Middelhavet og den nordvestlige delen av Europa, CABI (2017)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Middelhavet
Arten er beskrevet i Middelhavsblåskjell, Mytilus galloprovicialis i Trieste-bukten i Adriaterhavet rundt 1900-tallet. Steuer (1902). Den ble senere funnet flere steder i Middelhavet og i flere arter, blant annet blåskjell, Mytilus edulis, Cheng, (1967).

Nåværende utbredelse

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet tropisk
Portugal, Spania, Frankrike, Belgia, Nederland, , de britiske øyer, Tyskland og Danmark (Limfjorden) , CABI (2017)

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Dørstokkart. Den forekommer på de britiske øyer og i Danmark, Jensen and Knudsen (2005), CABI (2017), men det er ikke oppdaterte data om forekomst.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten ser ut til å fortrinnsvis spres med flytting av skjell (vertsorganisme). Som adult har den liten evne til å spre seg mellom infiserte vertsindivider, CABI (2017) .
som parasitter på/i dyr Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten ser ut til å fortrinnsvis spres med flytting av skjell (vertsorganisme). Som adult har den liten evne til å spre seg mellom infiserte vertsindivider, CABI (2017) .

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jensen KR, Knudsen J (2005). A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters. Oceanol Hydrobiol Stud 34(1):: 137–162
  • Minchin, D., Duggan, C.B., Holmes, J.M.C. and Neiland S, 1993. Introductions of exotic species associated with Pacific oyster transfers from France to Ireland. International Council for Exploration of the Sea, 11 pp. [ICES Committee Meetings Documents, CM 1993(F:27).]
  • KORRINGA P. 1968. On the ecology and distribution of the parasitic copepod Mytilicola intestinalis Steuer Bijdragen tot de Dierkunde 38: 47-57
  • CABI, (2017) Original text by Susan Bower. 2017. CABI, (2017) Mytilicola intestinalis, Original text by Susan Bower. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. https://www.cabi.org/isc/datasheet/73758 CABI, (2017) Original text by Susan Bower. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. https://www.cabi.org/isc/datasheet/73758
  • Elsner, N.O., Jacobsen, S., Thieltges, D.W. and Reise, K. 2011. Alien parasitic copepods in mussels and oysters of the Wadden Sea Helgoland Marine Research 65, Issue 3: 299-307
  • Meyer, P.F. and Mann, H. 1950. Beiträge zur Epidemiologie und Physiologie des parasitischen Copepoden Mytilicola intestinalis. Arch Fischereiwiss. 2(3/4): 120-134

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Mytilicola intestinalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3363