Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pilosella piloselloides praealta mørk snausveve

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Mørk snausveve Pilosella piloselloides subsp. praealta er en flerårig urt med både seksuell og aseksuell frøformering og dessuten med effektiv klonal vekst med utløpere. Planten stammer fra Mellom-Europa. Den er etablert på veikanter og annen skrotemark (sterkt endret fastmark).

Hoveddelen av det norske herbariematerialet av slekta Pilosella ligger tungt tilgjengelig på et fjernlager i Oslo. Det har ikke vært gjennomgått i nyere tid og er heller ikke studert av oss. For de artene som er inkludert i vurderingen av fremmede planter, er derfor bare moderne opplysninger (stort sett etter 1980) lagt til grunn.

Navnet "Hieracium praealtum" har vært anvendt på andre, stedegne arter, noe som er tydelig i dokumentasjonsfilen med mange tidlige, forkastete funn fra fjellstrøk i Sør-Norge.

Mørk snausveve ble funnet første gang (i moderne tid) i Bu Drammen: Drafnkollen i 1994. Senere er den funnet noen få steder på søndre Østlandet, i Oslo: Alna 1995; He Stange: Strandlykkja 1998 1999 og 2012 (samme bestand); Op Jevnaker: Jevnaker sentrum 2004; Bu Drammen: Kobbervikdalen 1996 og Nedre Knive 2014, og Øvre Eiker: Lerberg 2010. Vi regner med at denne planten er mye oversett, dvs. at mørketallet er høgt.

Planten er trolig innført med grasfrø og som blindpassasjer med transportmidler (biler). Videre spredning skjer særlig med biler.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og det samme for ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til planten.

Konklusjon

Mørk snausveve vurderes til låg økologisk risiko, uten noen økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ca 8 kjente forekomster, med nokså små bestander og på usikre steder (veikanter). Vi kan ikke regne med median levetid på over 60 år og setter kategori EN (også ut fra estimert forekomstareal på 320 km2 og B2-kriteriet), men med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
126
Nedre kvartil
99
Øvre kvartil
165

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Synes være begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 32 5 10 20 160 320 640
Utbredelsesområde (km2) 2800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi anslår de søndre delene av Østlandet som potensielt utbredelsesområde og anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år. I tillegg er mørketallet trolig stort.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 320 640 1280

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Mørk snausveve ble funnet første gang (i moderne tid) i Bu Drammen: Drafnkollen i 1994. Senere er den funnet noen få steder på søndre Østlandet, i Oslo: Alna 1995; He Stange: Strandlykkja 1998 1999 og 2012 (samme bestand); Op Jevnaker: Jevnaker sentrum 2004; Bu Drammen: Kobbervikdalen 1996 og Nedre Knive 2014, og Øvre Eiker: Lerberg 2010. Vi regner med at denne planten er mye oversett, dvs. at mørketallet er høgt.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 Oslo: Alna 1995; He Stange: Strandlykkja 1998 1999; Bu Drammen: Drafnkollen 1994, Kobbervikdalen 1996 16
( 16   *  1)
OsA,He,Bu
2001 2016 He Stange: Strandlykkja 2012; Op Jevnaker: Jevnaker sentrum 2004; Bu Drammen: Nedre Knive 2014, Øvre Eiker: Lerberg 2010 16
( 16   *  1)
He,Op,Bu
1995 2016 32
( 32   *  1)
OsA,He,Op,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med grasfrø og/eller transportmidler (bil), uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1994

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1994 Bu Drammen: Drafnkollen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pilosella piloselloides praealta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/3007