Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Tsuga mertensiana

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fjellhemlokk Tsuga mertensiana er et av de viktige trærne i fjellskogen i vestlige Nord-Amerika, fra Sør-Alaska sør til Midt-California. Den blir stor, normalt 20-40 m, og setter mengder med kongler med små, vindspredte frø. Den er eminent hardfør, spesielt i kyststrøk, og kan allerede finnes flere steder i Norge, uten at vi har opplysninger om det.

Arten er foreløpig bare dokumentert som formerende med frøplanter under plantete trær i parken ved NMBU, Ak Ås, etter 2000. Den har vært plantet i forsøksfelter, oppgitt til Bergensområdet og Hirkjølen i Op Ringebu, siden før 1960 (se Nedkvitne & Wendelbo 1959, 1963), og har trolig frøformering og spredning i naturen i hvert fall i disse områdene allerede.

Arten er innført, både som prydplante og i forstlige arboret (bl.a. i No Saltdal) og forstlige forsøksplantninger (Vestlandet, Op Ringebu).

Invasjonspotensialet er lite, med begrenset median levetid og låg ekspansjonshastighet. Dersom arten blir dyrket i de klimatisk egnete delene av Norge (kyststrøk med mye topografi), har den potensial for omfattende etablering, men det vil ta tid på grunn av generasjonslengden.

Arten kan få en liten økologisk effekt ved fortrengning dersom den etablerer seg i fjellskogen. Denne arten er et bartre som lett kan slå til i subalpine og nordboreale bjørkeskoger, dersom den får sjansen. Det er stort behov for at noen befarer forsøksfelter for denne arten og deres omgivelser.

Konklusjon

Fjellhemlokk vurderes som en dørstokkart og til ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko i framtida, på grunn av den mulige økologiske effekten. Kunnskapen om arten i norsk natur er svært mangelfull. Dette er en art som bør følges med, ikke minst ut fra hvor ekspansiv dens slektning vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla er i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ingen forekomst er kjent i norsk natur foreløpig. Anslått forekomstareal om 50 år er 16 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
45
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
45
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastigheten er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

De eneste plantene vi har eksakte opplysninger om, er planter på NMBUs forsøksarealer (Ak Ås), der noen få frøplanter er funnet på åpen jord og grus (P.A. Pedersen pers. medd.). Det er merkelig at så lite er kjent, og vi frykter at arten kan ha blitt oversett av botanikere. Dette er en eminent hardfør art, spesielt i kyststrøk, og kan være dyrket og spredt mye mer enn vi kjenner til. Nedkvitne & Wendelbo (1959, 1963) opplyser om forsøksfelter i Bergensområdet og på Hirkjølen i Op Ringebu. Vi antyder noe indre deler av Østlandet, Trøndelag og Nordland som potensielt utbredelsesområde, men anslår bare noen få forekomster inntil mer informasjon foreligger.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 16 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er foreløpig bare dokumentert som formerende med frøplanter under plantete trær i parken ved NMBU, Ak Ås, etter 2000. Den har vært plantet i forsøksfelter, oppgitt til Bergensområdet og Hirkjølen i Op Ringebu, siden før 1960 (se Nedkvitne & Wendelbo 1959, 1963), og har trolig frøformering og spredning i naturen i hvert fall i disse områdene allerede.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: kystfjella fra Sør-Alaska (Kenai Peninsula) sør til fjellområder i midtre California.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kjent innført som hageplante, men er også blitt plantet i forsøksfelter. Opprinnelsen til innførte planter er ikke opplyst, men mest trolig fra naturlig utbredelsesområde i Nord-Amerika.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - før 2017

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) før 1960 Bergensområdet og Op Ringebu: Hirkjølen (Nedkvitne & Wendelbo 1959, 1963). før 2017 Ak Ås: NMBU
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Uvisst om arten er eller har vært forsøkt forstlig, bortsett fra i forsøksfelter.
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
fra skogbruk Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 30

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. 1959. Bartrærne i noen parker i og ved Bergen. Tidsskrift for Skogbruket 67: 89-99.
  • Nedkvitne, K. & Wendelboe, P. 1963. Vestamerikansk Hemlock. Norsk Skogbruk 9/1963: 285

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Tsuga mertensiana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3125