Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Rhithropanopeus harrisii

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Rhithropanopeus harrisi er en liten krabbe som lever i brakkvann og også kan klare seg i kortere perioder i ferskvann. Arten er naturlig hjemmehørende i brakkvannsområder og estuarier på østkysten av Nord-Amerika på strekningen fra Canada til Mexicogulfen. Den tidlige utbredelseshistorikken for Rhithropanopeus harrisii er uklar. I europeiske farvann ble krabben først funnet i Zuiderzee i Nederland i 1874 og da beskrevet som en hjemmehørende art under navnet Pilumnus tridentatus. Først i 1949 ble synonymien klarlagt. I mellomtiden var krabben påvist i Kielkanalen i Tyskland (1936) og østersjøkysten av Tyskland (1948). Senere har krabben spredd seg til en rekke tyske elveestuarier, Polen og sydøstkysten av Danmark, samt sydover i Europa (Frankrike 1955, Spania 1990) (Jensen 2010). I senere år har R. harrisii spredd seg nordover i Østersjøen til Finland hvor den først ble påvist i 2009, men nå er kjent fra et stort antall lokaliteter (Fowler et al. 2013). Nylig er krabben også funnet i Sverige ved Oxelösund (2014) (Nellbring 2014).

Arten er en dørstokkart for Norge.

Mest sannsynlig har R. harrisii blitt spredd omkring i verden med ballastvann i skip i internasjonal trafikk. I områder hvor krabben er etablert, har den vist stor evne til videre spredning, mest trolig ved drift av larver som lever fritt i vannmassene.

Rhithropanopeus harrisii har vid toleranse for temperatur og vil potensielt kunne etablere seg over store deler av Norge. Det er her vurdert som mest sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder på Østlandet og Sørlandet, som ligger nærmest dagens utbredelsesområde. Innenfor dette området er det anslagsvis mellom 10 og 50 brakkvannssystemer hvor arten vil kunne finne levevilkår. Den vil kunne overføres med skipstrafikk og også spres ved larvedrift.

Rhithropanopeus harrisi er en predator på små invertebrater som for eksempel amfipoder, flerbørstemark og skjell. Selv kan krabben bli spist av fisk. Det er lite kjent i hvilken grad krabben kan påvirke økosystemenes sammensetning og funksjoner, men det er antatt at den ved predasjon på stedlige arter vil påvirke systemfunksjoner (Jensen 2010). I svært artsfattige brakkvannssystemer som i Østersjøen, hvor det ikke finnes andre arter av krabber, er det antatt at økosystemendringene kan bli tydelige (Ezhova et al. 2005, Jensen 2010, Fowler et al. 2013).

