Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Phytophthora plurivora

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 [22] (32) 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er limnisk,terrestrisk,parasitt.

Phytophthora plurivora er ein skadegjerar som angrip røtene på fleire bar- og lauvtreartar. Utanom planteskulevarer av rododendron (Rhododendron), sypress (Chamaecyparis lawsoniana) og kaprifol (Lonicera), er patogenet funne på bøk (Fagus sylvatica) og lønn (Acer platanoides) i Noreg (Talgø et al. 2010). Ph. plurivora vert rekna som ein alvorleg trussel mot bøk og andre skogstre i fleire europeiske land (Jung & Burgess 2009).

Fyrste funn var i 2004 på rododendron i ein planteskule i Rogaland. Seinare er det også gjort funn på andre planteskuleprodukt som sypress og kaprifol. I 2009 vart fyrste funn av Ph. plurivora gjort i eit naturområde, eit skogholt i Stavanger med infisert bøk og lønn. Skadegjeraren er også funnen på bøk i Ålesund og Oslo. Ph. plurivora er i tillegg funnen i fleire vassdrag i Sør Noreg, med Nidelva og Glomma som dei største.

Ph. plurivora spreiar seg over lengre avstandar med infisert plantemateriale og jord. Lokalt spreiar patogenet seg med svermesporar (zoosporar) i fuktig jord og vatn.

Arten har mange vertplanter og kan spreiing seg med infisert jord, plantemateriale og langs vassdrag. Invasjonspotensialet er likevel vurdert til "begrensa" (2) her basert på noverande situasjon.

Ph. plurivora har alt ramma bøk og lønn i norske naturområde, men i svært avgrensa omfang.

Konklusjon

Ph. plurivora er ein skadegjerar vi forventar å finna meir av på stadeigne tre framover, men på større tre tek det gjerne fleire år frå infeksjonen startar i røtene til tydelege symptom oppstår. Patogenet er per i dag vurdert til å utgjera "Lav risiko" (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Beste anslag over førekomstareal er 200 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Rimeleg å anslå ei viss spreiing fordi patogenet vert ikkje borte når det først er introdusert - set 4 km2.
Ekspansjonshastighet i m/år
80.16

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Fagus sylvatica LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja True
Acer platanoides LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Varmare klima kan føra til etablering nordover og høgare over havet.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
I dag berre funnen i låglandet i Sør-Noreg.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 40 1 5 10 40 200 400
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Infiserte hageplanter har truleg spreidd patogenet til heile Sør Noreg, men til no er det berre eit utval av område som er undersøkte, så vi reknar med relativt store mørketal (beste anslag er kjent førekomstareal * 5). Om 50 år vil sikkert denne skadegjeraren også vera spreidd lenger nord.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 500 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fyrste funn var i 2004 på rododendron i ein planteskule i Rogaland. Seinare er det også gjort funn på andre planteskuleprodukt som sypress og kaprifol. I 2009 vart fyrste funn av Ph. plurivora gjort i eit naturområde, eit skogholt i Stavanger med infisert bøk og lønn. Skadegjeraren er også funnen på bøk i Ålesund og Oslo. Ph. plurivora er i tillegg funnen i fleire vassdrag i Sør Noreg, med Nidelva og Glomma som dei største.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 Fleire fylke i Sør Noreg 40
( 40   *  5) 		Multipliserar med ein mørketalsfaktor på 5 fordi vi har grunn ti å tru at dette patogenet er spreidd til andre stadar med planteskulevarer av mellom anna sypress og rododendron. OsA,He,Ve,Ro,Ho,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Arten har sitt opphav i Europa (Schoebel et al. 2014)

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten har spreidd seg frå Europa til USA

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Ph. plurivora er problematisk i planteskular, så smitten har truleg kome med import av grøntanleggsplanter

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2004

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2004 Stavanger

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
 0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt på menneske
Økonomiske effekter
Fører til tap i plantehandelen og grøntanleggssektoren. P. plurivora er ein svørt vanleg skadegjerar i .
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Talgø. V., Herrero, M.L., Brurberg M. B., Stensvand, A. 2012. Alvorleg sjukdom funnen på bøk Bioforsk Tema 2012: 1-8
  • Jung, T. 2011. Investigation of causal agents of the decline and dieback of mature beach trees (Fagus sylvatica L.) in Pildamsparken i Malmø.
  • Talgø V, Herrero ML, Toppe B, Brurberg MB, Thurston R, Slørstad T, Stensvand A 2010. Phytophthora plurivora - ny skadegjerar på tre i Noreg Biforsk Fokus 5(2): 246-247
  • Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A 2010. Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde Bioforsk Tema 5 (20): 8
  • Thinggaard, K 2009. Phytophthora - en ny og alvorlig trussel mot danske skove. Skoven 41: 478-481

Siden siteres som:

Talgø V, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Solheim H (2018, 5. juni). Phytophthora plurivora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/290