Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Rangia cuneata

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AC,2EG

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AC , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 2EG

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Rangea cuneata er en subtropisk mussling som har sin naturlige utbredelse i Mexico-gulfen (Hopkins & Andrews 1970). . Arten blir ca 3-6 cm og trives på myk sedimentbunn i beskyttede estuarier med lav saltholdighet (0-15 PSU, Swingle and Bland 1974). R. cuneata har stor toleranse i forhold til variasjoner i saltholdighet og tåler helt ned til 0 PSU. Arten er varmekjær og reproduksjon forekommer ved > 15 C (Hopkins 1970), men overlever i områder der temperaturen går ned mot frysepunktet på vinteren. R. cuneata blir vanligvis 4-5 år gammel, men kan bli inntil 15 år. Arten ble for første gang observert i Europa i 2005 (Belgia, Antwerp; Verween mfl. 2006), og er nå etablert i ytterligere 5 land: Russland (Rudinskaya og Gusev 2012), Nederland (Neckheim 2013), Polen ( Warzocha et al., 2016) og Tyskland ( Bock et al 2015; Wiese et al 2016) og England (Willing 2017).

R. cuneata er ikke observert i Norge, men er etablert i flere naboland rundt Nordsjøen, og regnes derfor som dørstokkart for Norge.

Det er usikkert hvordan R. cuneata ble innført til Europa. Mulige spredningsveier er ballastvann (Verween et al 2006), transport av østers (Carlton 1992) eller med sand eller mudder som er festet til konstruksjoner og skip. Arten har pelagiske larver som spres med havstrømmer (Neckheim 2013).

R. cuneata har evne til å raskt kolonisere brakkvannsområder, og utbredelsen av arten har på kort tid ekspandert i Østersjøen (Janas mfl. 2014 ,Warzocha et al., 2016). Arten har kolonisert estuarier i England, som ligger i samme klimatiske sone som sør-Norge. Det forventes at arten vil kolonisere brakkvannsområder langs kysten i sør-Norge, særlig med tanke på høyere temperaturer på grunn av klimaendringer. Imidlertid vil spredningen sannsynligvis være begrenset på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre. Arten er derfor vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial.

R. cuneata danner tette populasjoner, og er tallmessig den dominerende arten i koloniserte områder av Østersjøen og England (Willing 2017). I Østersjøen har tette forekomster av tomme skall og levende individer av arten ført til modifisering av sedimentene, med økt andel av fast substrat. Dette kan fremme settling av andre fremmede arter f.eks sebramussling Dreissena polymorpha (Warzocha m.fl. 2016). Det finnes imidlertid ikke rapporter om at arten fører til reduksjon av stedegne arter. R. cuneata vurderes derfor å ha en liten økologisk effekt.

Konklusjon

R. cuneata er en subtropisk mussling som hører naturlig hjemme i Mexicogulfen. Arten ble for første gang observert i Europa i 2006, og har på få år kolonisert brakkvannsmiljøer i en rekke Europeiske land. Arten ble risikovurdert i England i 2016, i henhold til "Rapid Risk Assessment", og ble vurdert til kategorien "major ecological impact" (Willing 2017). I Norge forventes arten å kunne kolonisere beskyttede brakkvannsmiljøer, men spredningen vil sannsynligvis være begrenset og det finnes ikke rapporter om at arten fører til fortrengning av stedegne arter. Basert på artens moderate invasjonspotensiale og liten økologisk effekt vurderes arten til "Lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Antall registrerte lokaliteter i Europa har økt siden første observasjon i 2005. Arten viser ingen nedgang, men ekspanderer i Østersjøen.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Spredningen vil sannsynligvis være begrenset på grunn av at brakkvannsmiljøene er små og isolerte fra hverandre. Arten er derfor vurdert til å ha et moderat spredningshastighet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%       ⇓

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M4 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M4-23 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M4-23 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Rangia cuneata er en subtropisk art. Gyting foregår ved temperaturer >15 grader. Arten trives best i brakkvannsområder (0-15 PSU). Stigende temperatur og økt ferskvannsavrenning som følge av klimaendringer vil øke artens evne til spredning og kolonisering.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten er varmekjær (subtropisk) og forekommmer i brakkvannsområder (0-15 PSU, Swingle and Bland 1974) og gyter ved temperaturer > 15 C (Hopkins 1970). Ved en temperaturøkning på 2-3 grader kan arten etablere seg i enkelte beskyttede estuarier og poller i sørNorge.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50 100 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

