Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Leonurus cardiaca løvehale

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Løvehale Leonurus cardiaca (tidligere L. cardiaca subsp. cardiaca) er en flerårig urt fra Sørøst-Europa og Sibir. Den formerer seg med frø og har svak klonal vekst. Frøene spres trolig passivt, uten noen kjent tilpasning. Arten er bare funnet på sterkt endret fastmark nær bebyggelse.

Arten ble først registrert rundt midten av 1800-tallet i Oslo (Hjortnes 1860, havne- og ballastområde), Ak Frogn (Drøbak 1860, også en mulig ballastforbindelse) og AA Tvedestrand (1851, også en mulig ballastforbindelse). Alternativet er at den har vært dyrket som legeplante fra langt tilbake, men ikke er "oppdaget" av botanikerne før midten av 1800-tallet. Arten økte nokså raskt fram til ca. 1910 i antall forekomster, men på et svært begrenset antall steder, til et maksimum på 27 forekomster i perioden 1901-1920. Etter dette har den gått langsomt, men jamt tilbake og er de siste 20 årene funnet 5 steder (med foreløpig siste funn i parentes): Oslo: Sofies gate (2014) og Lille Herbern (2005), Bu Ringerike: Norderhov (Ringerike museum, 2009), Hole: Mo (1999) og Nedre Eiker: Mjøndalen (2005). Et påfallende trekk ved historien er at arten har hatt så langvarige forekomster på enkelte lokaliteter (sjøl om funnene ofte har vært gjort med lange mellomrom, første og siste årstall i parentes): Øf Halden: Fredriksten festning (1882 1949), Fredrikstad: Rauer (1882 1960), Hvaler: Kirkøy (1865 1958); Ak Frogn: Drøbak (1860 1928); Bu Ringerike: Vaker - Norderhov (1877 2009), Hole: Mo (1873 1999), Nedre Eiker: Mjøndalen (1884 2005); Vf Larvik: Larvik by (1873 1913), Tjøme (1908 1969); og AA Tvedestrand (1851 1938). Dette mønsteret kan kanskje forklares ved en kombinasjon av få og sporadiske botaniske undersøkelser på artens typiske voksesteder, og frøbank.

Arten ble trolig innført som legeplante i middelalderen, men er senere kommet med ballastjord og som forurensning i frø. Den har hatt liten videre spredning.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset (til kort) median levetid og negativ bestandsutvikling (negativ ekspansjonshastighet). Arten har svært få gjenværende forekomster.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Løvehale vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er nå mer et kulturminne enn en risikabel fremmed art og være forsvunnet fra norsk natur innen 50 år.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
2-4 forekomster med et fåtall individer, i tilbakegang, men en langlevd plante. Dagens estimerte forekomstareal på 32 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ utvikling (reduksjon) de siste 100 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 4 8 8 32 64
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har vært i tilbakegang siden begynnelsen av 1900-tallet og er på grensa til å dø ut i Norge. Potensielt utbredelsesområde om 50 år er i beste fall med restforekomster i Oslo og Buskerud.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 0 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først registrert rundt midten av 1800-tallet i Oslo (Hjortnes 1860, havne- og ballastområde), Ak Frogn (Drøbak 1860, også en mulig ballastforbindelse) og AA Tvedestrand (1851, også en mulig ballastforbindelse). Alternativet er at den har vært dyrket som legeplante fra langt tilbake, men ikke er "oppdaget" av botanikerne før midten av 1800-tallet. Arten økte nokså raskt fram til ca. 1910 i antall forekomster, men på et svært begrenset antall steder, til et maksimum på 27 forekomster i perioden 1901-1920. Etter dette har den gått langsomt, men jamt tilbake og er de siste 20 årene funnet 5 steder (med foreløpig siste funn i parentes): Oslo: Sofies gate (2014) og Lille Herbern (2005), Bu Ringerike: Norderhov (Ringerike museum, 2009), Hole: Mo (1999) og Nedre Eiker: Mjøndalen (2005). Et påfallende trekk ved historien er at arten har hatt så langvarige forekomster på enkelte lokaliteter (sjøl om funnene ofte har vært gjort med lange mellomrom, første og siste årstall i parentes): Øf Halden: Fredriksten festning (1882 1949), Fredrikstad: Rauer (1882 1960), Hvaler: Kirkøy (1865 1958); Ak Frogn: Drøbak (1860 1928); Bu Ringerike: Vaker - Norderhov (1877 2009), Hole: Mo (1873 1999), Nedre Eiker: Mjøndalen (1884 2005); Vf Larvik: Larvik by (1873 1913), Tjøme (1908 1969); og AA Tvedestrand (1851 1938). Dette mønsteret kan kanskje forklares ved en kombinasjon av få og sporadiske botaniske undersøkelser på artens typiske voksesteder, og frøbank.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 AA Tvedestrand 1851; Ak Frogn: Drøbak 1860; Oslo: Hjortnes 1860 12
( 12   *  1) 		OsA,Aa
1861 1880 48
( 48   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve
1881 1900 76
( 76   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Aa
1901 1920 108
( 108   *  1) 		Antatt også til stede i Buskerud. Øs,OsA,Op,Ve,Te,Aa
1921 1940 60
( 60   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Aa
1941 1960 40
( 40   *  1) 		Antatt fortsatt til stede i Buskerud og Aust-Agder. Øs,OsA,Ve
1961 1980 Vf Tjøme: Fjellberg 1969 4
( 4   *  1) 		Antatt fortsatt til stede i Oslo og Buskerud. Ve
1981 2000 Oslo: Sofies gate; Bu Hole og Ringerike 12
( 12   *  1) 		OsA,Bu
2001 2016 Oslo: Sofies gate til 2014, Lille Herbern 2005; Bu Ringerike: Norderhov til 2009, Nedre Eiker: Mjøndalen 2005 16
( 16   *  1) 		OsA,Bu
1851 2016 272
( 272   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa, Vest- til Øst-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig delvis kommet med ballastjord (fra naturlig utbredelsesområde), delvis på annet vis (uvisst hvorfra).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1851

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1851 AA Tvedestrand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Teoretisk kan planten ha blitt innført som legeplante på 1800-tallet, eller tidligere.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Gunnerus, J.E. 1766-76. Flora norvegica. I-II
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Leonurus cardiaca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2975