Konklusjon

Rhithropanopeus harrisi vurderes til kategorien høy risiko (HI). Det er stort invasjonspotensiale kombinert med at krabben forventes å ha moderate effekter på stedegne arter i norske brakkvannsmiljøer som er utslagsgivende for klassifiseringen. I særlig artsfattige brakkvannssystemer i Østersjøen er det påvist effekter som antas å være sterkere enn hva som kan forventes i norske farvann.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er knyttet til brakkvannssystemer og må forventes å få en fragmentert utbredelse ved etablering i Norge. Det er ikke sannsynlig at arten vil ha tilbakegang eller ekstreme fluktuasjoner der den etablerer seg. Den blir derfor vurdert som livskraftig etter kriteriene for rødlisting.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
2400
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
2400
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det er beregnet en spredningshastighet basert på første observasjon i Europa (Zuiderzee i Nederland) til ulike land i nord-Europa (Tyskland, Danmark, Polen, Finland). Verdiene ligger i intervallet 8-10 km per år, med en middelverdi på 8,9 km. Ved å omgjøre dette til forekomstareal langs en kystlinje, vil det tilsvare 4,5 forekomstruter (á 2 x 2 km) = 18 km2 per år. Fra dette kan det beregnes en ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 2400 m per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M4-26 Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
M4-25 Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er en brakkvannsart som kan klare seg ved svært lave saltholdigheter. Den kan også leve periodevis i ferskvann (Jensen 2010; Fowler et al. 2013).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Rhithropanopeus harrisii er en art som har vært lenge tilstede i brakkvannssystemer på kontinentet og som i senere år har vært i spredning i Østersjøen. Arten har vid toleranse for temperatur og vil potensielt kunne etablere seg over store deler av Norge. Det er her vurdert som mest sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder på Østlandet og Sørlandet, som ligger nærmest dagens utbredelsesområde. Innenfor dette området er det anslagsvis mellom 10 og 50 brakkvannssystemer hvor arten vil kunne finne levevilkår. Den vil kunne overføres med skipstrafikk og også spres ved larvedrift.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 100 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er en dørstokkart for Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Den tidlige utbredelseshistorikken for Rhithropanopeus harrisii er uklar. Den ble i europeiske farvann først funnet i Zuiderzee i Nederland i 1874 og da beskrevet som en hjemmehørende art under navnet Pilumnus tridentatus. Først i 1949 ble synonymien klarlagt. I mellomtiden var krabben påvist i Kielkanalen i Tyskland (1936) og østersjøkysten av Tyskland (1948). Etter det har den spredd seg til en rekke tyske elveestuarier, Polen og sydøstkysten av Danmark, samt sydover i Europa (Frankrike 1955, Spania 1990) (Jensen 2010). I senere år har R. harrisii spred seg nordover i Østersjøen til Finland hvor den først ble påvist i 2009, men nå er kjent fra et stort antall lokaliteter (Fowler et al. 2013). Nylig er krabben også funnet i Sverige ved Oxelösund (2014) (Nellbring 2014).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
Arten er naturlig hjemmehørende i brakkvannsområder og estuarier på østkysten av Nord-Amerika på strekningen fra Canada til Mexicogulfen.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Stillehavet nordlig

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4-26 brakk eufotisk litt og temmelig finmaterialrik bunn med temmelig stor erosjonsmotstand
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M4-25 brakk eufotisk uten finmateriale og finmaterialfattig bunn med intermediær til stor erosjonsmotstand
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Krabben har pelagiske larver som kan overføres med ballastvann. Det er også mulig at adulte individer kan overføres med ballastvann.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten har vist stor evne til å utvide sitt utbredelsesområde i de områdene av Europa hvor den har blitt etablert. I Østersjøen er det antatt at egenspredning kan være viktig sammen med transport i ballastvann (Fowler et al. 2013). Dersom arten etablerer seg i områdene ved Kattegat, kan det enkelt spre seg videre til Norge.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Krabben kan angripe og spise på fisk som står i garn og ruser. Dette kan medføre betydelig økonomisk tap for fiskere
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nellbring, S. 2014. Rhithropanopeus harrisii (Vitfingrad brackvattenskrabba). Faktablad, Havs- och vattenmyndigheten. www.havochvatten.se/frammandearter: 7 sider
  • Jensen, K.R. 2010. NOBANIS - Marine invasive species in Nordic waters, Fact Sheet - Rhithropanopeus harrisii. www.nobanis.org. 5 sider
  • Fowler, A.E., Forsström, T., von Numers, M. & Vesakoski, O. 2013. The North American mud crab Rhithropanopeus harrisii (Gould, 1841) in newly colonized Northern Baltic Sea: distribution and ecology. Aquatic Invasions 8(1): 89-96
  • Ezhova, E., Zmudzinski, L., Maciejewska, K. 2005. Long-term trends in the macrozoobenthos of the Vistula Lagoon, southeastern Baltic Sea. Species composition and biomass distribution. Bulletin of the Sea Fisheries Institute 1 (164): 55-73
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Rhithropanopeus harrisii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 2. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3218