Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Meria laricis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens forekomstareal og ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Meria laricis er en art uten kjent kjønna stadium. Den går på lerkenåler, og under fuktige forhold kan den etablere seg i lerkenåler og gjøre stor skade på planter og unge trær. Det er registrert skadelige angrep opp til 20 års alder. Soppen er trolig naturlig tilhørende i lerkeskoger i Europa og Nord-Amerika.

I perioder hvor en har vært opptatt av denne sjukdommen har den blitt rapportert, ellers ikke. Funn i en Gjerdmi\undnes landbruksskole Vestnes, Møre og Romsdal 1909. I 1940årene ble den observert i en planteskole og mange plantefelt med lerk opp til 20 års alder på Vestlandet. Robake (1946) skriver at spredningen vanligvis ikke er over så lange avstander, men at den må være spredd med plantematerialet. Alle lerkefelt han besøkte og fant sjukdommen hadde fått planter fra Ekhaug planteskole, men der så det ut til at sjukdommen var ny i 1940-årene, og at den kanskje ikke var tilstede opp til 20 år tidligere da lerketrærne ble plantet ut. Den er ellers kjent for å være et problem i planteskoler, men den fins også ute i plantinger, men foreløpig ingen observasjoner på lerk spredd fra plantninger. Robak (1946) observerte den på opp til 40 år gamle lerketrær. Det er først og fremst på Vestlandet, og særlig Hordaland som har vært plaget av denne soppen. Det er ellers få rapporter fra Østlandet, ett fra Oppland og ett fra Akershus (Ås) . Men soppen kan være tilstede i mange lerkeplantninger, og trolig også i bestand der lerk har spredd seg naturlig. Dette er imidlertid ikke undersøkt. Soppen er trolig naturlig tilhørende i lerkeskoger i Europa og Nord-Amerika.

Konidiesporer kan spre soppen over visse avstander. Hvor langt den kan spres naturlig er ikke kjent.Den har nok helst blitt spredd som blindpassasjer med planter fra planteskoler, og da kan den jo spres over lange avstander.

Trolig liten i denne sammenhengen. Soppen er imidlertid funnet på andre treslag enn lerk i Nord-Amerika så om den skulle gå på andre bartrær også her i Norge vil situasjonen endres.

Har liten økologisk effekt.

Konklusjon

Slik situasjonen nå er utgjør Meria laricis en lav risiko (LO) i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det gjøres svært få observasjoner av denne arten. Den er trolig tilstede flere steder, men den er ikke så lett å få øye på. Det må letes helt spesifikt etter den.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
8
Ekspansjonshastighet i m/år
225.65

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 1 2 3 52 104 156
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Deter store variasjoner mellom årene, noe som trolig skyldes værforhold, men også at større trær er mindre mottakelige, eller tilsynelatende mindre mottakelige da det ikke er så lett å oppdage på større trær og at de som eldre bare angripes i nedre del av krona. Vanskelig å se når det bare er litt angrep. Siden lerk ikke plantes noe særlig mer så vil det trolig gå tilbake med denne arten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50 100 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I perioder hvor en har vært opptatt av denne sjukdommen har den blitt rapportert, ellers ikke. Funn i en Gjerdmi\undnes landbruksskole Vestnes, Møre og Romsdal 1909. I 1940årene ble den observert i en planteskole og mange plantefelt med lerk opp til 20 års alder på Vestlandet. Robake (1946) skriver at spredningen vanligvis ikke er over så lange avstander, men at den må være spredd med plantematerialet. Alle lerkefelt han besøkte og fant sjukdommen hadde fått planter fra Ekhaug planteskole, men der så det ut til at sjukdommen var ny i 1940-årene, og at den kanskje ikke var tilstede opp til 20 år tidligere da lerketrærne ble plantet ut. Den er ellers kjent for å være et problem i planteskoler, men den fins også ute i plantinger, men foreløpig ingen observasjoner på lerk spredd fra plantninger. Robak (1946) observerte den på opp til 40 år gamle lerketrær. Det er først og fremst på Vestlandet, og særlig Hordaland som har vært plaget av denne soppen. Det er ellers få rapporter fra Østlandet, ett fra Oppland og ett fra Akershus (Ås) . Men soppen kan være tilstede i mange lerkeplantninger, og trolig også i bestand der lerk har spredd seg naturlig. Dette er imidlertid ikke undersøkt. Soppen er trolig naturlig tilhørende i lerkeskoger i Europa og Nord-Amerika.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1909 1940 Gjermundnes landbruksskoleVestnes Romsdal 4
( 4   *  1) 		Svært mye angrep på europalerk, lite på sibirlerk Mr
1941 1950 Mange steder 36
( 36   *  1) 		Neste funn var først i 1944 i 3 plantninger rundt Førde i Vikebygd (Sunn-Hordaland). I denne perioden er soppen observert på 9 steder, 8 i Hordaland og ett i Sogn og Fjordane. Ho,Sf,Mr
1950 2017 Kun 3 steder. 12
( 12   *  1) 		I denne perioden er det bare gjort 3 observasjoner. En analysert prøve fra Oppland og to observasjoner (Halvor Solheim). Ett i Ås, Akershus og ett i Fjaler, Sogn og Fjordane. I begge de to sistnevnte tilfellene var det nesten ikke noe angrep året etter. OsA,Op,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Soppen ble beskrevet fra Frankrike i 1896, og Robak (1946) skriver at det først og fremst er England som har vært plaget med denne soppen. I Danmark er det først og fremst planteskoler som er rammet, men det er også noe angrep i unge plantninger (Ferdinansen & Jørgensen 1938).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
I en oversikt fra New Zealand, som også har fått denne sjukdommen skriver de at arten er hjemmehørende på den nordlige halvkule der det er lerk. Den hører trolig hjemme både i Europa og Asia. Nord-Amerika er jeg mer usikker på.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Usikkert hvor den kom fra, men trolig med planter fra et land i Europa, helst Skottland eller Danmark.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1944 Flere steder på Vestlandet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Soppen har mest trolig kommet til Norge i forbindelse med import av lerk.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Spredning med konidiesporer over visse avstander

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Kan ha negative økonomiske effekter om leek skulle bli mer vanlig brukt i skogbruket.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jørstad, I 1945. Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s
  • Jørstad I 1925. Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186
  • Roll-Hansen, F. 1969. Soppsykdommer på skogtrær 173 s.
  • Robak, H. 1946. Tre skogsykdommer som hittil har vært lite kjent eller påaktede i Norge. Tidsskrift for Skogbruk 54: 323-334.
  • Phillips, D.H. & Burdekin, D.A. 1982. Diseases of Forest and Ornamental Trees. The Macmillian Press London 435s

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2019, 5. februar). Meria laricis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 24. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2748

Tidligere versjon:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Meria laricis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 24. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_2748.2018-06-05.pdf