Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Centrolabrus exoletus gressgylt

Regionalt fremmed art. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2I

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2I

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er marin.

Gressgylt er regionalt fremmed. Det er en leppefisk som lever i algebeltet langs kysten og ned til ca 25 m. Føden består av små krepsdyr og andre virvelløse dyr. Hannen vokter eggene i et reir. Den har sitt naturlige utbredelsesområde fra Portugal til midt-Norge. Begrenset naturlig forflytting (migrasjon) og liten spredning av yngel gjør at gressgylta er oppdelt i mange små lokale bestander. Gressgylta blir maksimalt 13-14 cm og ca 8 år gammel, og den blir kjønnsmoden som 1-2 åring (Sayer et al. 1996; Costello 1991). Gjennomsnittsalder av den kjønnsmodne bestanden er ca. 3 år (Kim Halvorsen, HI, pers.com).

Gressgylta er mindre tallrik langs norskekysten enn de andre leppefiskartene (bortsett fra brungylt), men lokalt varierer det mye mellom fangststeder. Naturlig nordgrense er i følge Pethon (2005) oppgitt å være ved Ålesund/Molde, eller Smøla (63.3N) (artsobservasjoner.no). Havforskningsinstituttets eget garn-ruse tokt (2015 og 2017) langs kysten nord til Vestfjorden har registrert gressgylt nord til N 64 50.3' (Vikna), men man kan ikke utelukke at nordligste funn kan være rømte eksemplarer fra utsatt gressgylt i oppdrettsanlegg. Utbredelse i nord er ukjent, men sjanse for utvidet utbredelse nordover har økt ifm transport og bruk av gressgylt i oppdrettsanlegg.

Spredning av gressgylt fra akvakultur er høyst sannsynlig (Jansson et al. 2017, Faust mfl. 2018), dvs det er trolig at gressgylt har rømt fra anlegg i Nordland. Derifra kan egenspredning skje videre.

Invasjonspotensialet til gressgylt er moderat. Faktoren som har størst betydning for invasjonspotensiale og ekspansjonshastighet nordover langs kysten er transport av gressgylt til nye områder, og dette lar seg vanskelig beregne. Det er grunn til å tro at gressgylta ble transportert til Nordland etter ca 2007, men vi har pt ingen funn av gressgylt i Nordland i vill natur som viser at arten har etablert seg her. Det er derfor vanskelig å estimere ekspansjonshastighet i området der arten er regionalt fremmed. Havforskningsinstituttets to-årlige ruse-tokt vil kunne fange dette opp i fremtiden.

Bergnebb, berggylt og blåstål/rødnebb er de eneste naturlig forekommende leppefiskene i Nordland, og derfor de mest sannsynlige artene som kan oppleve konkurranse om habitat og mat. I nærmeste fremtid anses dog denne effekten å være/bli svært svak eller fraværende. Overføring av genetisk materiale vil trolig bare skje innen samme art. Gressgylt er sannsynlig bærer av betanodavirus, og kan dermed overføre smitte til annen fisk som tidligere ikke har vært utsatt for slik smitte i Nordland. Betanodavirus hos leppefisk er pt ikke testet i forhold til laks. En virusslektning hos kveite kan smitte laks ved injeksjon, men ikke smitte ved kohabitering - så derfor neppe smittefare mellom leppefisk og laks (Egil Karlsbakk, UiB, pers. com.). Den økologiske effekten til gressgylt vurderes som liten.

Konklusjon

Transport og bruk av gressgylt i oppdrettsanlegg i Nordland gjør gressgylt til en regionalt fremmed art i dette fylket. Det er pt ikke registrert bruk av gressgylt i oppdrettsanlegg lenger nord. Egenspredning videre nordover avhenger av temperaturøkning, men anses som liten i nærmeste fremtid. Gressgylt er sannsynlig bærer av betanodavirus, og kan dermed overføre smitte til annen fisk som tidligere ikke har vært utsatt for slik smitte i Nordland. Gressgylt havner i kategorien lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Aldersdata fra tokt og fiskeri.Strandnotserie på Sørlandet og fangstrater i leppefisk fisket langs kysten fra Hvaler til Flatanger.Fiskes hardt. Vi kjenner ikke overlevelsen i nye områder.(Rødlistevurdering fra 2015, nedgang 15%.)
Gjeldende rødlistekriterium
A2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Usikkerhet
50
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Halvorsen et al. (2016) og Villegas-Rios et al. (2013)

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ctenolabrus rupestris LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Ja Nei
Labrus bergylta LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Ja Nei
Labrus mixtus LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Ja Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
H1-5 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Ja Nei
M1 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Ja Nei
H2 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Ja Nei
LI MS-M5_2 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Ja Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Gadus morhua Nei Betanodavirus 3 Nei Nei Nei Antatt Ja
Hippoglossus hippoglossus Nei Betanodavirus 3 Nei Nei Nei Antatt Ja
Scophthalmus maximus Nei Betanodavirus 3 Nei Nei Nei Antatt Ja

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Artens invasjonspotensial og økologiske effekt vil nok være påvirket av klimaendringer. Klimaeffekter vil ha betydning for evt. utbredelse videre nordover langs Norskekysten, men ukjent hvordan og i hvor stor grad.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil nok være begrensa til visse klimasoner, ukjent hvordan, men klimaeffekter vil ha betydning for evt. utbredelse videre nordover langs Norskekysten.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i vurderingsområdet

