Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Tilia platyphyllos

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2EH

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2EH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Storlind Tilia platyphyllos er et stort tre med seksuell frøformering og vindspredte frukter. Arten kommer fra Sør- og Mellom-Europa og er kjent viltvoksende nord til Danmark og Bohuslän i Sverige. De nordligste forekomstene er ansett som varmetidsrelikter etter en tidligere større utbredelse. Noen av funnene i Norge (Østfold) har vært omdiskutert og ansett som mulig hjemlige; arten har derfor ved tidligere rødlistevurderinger blitt vurdert som kritisk truet (CR) på tross av at de aller fleste funnene i Norge opplagt har stammet fra plantet og forvillet materiale. Mulige hjemlige forekomster i Norge ble avvist i en nylig undersøkelse (Grundt et al. 2015), og arten betraktes nå som fremmed i hele sitt utbredelsesområde i Norge.

Første funn av storlind i Norge er fra Oslo: Malmøya i 1880. Det er uvisst om dette er plantet eller forvillet. Dette følges av spredte funn på Sør- og Østlandet opp til starten på 1900-tallet hvor ekspansjonen skyter fart. Den er pr i dag funnet med totalt 124 forekomster fra 11 fylker nord til Sør-Trøndelag. Den mangler foreløpig på Vestlandet; tidligere angitte funn i Møre og Romsdal og Rogaland er avvist som henholdsvis feilbestemt og bygd på plantet tre.

Storlind er mye plantet i hager og grøntanlegg og har spredd seg ut i norsk natur derfra. I tillegg er arten nå såpass vanlig og godt etablert i norsk natur at den også sprer seg godt på egen hånd.

Invasjonspotensialet til arten er udiskutabelt og høyt; den spredte seg nokså sakte fra de første funnene rundt 1880 og fram til litt inn på 1990-tallet. De siste to tiårene har arten vært i stadig økning, og det er ingen grunn til å tro at denne økningen vil avta med det første. Den skårer maksimum både på median levetid og ekspansjonshastighet.

Storlind vurderes å ha en liten økologisk effekt. Arten er angitt som "invasive" i Litauen (Gudzinskas 1999), men det er ikke knyttet noen informasjon om økologisk påvirkning til dette. Det er ikke kjent at arten fortrenger eller konkurrerer nevneverdig med hjemlige arter i dag, men arten er i spredning inn i flere typer fastmarkskog og vi har lagt til noe framtidig fortrengning av bestander av hjemlige arter, både mer vanlige og (med usikkerhet) truete/sårbare. Faren for introgresjon med den hjemlige skoglind Tilia cordata er til stede. Hybriden mellom storlind og skoglind er delvis fertil og tilbakekrysninger med foreldrene blir mer fertile (Pigott 1991). Innenfor sitt naturlige utbredelsesområde ser det ut til at de to artene har en barriere hva gjelder blomstringstid, men med noe overlapp, og hybridsoner er angitt bl.a. fra Sør-Alpene (se Pigott 1991 med referanser, og Stace et al. 2015), noe som er dokumentasjon på interfertilitet og introgresjon. Artene har også noe ulik blomstringstid i Norge, men hver av artene blomstrer såpass lenge at blomstringstidene overlapper. I det eneste området i Norge der storlind er systematisk ettersøkt (Bu Lier og Drammen, Elven & Elven upubl.) forekommer skoglind i 147 km2-ruter (29,4 % av ruter i kommunene), storlind i 37 ruter (7,4 %), og storlind forekommer sammen med skoglind i 25 ruter, dvs. 68 % av rutene for storlind og 17 % av rutene for skoglind. Dette er en utvikling som ikke mer mer enn et par tiår gammel. Storlind går allerede inn i skogtyper der skoglind er viktig og en nøkkelart (eksempelvis alme-lindeskog).
Faren for introgresjon er årsaken til at arten gir utslag på økologisk effekt-aksen. Vi har satt på usikkerhet nedover på dette kriteriet, da omfanget av hybridisering og introgresjon i Norge er usikkert. Dersom vi hadde haket av på skoglind som nøkkelart, ville den økologiske effekten blitt på høyeste nivå.
Storlind er en mulig vektor for innførsel av en fremmed svartelistet tege - Deraeocoris lutescens. Denne tegen er hverken en parasitt eller patogen (men en predator på andre småkryp). Dette dekkes ikke av kriteriene for vurdering av fremmede arter og påvirker derfor ikke risikovurderingen.

