Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Drosophila suzukii flekkvingefruktflue

Fremmed art som har dokumentert effekt uten etablering. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk.

Flekkvingefruktflue, Drosophila suzukii, er en alvorlig skadegjører i bær og steinfrukt som har spredt seg særlig i Europa og Nord-Amerika.

Drosophila suzukii ble registrert i Norge i 2016 ved hjelp av feller (Drosal Pro og Drosalure) hengt opp i kystnære områder i følgende fylker: Akershus, Vestfold, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark (Trandem et al. 2016). Innsamlingen ble utført som en del av VIPS-prosjektet til Norsk Institutt for bioøkonomi og Norsk Landbruksrådgiving. Det ble funnet hundretalls individer i Aust- og Vest-Agder, mens bare noen få individer ble registrert i de andre fylkene. Arten har ikke blitt regisrert etter januar 2017 og dermed forventes det at ingen av populasjonene overlevde vinteren (Trandem, T. upubliserte data).

Flekkvingefruktflue sprer seg først og fremst med importerte bær.

Flekkvingefruktflue har spredt seg raskt til store deler av verden inkludert Europa. Den har spredt seg raskt fra 2008 fra sør-Europa til de sentrale deler av Europa og har nå etablert seg så langt nord som Storbrittania og Tyskland.

Arten har særlig store negative konsekvenser bærproduksjon (Bolda et al. 2010), men også ville bær som bringebær og bjørnebær vil bli påvirket.

Konklusjon

Flekkvingefruktflue har blitt registrert i Norge, men ser ikke ut til å overleve vinteren. Arten kan derimot potensielt etablere seg her til lands i fremtiden og vil i så fall få negative konsekvenser for kommersiell bærproduksjon og ville bær. Arten er vurdert til "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kvalifisert gjetning.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
Kvalifisert gjetning.
Ekspansjonshastighet i m/år
113.25

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Siden arten har etablert seg lenger sør i Europa så kan man forvente at et varmere klima kan resultere i at flekkvingefruktflue vil etablere seg i Norge. Så langt ser det ikke ut til at arten klarer å overvintre i Norge, men med høyere vintertemperaturer så er det mulig at arten kan få fotfeste ihvertfall langs kysten av Sør-Norge.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil kunne etablere seg i de varmere og kystnære strøkene i Sør-Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 25 1 25 1000 25 625 25000
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er sannsynlig at arten kan etablere seg i Sør-Norge i fremtiden gitt et varmere klima.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 625 5000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Drosophila suzukii ble registrert i Norge i 2016 ved hjelp av feller (Drosal Pro og Drosalure) hengt opp i kystnære områder i følgende fylker: Akershus, Vestfold, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark (Trandem et al. 2016). Innsamlingen ble utført som en del av VIPS-prosjektet til Norsk Institutt for bioøkonomi og Norsk Landbruksrådgiving. Det ble funnet hundretalls individer i Aust- og Vest-Agder, mens bare noen få individer ble registrert i de andre fylkene. Arten har ikke blitt regisrert etter januar 2017 og dermed forventes det at ingen av populasjonene overlevde vinteren (Trandem, T. upubliserte data).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1950 2017 25
( 25   *  1)
OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten som opprinnelig kommer i fra østlige deler av Asia har spredt seg til andre deler av Asia, Sør- og Nord-Amerika samt Europa siden 2008. I Europa ble flekkvingefruktflue først registrert i Italia og Spania i 2008 og videre til de sentrale og østlige deler av Europa rundt 2010. I Storbrittania ble arten registrert fra 2012 og i Sverige i 2014.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Tropisk -
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2010-

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2016 Aust-Agder
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med organisk emballasje Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent Arten er blindpassasjer på importerte bær
av mat Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent Kommer med importerte bær

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Alvorlig skadegjører i bærvekster
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Trandem, N., Westrum, K. & Eklo, T.S. 2016. Flekkvingefruktflue på innmarsj i Norge - en første, foreløpig rapport. Norsk Frukt og Bær 19: 32
  • Bolda, M., Goodhue, R.E. & Zalom, F.G. 2010. Spotted wing Drosophila: potential economic impact of a newly established pest. Agricultural and Resource Economics 13: 5-8

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Drosophila suzukii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3222