Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Malva pusilla dvergkattost

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Dvergkattost Malva pusilla er en ettårig art fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering. Den er knyttet til tørr skrotemark (sterkt endret fastmark), plener og en sjelden gang semi-naturlig eng.

Første funn av arten er i Vf Tønsberg: Vallø saltverk 1842. Den ble utover på siste halvdel av 1800-tallet funnet stadig flere steder knyttet til ballastplasser, kornimport mm., bl.a. i Oslo (Filipstad), Ak Asker (Billingstad) og Bærum (Lysaker), Ho Bergen, Øf Hvaler, og også flere fylker og steder på Øst-, Sør- og Vestlandet nord til Hordaland. Utover på 1900-tallet er det hyppige funn av arten i Øf Halden, Moss, Fredrikstad og Hvaler; og Oslo knyttet til møller, avfallsplasser, gartneri mm; og ellers på Sør- og Vestlandet nord til Hordaland og dukker også opp i ST Skaun: ved Pienes mølle (fra 1918) og Trondheim og Oppdal. Det blir etter midten av 1900-tallet noen færre dokumenterte funn, men arten holder seg stort sett i det angitte området, men unntak for ett enkeltstående funn i Fi Tana: Finnmark landbruksskole i 1970. Det er de senere årene registrert noe flere funn igjen, i all hovedsak i kystfylker fra Østfold til Hordaland med unntak av Agder-fylkene.

Arten har kommet inn med jordbruk (som ugras i åkrer, som forurensning med korn) og transportmidler, såvidt også med ballastjord.

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten hos oss; den går i all hovedsak inn i sterkt menneskepåvirkede naturtyper. Den er imidlertid ansett som et plagsomt ugras i avlinger i Nord-Amerika (se Makowski & Morrison 1989), men dette er typisk i prærieområder.

Konklusjon

Dvergkattost vurderes til lav økologisk risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et moderat invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er totalt dokumentert fra 200 forekomster i 15 fylker, men er stabilt forekommende kun i drøyt halvparten av disse. Arten er ettårig, og det er uklart hvor store mengder den opptrer i der den forekommer. Estimert forekomstareal på 700 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
136
Nedre kvartil
114
Øvre kvartil
162

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral og kanskje sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 140 3 5 7 420 700 980
Utbredelsesområde (km2) 130000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Arten er ettårig, og den er hyppigst dokumentert rundt 1900-tallet. Etter en tilsynelatende nedgang i forekomster etter midten av 1900-tallet, har den nå tatt seg opp igjen. Vi har valgt å kun overføre forekomstene fra siste tidsperiode (2001-2016), men det er mulig det er noe defensivt. Vi anser fylkene på Østlandet og Sørlandet som potensielt utbredelsesområde og anser at arten neppe ekspanderer særlig de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 420 700 980

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første funn av arten er i Vf Tønsberg: Vallø saltverk 1842. Den ble utover på siste halvdel av 1800-tallet funnet stadig flere steder knyttet til ballastplasser, kornimport mm., bl.a. i Oslo (Filipstad), Ak Asker (Billingstad) og Bærum (Lysaker), Ho Bergen, Øf Hvaler, og også flere fylker og steder på Øst-, Sør- og Vestlandet nord til Hordaland. Utover på 1900-tallet er det hyppige funn av arten i Øf Halden, Moss, Fredrikstad og Hvaler; og Oslo knyttet til møller, avfallsplasser, gartneri mm; og ellers på Sør- og Vestlandet nord til Hordaland og dukker også opp i ST Skaun: ved Pienes mølle (fra 1918) og Trondheim og Oppdal. Det blir etter midten av 1900-tallet noen færre dokumenterte funn, men arten holder seg stort sett i det angitte området, men unntak for ett enkeltstående funn i Fi Tana: Finnmark landbruksskole i 1970. Det er de senere årene registrert noe flere funn igjen, i all hovedsak i kystfylker fra Østfold til Hordaland med unntak av Agder-fylkene.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Vf Tønsberg: Vallø saltverk 1842; Oslo: "bak Universitetet" 1853 8
( 8   *  1) 		OsA,Ve
1861 1880 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve
1881 1900 140
( 140   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St
1901 1920 212
( 212   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
1921 1940 196
( 196   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St
1941 1960 164
( 164   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,St
1961 1980 76
( 76   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Fi
1981 2000 112
( 112   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Ro,Ho,Sf
2001 2016 140
( 140   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te
1842 2016 800
( 800   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Øst-Europa, Vest-Asia, muligens også Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Afrika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn som forurensning med korn, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1842

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1842 Vf Tønsberg: Vallø saltverk 1887 Oslo: Filipstad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Malva_pusilla.xlsx (110884 kB)
  • Malva_pusilla.csv (13003 kB)
    Scriptet er kjørt med ymse innstillinger, og denne arten er ikke helt enkel da den er ettårig og forutsetningen for default dermed ikke er til stede. Angitt ekspansjonshastighet er resultat etter kjøring med p=2 og mt=c(3,7). Kjøring med ny.obs=-1 og mt=c(3,7) ga en synkende trend i forekomster som forsåvidt er rimelig sett over hele perioden. Siden arten har vært noe i økning de senere tiårene velger vi likevel scriptkjøringen med ny.obs=TRUE (default), men dette må altså tas med en klype salt eller to.

Referanser

  • Makowski, R.M.D. og Morrison, I.N. 1989. The biology of Canadian weeds. 91. Malva pusilla Sm. (= M. rotundifolia L.) Can. J. Plant Sci. 69: 861-879

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Malva pusilla, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2986