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 1 10000 30000 50000 10000 30000 50000
Utbredelsesområde (km2) 30000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Areal beregnet med Fiskeridirektoratets kartverktøy. Potensiell utbredelse er også vurdert ift artens temperaturtoleranse.Det er dokumentert transportert gressgylt til områder nord for naturlig utbredelse. Dersom vi bruker fylker som minste geografiske oppløsning, så vil det si Nordland fylke. Det er dokumentert rømming av leppefisk fra oppdrettsanlegg (Jansson et al. 2017, Faust et al. 2018), og da antaes det at det også har rømt gressgylt fra oppdrettsanlegg i Nordland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20000 50000 60000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gressgylta er mindre tallrik langs norskekysten enn de andre leppefiskartene (bortsett fra brungylt), men lokalt varierer det mye mellom fangststeder. Naturlig nordgrense er i følge Pethon (2005) oppgitt å være ved Ålesund/Molde, eller Smøla (63.3N) (artsobservasjoner.no). Havforskningsinstituttets eget garn-ruse tokt (2015 og 2017) langs kysten nord til Vestfjorden har registrert gressgylt nord til N 64 50.3' (Vikna), men man kan ikke utelukke at nordligste funn kan være rømte eksemplarer fra utsatt gressgylt i oppdrettsanlegg. Utbredelse i nord er ukjent, men sjanse for utvidet utbredelse nordover har økt ifm transport og bruk av gressgylt i oppdrettsanlegg.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Utbredelse i Europa, fra Norge og sørover til Portugal. Kunnskap om spredning ukjent.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
Opprinnelig utbredelse er fra Portugal til Norge, med naturlig nordgrense ca. ved Ålesund/Molde (Pethon 2005) eller Smøla (63.3N) (artsobservasjoner.no). Havforskningsinstituttets eget garn-ruse tokt (2015 og 2017) langs kysten nord til Vestfjorden har registrert gressgylt nord til N 64 50.3' (Vikna). Man kan ikke utelukke at nordligste funn kan være rømte eksemplarer fra utsatt gressgylt i oppdrettsanlegg.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
Arten finnes naturlig langs Norskekysten nord til og med Nord-Trøndelag (Vikna). Den er transportert til oppdrettsanlegg i Nordland, og blir dermed en regionalt fremmed art i Nordland fylke når den rømmer.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Fra Norge
  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Transport av leppefisk foregår både fra Sør-Norge og vestkysten (Bohuslän) i Sverige til akvakulturanlegg i Nord-Norge.

Første observasjon i Norge

Første observasjon utenfor naturlig utbredelsesområde - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2007 Nordland 2007 Nordland
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1-5 epipelagiale kystvannmasser
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
MS-M5_2 brunalger
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til akvakultur (inkl. fiskedammer) Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående til lakselusbekjempelse

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra akvakultur (inkl. dammer) Spredning Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Positiv for lakseoppdrett
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
  • Skadedyrregulering- og biologisk kontroll
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Negativ hvis for mange fiskes opp og flyttes

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. 5. reviderte utgave.
  • Anon. 2017.. Institute of Marine Research - unpublished survey data.
  • Korsnes, K., Karlsbakk, E., Skår, C.K., Sælemyr, L., Nylund, A., Kvamme, B.O., Mortensen, S. 2017. High nervous necrosis virus (NNV) diversity in wild wrasse (Labridae) in Norway and Sweden DISEASES OF AQUATIC ORGANISMS 126: 43-50
  • Nylund, A, E. Karlsbakk, S. Nylund, T. E. Isaksen, M. Karlsen, K. Korsnes, S. Handeland, R. Martinsen, T. Mork Pedersen, K. F. Ottem 2008. New clade of betanodaviruses detected in wild and farmed cod (Gadus morhua) in Norway Archives of Virology 153, Issue 3: 541-547.
  • Jansson, E., Quintela, M., Dahle, G., Albretsen, J., Knutsen, H., Andre´, C., Strand,A° ., Mortensen, S., Taggart, J. B., Karlsbakk, E., Kvamme, B. O., and Glover, K. A. 2017. Genetic analysis of goldsinny wrasse reveals evolutionary insights into population connectivity and potential evidence of inadvertent translocation via aquaculture. ICES Journal of Marine Science 74: 2135–2147.
  • Costello, MJ 1991. REVIEW OF THE BIOLOGY OF WRASSE (LABRIDAE: PISCES) IN NORTHERN EUROPE Prog. Underwater Sci. 16: 29-51.
  • SAYER, MDJ, GIBSON, RN AND ATKINSON, RJA 1996. Growth, diet and condition of corkwing wrasse and rock cook on the west coast of Scotland Journal of Fish Biology 49: 76-94.
  • Villegas-Rios, D., Alos, J., March, D., Palmer, M., Mucientes, G. and Saborido-Rey, F 2013. Home range and diel behavior of the ballan wrasse, Labrus bergylta, determined by acoustic telemetry. Journal of Sea Research, 80: 61-71
  • Halvorsen, K. T., Sørdalen, T. K., Vøllestad, L. A., Skiftesvik, A. B., Espeland, S. H. and Olsen, E. M. 2016. Sex- and size-selective harvesting of corkwing wrasse (Symphodus melops)—a cleaner fish used in salmonid aquaculture. ICES Journal of Marine Science, doi:10.1093/icesjms/fsw221 10pp.
  • Faust, E., Halvorsen, K.T., Andersen, P., Knutsen, H. & André, C. 2018. Cleaner fish escape salmon farms and hybridize with local wrasse populations. Royal Society open science. 5: 171752.

Personer

  • Halvorsen, Kim: Havforskningsinstituttet

URI

  • www.artsobservasjoner.no

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Centrolabrus exoletus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3049