Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Pallasiola quadrispinosa firetornet istidskreps

Regionalt fremmed art. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er limnisk.

Pallasiola (Pallasea) quadrispinosa er en nord-europeisk art som finnes naturlig i deler av Sør-Norge. Arten, som regnes som regionalt fremmed i Midt-Norge, ble utilsiktet satt ut i noen regulerte innsjøer i Trøndelag i forbindelse med overføring av mysis på 1960- og 70-tallet. Hensikten med utsettingene av mysis var å gi et næringstilskudd til fisk etter at næringstilbudet i innsjøene ble redusert som følge av vassdragsregulering.

P. quadrispinosa finnes naturlig utbredt i Norge på Østlandet der den er påvist i 19 innsjøer og 6 elver. Den er i tillegg påvist i Stokkalandsvatnet på Jæren (Spikkeland et al. 2016). Arten ble satt ut i Selbusjøen (Selbu/Klæbu), Stugusjøen (Tydal) og Gjevilvatnet (Oppdal) på 1970-tallet, trolig i 1973. Arten kom utilsiktet med på lasset i disse innsjøene da Mysis relicta ble overført fra Stor-Blåsjön i Sverige. Det er usikkert om firertornet istidskreps har blitt overført i forbindelse med de andre mysisutsettingene i Trøndelag. I innsjøen Benna i Melhus ble det flere ganger i perioden 1962-1968 bevisst overført firetornet istidskreps fra Mjøsa og Øyeren av en privatperson (Kjellberg upubl.). I 1971 ble det foretatt en offisiell svensk utsetting av firetornet istidskreps i tidligere Stora Umevattnet (nåværende Över-Uman). Över-Uman strekker seg inn på norsk side i Rana kommune ved Umbukta og det antas at arten finnes også der (Kjellberg upubl.). Arten spres lett nedover vassdrag og ble påvist første gang nedstrøms Selbusjøen i Nidelva ved Svean i Klæbu i 1983 i ørretmager (Koksvik & Arnekleiv 1984) og i dag finnes den i størstedelen av elva. Den har også spredt seg fra Stugusjøen og nedover Tya og overført derfra via tunnell til Sellisjøen (Koksvik & Rønning 2009). Fra Gjevilvatnet har den spredd seg til Ångårdsvatnet og Dalsvatnet (Hesthagen et al. 2015).

Etter utsettingene har arten spredd seg videre, både gjennom kraftverkstunneller og ved egenspredning nedstrøms vassdrag.

Arten antas å kunne overleve på lengre sikt. På grunn av få forkomster i Trøndelag vil arten trolig i liten grad bli spredd til nye lokaliteter av mennesker eller dyr og ytterligere økning i forekomstareal/utbredelsesområde anses å være begrenset. Invasjonspotensialet vurderes å være relativt lavt.

Laboratorie- og feltstudier fra Sverige tyder på at firetornet istidskreps er konkurransemessig dominerende overfor nordlig marflo (Gammarus lacustris) fordi den har større yngelproduksjon, blir tidligere kjønnsmoden og predaterer mer på G. lacustris enn vice versa (Otto 1988). I Sverige har introduksjon av P. quadrispinosa medført spredning av fiskeparasitteten Cystidicola sp., til nye områder (Hill et al. 1990). Vår stedegne nordlige marflo kan ha blitt utkonkurrert etter utsetting av firetornet istidskreps og parasitter kan ha blitt med på lasset. Dette er imidlertid ikke dokumentert. Firetornet istidskreps har flere steder blitt et viktig næringsdyr, spesielt for ørret, som i Nidelva ved Trondheim (Arnekleiv et al. 2012, 2013).

Konklusjon

Firetornet istidskreps har lavt invasjonspotensiale, men kan trolig utkonkurrere nordlig marflo og overføre parasitter. Dette er imidlertid ikke dokumentert i Norge og arten vurderes derfor å ha lav økologisk risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Utover nedstrømsspredning og spredning via kraftverkstunneller vil ytterligere spredning trolig skje i begrenset omfang.
Ekspansjonshastighet i m/år
2.69

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Klimaeffekter

Vanskelig å si hvilken betydning klimaendringer har å si for arten. Den lever både i store, dype innsjøer og i elver og har derfor evne til å takle ulike miljøer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i vurderingsområdet

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 400 420 440 500 168000 176000 200000
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Etter utsettingen har arten spredd seg videre, enten ved egenspredning eller gjennom kraftverkstunneller. I og med at arten har såpass begrenset utbredelse forventes ytterligere spredning via mennesker eller dyr å være liten. Arten antas derfor i liten grad å øke sitt forekomstareal/utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 440 500 600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

