Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Eutamias sibiricus sibirstripeekorn

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Sibirstripeekornet (Tamias sibiricus) har sin hovedutbredelse i Russland, hvor det nå finnes fra østsiden av Kvitsjøen til Stillehavskysten. Dette er en liten, bakkelevende ekornart som trives i tresatte områder med busker og kratt. Arten er her vurdert som dørstokkart.

Det foreligger ingen kjente funn i Norge.

Det er lite sannsynlig at sibirstripeekornet selv vil spre seg til Norge fra etablerte, innførte bestander i Europa. Det mest sannsynlige scenariet for framtidig forekomst i Norge er rømming fra zoologiske hager eller (ulovlig) privat hold.

Invasjonspotensialet vurderes som begrenset da avstanden til bestandene nede i Europa er betydelig. En relativt nylig etablert bestand på Nordskjælland i Danmark er under spredning, men denne beskrives som "langsom" (Ujvári 2007). Det er uvisst hvordan klimaendringer vil påvirke artens invasjonspotensial i Danmark (Fløjgaard mfl. 2009).

Det er kjent at sibirstripeekorn kan fungere som reservoar for Borrelia, og det er indikasjoner på at de kan være mer utsatt for infeksjon enn stedegne smågnagerarter som klatremus (Pisanu mfl. 2013).

Konklusjon

Sibirstripeekorn (Tamias sibiricus) er etablert flere steder i Europa, men ingen av forekomstene er nær den norske riksgrensa. Spredningen fra disse forekomstområdene er langsom, og det er derfor ikke sannsynlig at arten vil nå Norge gjennom egenspredning de neste 50 årene. Arten er vurdert som "lav risiko" (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
150
Usikkerhet
100
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
150
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Spredningshastigheten er basert på Ujvári (2007). Denne gir ikke noe konkret tall, men ut fra tekstinformasjonen kan det anslås at arten har ekspandert et par kilometer over en periode på rundt 15 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ixodes ricinus Nei Borrelia ssp. 1 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Sibirstripeekornets naturlige utbredelse innbefatter ikke nedbørsrike områder som den norske vestkysten. Det kan anta at det først og fremst vil trives i områder med mer kontinentalt innlandsklima.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 0 0 5
Forekomstareal (km2) 0 0 0 4 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Egenspredning innen 50 år er lite sannsynlig. Det er imidlertid fare for etablering ved rømning etter eventuell import til zoologiske hager eller ulovlig hold av kjæledyr. Slik etablering har etter 1990 funnet sted i Danmark (Ujvári 2007).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

Det foreligger ingen kjente funn i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Innført til flere europeiske land hvor den i dag er etablert (Amori 1999). Det er imidlertid lite informasjon om hvordan bestandene utvikler seg, og de synes foreløpig å være isolert fra hverandre. Det må også nevnes at arten i Russland synes å bre seg naturlig mot vest, og har nådd østbredden av Kvitsjøen og østlige deler av russisk Karelen (Amori 1999). På lengre sikt kan det derfor ikke utelukkes at arten kan innvandre naturlig til Norge.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Sibirstripeekornet finnes fra europeisk Russland (vest til Kvitsjøen) i et belt øst gjennom Asia til Stillehavskysten, på Hokkaido (Japan), nordlige deler av Koreahalvøya og i deler av Kina.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Arten er i Europa etablert med frittlevende bestander i Belgia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sveits og Italia (Amori 1999, Pisanu mfl. 2013). En liten bestand har siden begynnelsen av 1990-tallet også hatt tilhold på Nordskjælland (Danmark) og skal være under langsom spredning møt sørøst (Ujvári 2007). I Italia er den først og fremst å finne i nord, men det skal også være en forekomst nær Roma (Amori 1999), noe som innebærer en klimasone (middelhavsklima) som ikke omfattes av artens naturlige utbredelse.

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Det er ikke kjent funn av sibirstripeekorn i Norge. Det er heller ikke sannsynlig at arten vil kunne spre seg til Norge i løpet av de nærmeste 50 årene, da bestandene ned på Kontinentet ligger langt unna og synes å være små. Den danske forekomsten oppgis å være under "langsom spredning" (ikke nærmere tallfestet). Dersom arten imidlertid skulle rømme fra dyrepark eller (ulovlig) privathold er det sannsynlig at den klimatisk sett vil finne seg til rette.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
kjæledyr (inkl. fra private terrarier/akvarier) Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Amori, G. 1999. Tamias sibiricus (Laxmann, 1769). I: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. Sidene 194-195.
  • Fløjgaard, C., Morueta-Holme, N., Skov, F., Madsen, A.B. & Svenning, J.-C. 2009. Potential 21st century changes to the mammal fauna of Denmark - implications of climate change, land-use, and invasive species. IOP Conf. Series: Earth and Environmental Science 8; doi:10.1088/1755-1315/8/1/012016 (17 sider).
  • Ujvári, M. 2007. Sibirsk jordegern Tamias sibiricus (Laxmann, 1769). I: Baagøe, H.J. & Jensen, T.S. (red.). Dansk Pattedyratlas. Gyldendal, København. Sidene 112-113.
  • Pisanu, B., Obolenskaya, E.V., Baudry, E., Lissovsky, A.A. & Chapuis, J.-L. 2013. Narrow phylogeographic origin of five introduced populations of the Siberian chipmunk Tamias (Eutamias) sibiricus (Laxmann, 1769) (Rodentia: Sciuridae) established in France. Biological Invasions 15: 1201-1207.

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Tamias sibirus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3317