Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Amfibier og reptiler

Pelophylax ridibundus latterfrosk

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Amfibier og reptiler og er limnisk,terrestrisk.

Latterfrosken Pelophylax ridibundus (Pallas, 1771) (Amphibia) er en mellomeuropeisk art som nordligst finnes i Danmark (Bornholm), i Baltikum og i muligens i Sør-Finnland (utdødd, men gjeninnført?). Dersom latterfrosken (ved utsetting) får fotfeste i Sør-Sverige, vil den, spesielt under et varmere klimaregime, kunne spre seg videre til Norge. Arten ble omkring 1990 (fra Bornholm) satt ut i Østfold, men døde antakelig ut. Nye utsettinger vil imidlertid kunne finne sted. Latterfrosken kan derfor betraktes som en dørstokkart.

Latterfrosken (noen få eks.) ble omkring 1990 hentet fra Danmark og satt ut i en dam i Østfold, men dyra døde antakelig ut (se ovenfor).

For at latterfrosken skal kunne etablere seg i Norge, må det finne sted utsettinger i Norge eller i Sverige. Naturlig spredning til Norge vil ikke kunne finne sted fra Danmark.

Latterfrosken sprer seg relativt raskt. Trolig kan arten i Norge spre seg mer enn 1 km på et år (Dolmen 2009). I England ble det registrert en forflytning av flere frosker (med etablering) på hele 5 km i løpet av 1.5 år (Smith 1973, Beebee & Griffiths 2000, Lever 2003).

Latterfrosken er en betydelig predator på invertebrater (virvelløse dyr) - og også på andre amfibier - rundt dammer og tjern. Men den alvorligste potensielle effekten på stedegne arter er genetisk forurensning, gjennom hybridogenese, av den kritisk truete norske damfrosken Pelophylax lessonae (Camerano, 1882). Følgene av dette kan antakelig bli at damfrosken fortrenges og at en står igjen med en blandingspopulasjon av latterfrosk og hybridfrosk Pelophylax kl. esculentus (Linnaeus, 1758).

Konklusjon

Latterfrosken har stort spredningspotensiale, spesielt under et varmere klimaregime, og den negative, økologiske effekten er stor. Noen få eksemplarer ble holdt i en hagedam i Fredrikstad (en av dem rømte). Antakelig døde froskene ut, men ny introduksjon kan finne sted. Latterfrosken risikovurderes derfor til kategorien svært høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Dette er en relativt varmekjær art som likevel trolig kan etablere seg i Norge, og som under et varmere klimaregime kan få en viss utbredelse, slik som i dagens Danmark. Med utgangspunkt i dette får arten rødlistekategori EN.
Gjeldende rødlistekriterium
B1; B2a,c;
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
1000
Usikkerhet
700 - 2500
Antall utgangspunkt for spredning
2
Ekspansjonshastighet i m/år
1414.21
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Opplysninger om (årlig) spredningshastighet skriver seg fra introduksjonene av kontinentale damfrosker på Finnøy i Rogaland (700 m) og av latterfrosker i England (2500 m) (se Dolmen 2009). Ettersom latterfrosken er en relativt varmekjær art, vil den neppe spre seg like raskt som i England. Men den er stor og vil trolig kunne spre seg minst like raskt som kontinental damfrosk i Norge, dersom den finner klimaet gunstig.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Pelophylax lessonae CR Nei Fortrengning Nei Andre Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
L4 Ja Svak Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Dersom den Nemorale sone utvides pga. klimaendringer, vil trolig også latterfroskens utbredelsesareal og bestandstetthet utvides.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse
Latterfrosken vil trolig begrenses til den Nemorale sone, der også (i ytterkanten) den begrensete forekomsten av (nordlig) damfrosk ligger.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

I ovenstående anslag har en forutsatt ny innførsel av latterfrosk til tidligere lokalitet og ubetydelig spredning derfra. Tilsvarende kan en tenke seg innførsel til ytterligere en lokalitet på Sørøstlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Latterfrosken (noen få eks.) ble omkring 1990 hentet fra Danmark og satt ut i en dam i Østfold, men dyra døde antakelig ut (se ovenfor).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 Fredrikstad Noen få eksemplarer ble i ca. 1990 satt ut i en hagedam i Fredrikstad. De døde antakelig ut. Derfor er det trolig ingen bestand i Norge i dag. Øs

Utbredelseshistorikk i utlandet

Latterfrosken finnes nordligst naturlig på Bornholm i Danmark og i Baltikum, samt muligens i Sør-Finland. Det har ikke skjedd noen kjent ekspansjon av bestanden i disse områdene.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Tre individer utsatt fra Danmark (Bornholm) til dam i Fredrikstad.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1990-1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1990 Fredrikstad

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år 2 - 10 Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år 2 - 10 Opphørt, men kan inntreffe igjen
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Dersom latterfrosken etablerer seg i Norge, vil den innafor klimatisk gunstige områder kunne spre seg relativt raskt til nye dammer.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 7

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Kunnskap og læring
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden
Ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Dolmen D og Skei JK (2018, 5. juni). Pelophylax ridibundus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2799