Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix ×laurina

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Laurbærvier Salix x laurina antas å være en hybridart oppstått fra krysningen mellom rustselje S. atrocinerea og grønnvier S. phylicifolia på De britiske øyer. Det er en lågvokst, middels langlevd busk. Den er pentaploid, men kan krysse seg tilbake med grønnvier (og produserer da nesten bare hunner), se Stace et al. (2015). De observerte norske plantene er alle hunner, og seksuell formering er svært lite sannsynlig. Stort sett er arten frøsteril (i følge Stace et al. 2015), men kan formere seg ved avbrukne kvister som rotslår, noe den har gjort i Norge.
Denne hybridarten er foreløpig trolig bare kjent fra Storbritannia (hvor den oppsto) og fra Jæren. Den har vært angitt mange ganger og steder i Sverige (se f.eks. Hylander 1966 og Karlsson i Jonsell 2000), men alle disse angivelsene ser ut til å bygge på en annen hybrid (mellom selje S. caprea og grønnvier S. phylicifolia, se Elven & Fremstad under forb.).

Arten ble funnet for første gang i Norge i Brusand i Ro Hå i 2014, og også sett i 2015 og sjekket av oss i 2017. Den ble trolig plantet som leskjerm og har spredt seg helt lokalt ved avbrukne kvister som har rotslått.

Arten er innført som hagebusk og formerer og sprer seg lokalt med avbrukne kvister som rotslår.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid og ingen ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Laurbærvier vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur. Arten ble ikke vurdert i forrige runde i 2012.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én enkelt forekomst med et fåtall planter (mindre enn 20).
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning å spore foreløpig.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 2 3 4 8 12
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Vi vet ikke om laurbærvier er plantet flere steder og hvor den eventuelt vil dukke opp. Vi antar at det ikke vil skje noen utvidelse i utbredelsesområdet og bare en lokal økning i den eksisterende forekomsten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble funnet for første gang i Norge i Brusand i Ro Hå i 2014, og også sett i 2015 og sjekket av oss i 2017. Den ble trolig plantet som leskjerm og har spredt seg helt lokalt ved avbrukne kvister som har rotslått.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2001 2016 Ro Hå: Brusand, observert fra 2014 4
( 4   *  1) 		Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Hagehybridart mellom to europeiske foreldrearter: rustselje S. atrocinerea og grønnvier S. phylicifolia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2014

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2014 Ro Hå: Brusand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T21-C-3 brune dyner og dynehei
0.0-1.9
0.0
V1 Åpen jordvannsmyr
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til restaureringstiltak Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
  • Elven, R. & Fremstad, E. Under forb. Salix - selje, vier og pil i Norge..
  • Hylander, N. 1966. Nordisk kärlväxtflora II. Almqvisk & Wiksell, Stockholm. 456 s.
  • Jonsell, B. (utg.). 2000. Flora Nordica, 1. Lycopodiaceae - Polygonaceae. The Bergius Foundation, The Royal Swedish Academy

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix x laurina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2870