Konklusjon

Storlind vurderes å medføre høy risiko i norsk natur, basert på kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til framtidig fortrengning og mulig introgressiv hybridisering med vår hjemlige skogslind Tilia cordata.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Storlind er kjent registrert med 124 forekomster fordelt på 11 fylker. Med mørketall 5 og et anslag på 5 individer pr. forekomst gir dette en trygg "populasjon" med over 3000 individer. Et anslått forekomstareal (med mørketall) på 2480 gir NT etter B2-kritieriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
574
Nedre kvartil
525
Øvre kvartil
628

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Tilia cordata Nei Ja Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten ser ut til å klare seg best i østlige, nesten kontinentale områder av landet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 496 3 5 7 1488 2480 3472
Utbredelsesområde (km2) 82400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Det forventes at arten kommer til å kunne spre seg lenger nordover også, men vi er mer usikre på hva som vil skje på Vestlandet. Ut fra dagens utbredelse ser den nærmest kontinental ut. Storlind er funnet i 11 fylker fra Sørlandet, Østlandet og nord til Sør-Trøndelag. Tidligere funn på Vestlandet, dvs. Rogaland og Møre og Romsdal, er ikke inkludert da de er ansett for å stamme fra henholdsvis plantet og feilbestemt materiale. Vi anslår en firedobling i forekomstareal de kommende 50 år, basert på den høye økningen fra nest siste til siste tidsperiode.

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6000 10000 14000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første funn av storlind i Norge er fra Oslo: Malmøya i 1880. Det er uvisst om dette er plantet eller forvillet. Dette følges av spredte funn på Sør- og Østlandet opp til starten på 1900-tallet hvor ekspansjonen skyter fart. Den er pr i dag funnet med totalt 124 forekomster fra 11 fylker nord til Sør-Trøndelag. Den mangler foreløpig på Vestlandet; tidligere angitte funn i Møre og Romsdal og Rogaland er avvist som henholdsvis feilbestemt og bygd på plantet tre.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1880 1900 20
( 20   *  1)
OsA,Aa
1901 1920 12
( 12   *  1)
OsA,Va
1921 1940 16
( 16   *  1)
OsA,Ve
1941 1960 12
( 12   *  1)
OsA,Bu,Va
1961 1980 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Va
1981 2000 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va
2001 2016 376
( 376   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St
1980 2016 496
( 496   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Europa nord til SV-Sverige, Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Storlind er mye plantet og forvillet, men det er uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1880

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1880 Oslo: Malmøya 1968 Bu Drammen: Bragernesåsen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B2E: Bartrær er relative dominanter (edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_BE: Bartrær og edellauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
2.0-4.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 30

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Grundt, H.H., Brysting, A.K. og Elven, R. 2015. Storlind Tilia platyphyllos i Østfold og Norge: Rød eller svart? Blyttia 73(1): 13-22
  • Wicksell, U. og Christensen, K.I. 1999. Hybridization among Tilia cordata and T. platyphyllos (Tiliaceae) in Denmark Nordic Journal of Botany 19(6): 673-684
  • Gudzinskas, Z. 1999. Conspectus of alien plant species of Lithuania. 9. Cannabaceae, Cucurbitaceae, Euphorbiaceae, Malvaceae, Moraceae, Resedaceae, and Tiliaceae Botanica Lithuanica 5(1): 13-25
  • Fromm, M. og Hattemer, H.H. 2003. Inheritance of allozymes and hybridization in two European Tilia species Heredity 91: 337-344
  • Pigott, D. 2012. Lime-trees and Basswoods: A Biological Monograph of the Genus Tilia, 1st ed.; Cambridge University Press: New York, NY, USA 405 s.
  • Pigott, C.D. 1991. Biological Flora of the British Isles: Tilia cordata Miller. Journal of Ecology 79: 1147-1207
  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Tilia platyphyllos, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2835