Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Tadorna ferruginea rustand

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Rustanda hører opprinnelig hjemme i Sør-øst Europa og østover i Asia til Mongolia. Finnes også på Furteventura på Kanariøyene, i Nord-vest Afrika og i Etiopia. Arten er knyttet til innsjøer og elver, som regel i åpent landskap. Rømte fugler fra fangenskap har etablert hekkebestander i flere land i Europa. En slik bestand etablerte seg i Sveits i 1963, og bestanden økte til omkring 450 individer i 2004. Fugler fra denne bestanden er antatt å være opphavet til andre bestander i Europa (Banks et al. 2008). Bestanden i Tyskland har økt og var på rundt 160-200 par i perioden 2005-2009 (Gedeon et al. 2014). I Belgia hekker 5-10 par, i Nederland 11-30 par og i Storbritannia hekker kun 1 par (Banks et al. 2008, Anonym 2017, Holling 2017).

Rustanda ble første gang observert i Norge i 1887. En rustand ble satt ut i Stavanger på 1890-tallet, og rundt 1970 ble et par av arten innført til Ekebergparken i Oslo (Bevanger 2005). Fram til og med 2014 var det registrert 93 funn av totalt 151 individer (Olsen et al. 2016). Enkelte år observeres større antall (for eksempel 15 individer i 2013). Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til individer som observeres i Norge. Noen kan stamme fra naturlige bestander i Øst-Europa, mens andre dreier seg om rømte fugler eller individer fra forvillede bestander i våre naboland. Slike fugler har ofte påmontert plastringer på føttene. I tillegg til de 93 funn som er omtalt over, er det registrert 12 individer som er klassifisert som sikre rømte fangenskapsfugler (Olsen et al. 2016). En adult hunn har hatt tilhold ved Østensjøvannet i Oslo og nærliggende områder i 2016 og 2017.

Innført til Ekebergparken i Oslo rundt 1970, og trolig senere av private samlere. De fleste rustender som observeres i Norge stammer trolig fra de etablerte forvillede bestandene i Europa, men vi kan ikke se bort fra at noen individer kommer fra de ville bestandene.

Kun et fåtall individer observeres i Norge, men den forekommer tilnærmet årlig. Det har ikke vært noen økende forekomst i de senere år.

Fra Sveits er det kjent at rustender har tatt over reirplasser fra kattugle og tårnfalk (Marchant 2016). Hybridisering er kjent med gravand, bl.a. i Norge (Bosy & Clarke 1993), men tilbakekryssing (introgresjon) er ikke kjent (McCarthy 2006).

Konklusjon

Rustanda regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Arten kan ha økologiske effekter på stedegne arter gjennom konkurranse og hybridisering, men introgresjon er ikke kjent. Kun enkeltindivider er observert i Norge i de senere år. Samlet sett gir dette risikokategorien "Ingen kjent risiko" (NK), men tenderer mot risikokategorien "Lav risiko" (LO) på grunn av potensiell økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Bare et fåtall enkeltindivider blir observert i Norge for tiden.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Kun noen få individer blir observert i Norge. Ett hekkefunn i Danmark.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Strix aluco LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er knyttet til våtmarker i nemorale, tørre og subtropiske soner

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 2 1 1 2 2 2 4
Forekomstareal (km2) 0 1 1 2 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Enkeltindivider er observert en rekke steder i Norge. Trolig dreier det seg ofte om det samme individ som streifer omkring. En adult hunn har hatt tilhold ved Østensjøvannet i Oslo og nærliggende områder i 2016 og 2017.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 873933 873933

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rustanda ble første gang observert i Norge i 1887. En rustand ble satt ut i Stavanger på 1890-tallet, og rundt 1970 ble et par av arten innført til Ekebergparken i Oslo (Bevanger 2005). Fram til og med 2014 var det registrert 93 funn av totalt 151 individer (Olsen et al. 2016). Enkelte år observeres større antall (for eksempel 15 individer i 2013). Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til individer som observeres i Norge. Noen kan stamme fra naturlige bestander i Øst-Europa, mens andre dreier seg om rømte fugler eller individer fra forvillede bestander i våre naboland. Slike fugler har ofte påmontert plastringer på føttene. I tillegg til de 93 funn som er omtalt over, er det registrert 12 individer som er klassifisert som sikre rømte fangenskapsfugler (Olsen et al. 2016). En adult hunn har hatt tilhold ved Østensjøvannet i Oslo og nærliggende områder i 2016 og 2017.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1800 2017 1441
( 1441   *  1) 		536
( 536   *  1) 		Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi,Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Rømte fugler fra fangenskap har etablert hekkebestander i flere land i Europa. En slik bestand etablerte seg i Sveits i 1963, og bestanden økte til omkring 450 individer i 2004. Fugler fra denne bestanden er antatt å være opphavet til andre bestander i Europa (Banks et al. 2008). Bestanden i Tyskland har økt og var på rundt 160-200 par i perioden 2005-2009 (Gedeon et al. 2014). I Belgia hekker 5-10 par, i Nederland 11-30 par og i Storbritannia hekker kun 1 par (Banks et al. 2008, Anonym 2017, Holling 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

De tidligste observasjonene av rustand i Norge (som f.eks. Selbu i Sør-Trøndelag) kan ha vært fra den opprinnelige ville bestanden i Øst-Europa. Rømte fugler fra fangenskap har etablert hekkebestander i flere land i Europa. En slik bestand etablerte seg i Sveits i 1963, og bestanden økte til omkring 450 individer i 2004. Fugler fra denne bestanden er antatt å være opphavet til andre bestander i Europa (Banks et al. 2008). En rustand ble satt ut i Stavanger på 1890-tallet, og rundt 1970 ble et par av arten innført til Ekebergparken i Oslo (Bevanger 2005). De fleste rustender som observeres i Norge stammer trolig fra de etablerte bestandene i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1890 Stavanger, Rogaland
Norsk natur 1887 Selbu, Sør-Trondelag

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0
L7 Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L8 Sterkt endret eller ny limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Innført til Ekebergparken i Oslo rundt 1970, og trolig senere av private samlere.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Fugler som observeres frittflyvende i Norge stammer trolig fra de etablerte bestandene i Europa.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 6

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Bevanger, Kjetil 2005. Nye dyrearter i norsk natur 200
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • McCarthy, E.M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford
  • Bosy, R. G. & Clarke, A. W. 1993. Sjeldne fugler i Norge i 1991. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Vår Fuglefauna 16: 205-225.
  • Olsen, T. A., Heggland, H., Mjølsnes, K., Rix, S., Tveit, B. O., Egeland, Ø. & Heggøy, O. 2016. Sjelden fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF) Fugleårene 2013 og 2014: 4-69
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Anonym 2017. Casarca. https://www.sovon.nl/nl/soort/1710. SOVON

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Tadorna ferruginea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2786