Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Anser cygnoides svanegås

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Svanegås er hjemmehørende i Øst-Asia, hvor den hekker i takrør nær ferskvann eller i våteng. Den ble innført til Europa av private samlere, til zoologiske hager eller som parkfugler fra 1800-tallet og helt fram til på 2000-tallet. Alle fugler som observeres fritt i Europa antas å stamme fra slike individer (Banks et al. 2008; Kampe-Persson 2010; Nehring et al. 2015). I Tyskland har tiltak for å redusere bestandene medført en reduksjon fra 100-150 par (2004-2007) til 5-10 par (2009) (Banks et al. 2008; Gedeon et al. 2014; Nehring et al. 2015). I Nederland hekket omtrentlig 150 par i perioden 2004-2007 (Banks et al. 2008). Siste hekkefunn i Storbitannia var i 2011 (Holling 2017). I følge Kampe-Persson (2010) har svanegåsa hatt problemer med å etablere bestander i flere land, muligvis fordi den hybridiserer flittig med grågås.

Kun ett individ er så langt observert i Norge, ved Orreosen, Orrevatnet, Klepp, Rogaland, 9-11. september 2011. En hybrid mellom kanadagås og svanegås ble observert i Buskerud i perioden 2011 - 2013.

Det er vanskelig å avgjøre om det norske funn dreier seg om en rømt parkfugl eller et individ fra frittlevende bestander i Europa.

Arten har tilsynelatende vanskeligheter med å etablere seg i en del land i Vest-Europa. I tillegg har individer aktivt blitt fjernet i for eksempel Tyskland. Det er derfor lite trolig at arten vil etablere seg med en reproduserende bestand i Norge i årene som kommer.

Effekter på stedegne arter (omfang og arter ukjent) er rapportert fra Italia, men ikke fra våre naboland (Banks et al. 2008; Nehring et al. 2015). Hybridiserer med en rekke ender og gjess, og særdeles flittig med grågås (inklusive introgresjon som også er kjent fra Sverige) (McCarthy 2006; Banks et al. 2008; Kampe-Persson 2010; Nehring et al. 2015).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kun en observasjoner er gjort av arten her til lands. Økologisk effekt ansees generelt å være liten, men hyppig hybridisering (samt introgresjon) med grågås gir grunn til en viss bekymring dersom arten først etablerer seg. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder imidlertid på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien "lav risiko" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kun ett individ er observert i Norge (2011)
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Kun ett individ er observert i Norge. Ingen hekkefunn i Danmark og Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anser anser Nei Nei Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten opptrer i hovedsak i våtenger og nær ferskvann i den nemorale sonen, tørre områder og subtropisk sone

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 2 2 1 2 2
Forekomstareal (km2) 0 1 1 1 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Kun ett individ er så langt observert i Norge. Svanegåsa har levedyktige bestander i Nederland og Tyskland, men programmer har blitt iverksatt for å redusere disse (Nehring et al. 2015). Arten har hatt vanskeligheter med å få fotfeste i Storbritannia (Holling 2017). På bakgrunn av dette synes det lite sannsynlig at arten skal kunne etablere bestander i Norge i overskuelig framtid.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 20 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kun ett individ er så langt observert i Norge, ved Orreosen, Orrevatnet, Klepp, Rogaland, 9-11. september 2011. En hybrid mellom kanadagås og svanegås ble observert i Buskerud i perioden 2011 - 2013.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1900 2017 Orreosen, Orrevatnet, Klepp, Rogaland 1
( 1   *  2) 		8
( 8   *  2) 		Kun ett individ er observert i Norge så langt (2011) Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Svanegåsa ble innført til Europa av private samlere, til zoologiske hager eller som parkfugler fra 1800-tallet og helt fram til på 2000-tallet. Alle fugler som observeres fritt i Europa antas å stamme fra slike individer (Banks et al. 2008; Kampe-Persson 2010; Nehring et al. 2015). I Tyskland har tiltak for å redusere bestandene medført en reduksjon fra 100-150 par (2004-2007) til 5-10 par (2009) (Banks et al. 2008; Gedeon et al. 2014; Nehring et al. 2015). I Nederland hekket omtrentlig 150 par i perioden 2004-2007 (Banks et al. 2008). Siste hekkefunn i Storbitannia var i 2011 (Holling 2017). I følge Kampe-Persson (2010) har svanegåsa hatt problemer med å etablere bestander i flere land, muligvis fordi den hybridiserer flittig med grågås

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2010-

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2011 Orreosen, Orrevatnet, Klepp, Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T22 Fjellgrashei og grastundra
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent 2 - 10 Pågående Kun 1 individ er så langt observert i Norge

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 7

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. 2015. Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
  • Kampe-Persson H 2010. Naturalised geese in Europe Ornis Svecica 20: 155–173
  • McCarthy, E.M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Carboneras, C. & Kirwan, G.M. 2017. Swan Goose (Anser cygnoid). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52810 on 4 August 2017)

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Anser cygnoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2788