P. quadrispinosa finnes naturlig utbredt i Norge på Østlandet der den er påvist i 19 innsjøer og 6 elver. Den er i tillegg påvist i Stokkalandsvatnet på Jæren (Spikkeland et al. 2016). Arten ble satt ut i Selbusjøen (Selbu/Klæbu), Stugusjøen (Tydal) og Gjevilvatnet (Oppdal) på 1970-tallet, trolig i 1973. Arten kom utilsiktet med på lasset i disse innsjøene da Mysis relicta ble overført fra Stor-Blåsjön i Sverige. Det er usikkert om firertornet istidskreps har blitt overført i forbindelse med de andre mysisutsettingene i Trøndelag. I innsjøen Benna i Melhus ble det flere ganger i perioden 1962-1968 bevisst overført firetornet istidskreps fra Mjøsa og Øyeren av en privatperson (Kjellberg upubl.). I 1971 ble det foretatt en offisiell svensk utsetting av firetornet istidskreps i tidligere Stora Umevattnet (nåværende Över-Uman). Över-Uman strekker seg inn på norsk side i Rana kommune ved Umbukta og det antas at arten finnes også der (Kjellberg upubl.). Arten spres lett nedover vassdrag og ble påvist første gang nedstrøms Selbusjøen i Nidelva ved Svean i Klæbu i 1983 i ørretmager (Koksvik & Arnekleiv 1984) og i dag finnes den i størstedelen av elva. Den har også spredt seg fra Stugusjøen og nedover Tya og overført derfra via tunnell til Sellisjøen (Koksvik & Rønning 2009). Fra Gjevilvatnet har den spredd seg til Ångårdsvatnet og Dalsvatnet (Hesthagen et al. 2015).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Sverige har arten blitt overført til mange nye lokaliteter i forbindelse med tiltak for å forbedre næringsgrunnlaget for fisk.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Fra Norge
  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Populasjonene i Trøndelag ble overført fra Stor-Blåsjön i Sverige, bortsett fra den i Benna som stammer fra Mjøsa og Øyeren.

Første observasjon i Norge

Første observasjon utenfor naturlig utbredelsesområde - 1960-1969

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1968 Benna, Melhus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L8-5 sterkt regulert innsjøbunn
0.0-1.9
0.0
L7-1 sterkt regulert fast innsjøbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
gjennom menneskeskapt vannforbindelse Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten har trolig spredd seg gjennom kraftverkstunneller, f.ek. fra Gjevilvatnet til Ångårdsvatnet.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten har god evne til å spre seg nedstrøms vassdrag.
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Arten ble utilsiktet overført til noen regulerte innsjøer i Trøndelag i forbindelse med mysisutsettingene. Unntaket er Benna i Melhus der utsettingene var tilsiktet.
øvrig utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Arten ble utilsiktet overført til noen regulerte innsjøer i Trøndelag i forbindelse med mysisutsettingene. Unntaket er Benna i Melhus der utsettingene var tilsiktet.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Arten har blitt et viktig næringsdyr i områder der den har blitt satt ut og senere spredd seg til, spesielt for ørret.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hesthagen, T., Saksgård, R. & Sandlund, O.T. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014. NINA Rapport 1172: 1-60.
  • Koksvik, J. & Rønning, L. 2009. Prøvefiske i Vessingsjøen og Sellisjøen, Tydal kommune, i forbindelse med planer om etablering av Sellisjø pumpekraftverk. NTNU Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie. 1: 1-32.
  • Otto, C. 1988. Factors affecting the disjunct distribution of amphipods along a North Swedish river. Oikos 83: 21-28.
  • Spikkeland, I., Kinsten, B., Kjellberg, G., Nilssen, J. P. & Väinölä, R. 2016. The aquatic glacial relict fauna of Norway - an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65.
  • Kjellberg, G. Upubl. Bekymringsnotat. 1-254.
  • Arnekleiv, J.V., Davidsen, J.G., Fremstad, E., Kjærstad, G., Koksvik, J.I., Rønning, L., Sjursen, A.D., Thingstad, P.G. & Øien, D-I. 2012. Nye Svean kraftverk i Nidelva, Sør-Trøndelag. Utredning av konsekvenser for naturmiljø og naturens mangfold. NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk rapport 2012-1: 1-128.
  • Arnekleiv, J. V., Sjursen, A. D., Koksvik, J. I., Fremstad, E., Kjærstad, G. & Reinertsen, H. 2013. Tiltaksretta ferskvannsbiologiske undersøkelser i Nidelva mellom Øvre og Nedre Leirfoss, Trondheim kommune. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-6: 1-41.
  • Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J.V. 1984. Fiskebestand og næringsforhold i Nidelva ovenfor lakseførende del. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1984-2: 1-38.

Siden siteres som:

Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Pallasiola quadrispinosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2888