Salix alba sericea sølvpil

Sølvpil er en kulturrase av kvitpil, Salix alba var. sericea, dyrkes oftest som et tre som kan bli meget stort. Den formerer seg ved avskårne og avbrukne kvister og kan formere seg seksuelt med frø. Den anses av Berg & Christensen (2000) å ha blitt innført til Skandinavia ca. år 1900, men det første norske funnet, trolig som plantet, er allerede fra 1875. Den er i raskt økende bruk som prydtre, både i privathager og i anlegg.

Planten er funnet spredt ut i norsk natur som enkelttre eller små grupper, trolig alltid med bakgrunn i utkast av hageavfall og litt spredning langs vassdrag. Den er først dokumentert som funnet utafor hager i Øf Fredrikstad i 1981 (og estimatet ved kjøring av R-skriptet er etablering rundt 1960). Arten kan ha vært oversett. Det er 25 dokumenterte funn de siste 35 årene, fra Østfold inn til Mjøsområdet i Hedmark og langs kysten til Nord-Trøndelag, og vi tror at mørketallet kan være høgt. Det kan også allerede være dokumentert funn fra flere andre steder fordi 125 herbariebelegg fra norsk natur, fra Østfold inn til Oppland og langs kysten til Rogaland (og i Nord-Trøndelag), ikke har vært tilgjengelig for identitetskontroll. Trolig hører minst halvparten av disse til var. sericea.

Varieteten er innført som hageplante. Den er videre spredt med avskårne og avbrukne kvister som egenspres langs vassveier.

Invasjonspotensialet er moderat (moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet), men foreløpig ikke registrert med seksuelt reproduserende bestand. Hageplantene er nesten alltid hannplanter, noe som gjør mulighetene for frøreproduksjon små.

Sølvpil vurderes til ingen kjent økologisk effekt. Arten Salix alba, inkludert kultivarrasen sølvpil var. sericea, kan hybridisere med den stedegne arten istervier S. pentandra. Hybridiseringen må skje ved at istervier pollineres fra sølvpil. Hybriden mellom de to artene er hyppig, har et visst potensial for videre hybridisering (se grønnpil S. x fragilis), og representerer dermed i prinsippet en introgresjonsrisiko. Omfanget er trolig svært begrenset, og dessuten begrenset til de små delene av landet der sølvpil (og kvitpil ellers) dyrkes i nærheten av istervier. Vi har ikke sett spor av introgresjon i bestander av istervier fra kvitpil. Vi anser dermed denne effekten som usannsynlig og velger å se bort fra den.