Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | [42] | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 2E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.
Rhithropanopeus harrisi er en liten krabbe som lever i brakkvann og også kan klare seg i kortere perioder i ferskvann. Arten er naturlig hjemmehørende i brakkvannsområder og estuarier på østkysten av Nord-Amerika på strekningen fra Canada til Mexicogulfen. Den tidlige utbredelseshistorikken for Rhithropanopeus harrisii er uklar. I europeiske farvann ble krabben først funnet i Zuiderzee i Nederland i 1874 og da beskrevet som en hjemmehørende art under navnet Pilumnus tridentatus. Først i 1949 ble synonymien klarlagt. I mellomtiden var krabben påvist i Kielkanalen i Tyskland (1936) og østersjøkysten av Tyskland (1948). Senere har krabben spredd seg til en rekke tyske elveestuarier, Polen og sydøstkysten av Danmark, samt sydover i Europa (Frankrike 1955, Spania 1990) (Jensen 2010). I senere år har R. harrisii spredd seg nordover i Østersjøen til Finland hvor den først ble påvist i 2009, men nå er kjent fra et stort antall lokaliteter (Fowler et al. 2013). Nylig er krabben også funnet i Sverige ved Oxelösund (2014) (Nellbring 2014).
Arten er en dørstokkart for Norge.
Mest sannsynlig har R. harrisii blitt spredd omkring i verden med ballastvann i skip i internasjonal trafikk. I områder hvor krabben er etablert, har den vist stor evne til videre spredning, mest trolig ved drift av larver som lever fritt i vannmassene.
Rhithropanopeus harrisii har vid toleranse for temperatur og vil potensielt kunne etablere seg over store deler av Norge. Det er her vurdert som mest sannsynlig at arten vil kunne etablere seg i brakkvannsområder på Østlandet og Sørlandet, som ligger nærmest dagens utbredelsesområde. Innenfor dette området er det anslagsvis mellom 10 og 50 brakkvannssystemer hvor arten vil kunne finne levevilkår. Den vil kunne overføres med skipstrafikk og også spres ved larvedrift.
Rhithropanopeus harrisi er en predator på små invertebrater som for eksempel amfipoder, flerbørstemark og skjell. Selv kan krabben bli spist av fisk. Det er lite kjent i hvilken grad krabben kan påvirke økosystemenes sammensetning og funksjoner, men det er antatt at den ved predasjon på stedlige arter vil påvirke systemfunksjoner (Jensen 2010). I svært artsfattige brakkvannssystemer som i Østersjøen, hvor det ikke finnes andre arter av krabber, er det antatt at økosystemendringene kan bli tydelige (Ezhova et al. 2005, Jensen 2010, Fowler et al. 2013).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M4-26 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja | ||
M4-25 | Nei | Moderat | Nei | Predasjon | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 40 | 100 | 200 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M4-26 | brakk eufotisk litt og temmelig finmaterialrik bunn med temmelig stor erosjonsmotstand |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
M4-25 | brakk eufotisk uten finmateriale og finmaterialfattig bunn med intermediær til stor erosjonsmotstand |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med ballastvann/sand | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Krabben har pelagiske larver som kan overføres med ballastvann. Det er også mulig at adulte individer kan overføres med ballastvann. |
egenspredning | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Arten har vist stor evne til å utvide sitt utbredelsesområde i de områdene av Europa hvor den har blitt etablert. I Østersjøen er det antatt at egenspredning kan være viktig sammen med transport i ballastvann (Fowler et al. 2013). Dersom arten etablerer seg i områdene ved Kattegat, kan det enkelt spre seg videre til Norge. |
Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Rhithropanopeus harrisii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 2. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3218