R. cuneata er ikke observert i Norge, men er etablert i flere naboland rundt Nordsjøen, og regnes derfor som dørstokkart for Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten hører naturlig hjemme i Mexicogulfen (Hopkins & Andrews 1970). Etter 1960 ble det observert en kraftig spredning av arten langs Amerikas vestkyst helt nord til Hudson River, New York i 1988 (Carlton 1992). I Europa er arten etablert i minst fem ulike land: Første observasjon av arten i Europa var i Belgia, Antwerp 2005 ( Verween mfl. 2006), men man antar at populasjonen har vært tilstede på lokaliteten siden 2000 (Kerckhof et al 2007). Arten ble observert i Østersjøen, Kaliningrad, Russland i 2010 ( Rudinskaya og Gusev 2012), Polen i 2011 (Vistula Lagoon, Østersjøen; ( Warzocha et al., 2016) og Nederland i 2013 ( Neckheim 2013). Etter etablering har arten på få år kolonisert Vistula Lagoon ( Janas mfl. 2014 ,Warzocha et al., 2016) og viser spredning i Østersjøen (NOBANIS. Available from http://www.NOBANIS.org. Date of access: 21/09/2017). I Tyskland ble arten funnet i 2013 ved Kiel-kanalen 2013 ( Bock et al 2015), og Luebeck i 2015 (Wiese et al 2016).I 2015 ble arten funnet ved to lokaliteter i England (River Witham, Lincolnshire; (Willing 2017), men man antar at arten har vært til stede på lokaliteten i minst 6 år.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet tropisk
Mexicogulfen (Hopkins & Andrews 1970)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
I Europa: England, Belgia, Nederland, Tyskland, Polen, Rusland (sørøstlige Østersjøen)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Ikke observert i Norge

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Annen tilstandsendring
2.0-4.9
M4-23 brakk eufotisk litt og temmelig finmaterialrik bunn med temmelig liten til intermediær erosjonsmotstand
10.0-19.9
  • Enkeltarts-sammensetning
5.0-9.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Larvene kan spres med havstrømmer

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Verween A, Kerckhof F., Vincx M. & Degraer S. . 2006. First European record of the invasive brackish water clam Rangia cuneata (GB Sowerby I, 1831) (Mollusca: Bivalvia) . Aquatic Invasions. ( 1 (4):: 198-203
  • Rudinskaya L.V. & Gusev A.A. 2012.. Invasion of the North American wedge clam Rangia cuneata (GB Sowerby I, 1831) (Bivalvia: Mactridae) in the Vistula Lagoon of the Baltic Sea.. . Russian Journal of Biological Invasions. 3:: 220-229
  • Warzocha, J, Szymanek, L, Witalis, B & Wadzinowski, T. 2016.. The first report on the establishment and spread of the alien clam Rangia cuneata (Mactridae) in the Polish part of the Vistula lagoon (southern Baltic). – Oceanologia. 58:: 54-58.
  • Janus U, Kendzierska, Dabrowska AH & Dziubinska 2014. Non-indigenous bivalve – the Atlantc rangia Rangia cuneata – in the Wisla Smiala River (coastal waters of the Gulf of Gdansk, the southern Baltic Sea). Oceanological and Hydrobiological Studies 43 (4):: 427 – 430.
  • Hopkins SH 1970. Studies on brackish water clams of the genus Rangia in Texas. Proceedings National Shellfish Association. 60:: 5 – 6.
  • Swingle HA & Bland DG 1974. Distribution of the estuarine clam Rangia cuneata in coastal waters of Alabama. Alabama Coastal Resources Bulletin. 10;: 9 - 16
  • Willing, M.J. 2017. Rapid Risk Assessment of: Rangia cuneata (Gulf Wedge Clam).Draft 2 (2016) GB Non-native Species Rapid Risk Assessment (NRRA)
  • Carlton JT 1992. Introduced marine and estuarine mollusks of North America: an end of 20th century perspective. Journal of Shellfish Research 11:: 489 – 505.
  • Kerckhof, Francis, Jan Haelters and Stephan Gollasch 2007. Alien species in the marine and brackish ecosystem: the situation in Belgian waters Aquatic Invasions Volume 2, Issue 3: 243-257
  • Bock, ., Lieberum, C, Schütt, R & Wiese, V. 2015.. Erstfund der Brackwassermuschel Rangia cuneata in Deutschland (Bivalvia: Mactridae). – Schriften zur Malakozoologie, 28:: 13-16
  • Wiese, L., Niehus, O., Faass, B. & Wiese, V. 2016.. Ein weiteres Vorkommen von Rangia cuneata in Deutschland (Bivalvia: Mactridae). Schriften zur Malakozoologie, r. 29:: 53-60
  • Neckheim CM 2013. Verspreding van de Brackwaterstrandschelp Rangia cuneata (Sowerby 1831) in Nederland. Spirula 391:: 37 – 38.

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Rangia cuneata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 21. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3291