Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Onchocleidus dispar

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Flatormer og er limnisk.

Oncocleidus dispar er en ektoparasitt i gruppen monogener (Monogenea) som lever på gjellene til solabbor (Lepomis gibbosus). Onchocleidus dispar har blitt spredt med sin vert, solabbor i Europa og har blitt påvist i mange av landene hvor solabbor er påvist (Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (se Hockley et al., 2011). Parasitten kom mest sannsynlig til Norge med introdusert fisk som har vært brukt som akvariefisk og senere satt ut i naturen.

Solabbor finnes i flere vann i Asker-området (Akershus) og er også rapportert fra andre steder (Østfold). Det antas at solabbor nå bare er tilstede i to sammenhengende dammer i Akershus (Holmen og Flydal, 2013), men dette er usikkert. Det er heller ikke sikkert at Onchocleidus dispar finnes i alle lokaliteter hvor solabbor er tilstede. Det er ikke kjent at parasitten overlever hos andre fiskearter i norsk fauna.

Parasitten spres med fisken og den videre spredningen av Oncocleidus dispar er avhengig av at infiserte solabbor flyttes og settes ut i nye tjern eller innsjøer. Dette er forbudt, men blir likevel gjort av enkeltpersoner. Det må forventes at spredningshastigheten er nær null, men at spredning kan forekomme.

Parasitten vil leve i Norge så lenge solabbor lever i tjernene. Dersom solabbor utryddes ved kjemiske tiltak (rotenon) fra alle tjern, vil denne gjelleparasitten også bli utryddet i Norge.

Det er ikke kjent at parasitten har økologisk effekt på stedegne arter.

Konklusjon

På grunn av lav antatt økologisk effekt og veldig begrenset utbredelse av verten, er denne parasitten vurdert til å ha lav risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Parasitten vil overleve på verten (solabbor) så lenge denne er tilstede i Norge. Utryddes verten, ved f.eks. rotenonbehandling, vil også parasitten utryddes.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ikke rapportert ny spredning av solabbor og dermed ikke av Onchocleidus dispar siste år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ved høyere temperatur kan utsatt solabbor kunne etablere seg i flere områder. Det er imidlertid avhengig av at fisken blir satt ut i nye steder.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er kun tilstede på sin vert, solabbor, og har sannsynligvis liten effekt også på denne.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 1 2 1 1 2
Forekomstareal (km2) 4 1 2 20 4 8 80
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Hvis tjernene med solabbor ikke rotenonbehandles så vil parasittene sannsynligvis overleve så lenge verten er tilstede. Høyt anslag er satt ut fra høyeste anslag for utbredelsen til solabbor (79 km2) selv om parasitten kun er rapportert fra en lokalitet (Sterud og Jørgensen, 2006).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 80

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Solabbor finnes i flere vann i Asker-området (Akershus) og er også rapportert fra andre steder (Østfold). Det antas at solabbor nå bare er tilstede i to sammenhengende dammer i Akershus (Holmen og Flydal, 2013), men dette er usikkert. Det er heller ikke sikkert at Onchocleidus dispar finnes i alle lokaliteter hvor solabbor er tilstede. Det er ikke kjent at parasitten overlever hos andre fiskearter i norsk fauna.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2004 2004 Asker OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Solabbor er introdusert og utbredt i store deler av Europa (se http://www.iucnredlist.org/details/202555/0) og O. dispar har blitt spredt med solabbor i Europa og har blitt påvist i mange av landene hvor solabbor er påvist (Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (Hockley et al., 2011)

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Er antatt at kjent utbredelse er innenfor den kjente utbredelsen til verten. http://www.iucnredlist.org/details/202555/0

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Onchocleidus dispar har blitt spredt med sin vert, solabbor, Lepomis gibbosus i Europa og har blitt påvist i mange av landene hvor solabbor er påvist (Romania, Italia, Tsjekkia, Slovakia, Frankrike, England og Norge (Hockley et al., 2011)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Infisert solabbor er importert til til Norge som akvariefisk og har blitt satt ut ulovlig i tjern i Norge.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2004

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2005 Asker

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
FS-F4_1 ytre vev hos ferskvannsfisk
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Ukjent 2 - 10 Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent 2 - 10 Opphørt, men kan inntreffe igjen
som parasitter på/i dyr Spredning Ukjent 2 - 10 Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Sterud, E. and Jørgensen, A. 2006. Pumpkinseed Lepomis gibbosus (Linneaus, 1758) (Centrarchidae) and associated parasites introduced to Norway. Aquatic Invations 1, 14: 278-280
  • Hockley, F.A, Williams, C.F., Reading, A.J., Taylor, N.G.H., Cable, J. 2011. Parasite fauna of introduced pumpkinseed fish Lepomis gibbosus: first British record of Onchocleidus dispar (Monogenea) Diseases of Aquatic Organisms 97(1): 65-73
  • Holmen, J. & Flydal, K. 2013. Rødgjellet solabbor i Aske rog Røyken kommuner - En statusrapport om forekomst og vurdering av ytrydningstiltak. Fylkesmannnen i Oslo og Akershus, Rapport 6-2013. 28 s.

Siden siteres som:

Hansen H, Hamnes I, Karlsbakk E, Magnusson C og Ytrehus B (2018, 5. juni). Onchocleidus dispar, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3303