Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Meloidogyne hapla

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Rundormer og er terrestrisk,parasitt.

Meloidogyne hapla Chitwood, 1949, kalles også den "nordlige rotgallnematoden" ved at den effektivt kan etablere sig i områder med temperert klima. Nematoden lever endoparasittisk i røtter og forårsaker danning av rotgaller. I disse galllene utvikles nematodene til vokset stadium. Nematoden oppformeres gjennom fakultativ meiotisk parthenogenes (Chitwood & Perry 2009), dvs. seksuell oppformmering skjer i populasjoner hvor hanner er tilstede men hanner er ikke nødvendig for reproduksjon.Eggene blir lagt i en eggsekk i eller på gallens overflate. Hver hunn produserer hundrevis av egg. M. hapla overvintrer som egg i eggsekkene.

M. hapla ver opprinnelig en skagegjører i veksthus, hvor den ble oppdaget i 1927 (Støen....), men har så spredt seg til felt med angrep i gulrot og løk m.fl. grønnsaker fra Rogaland, via Agderfylkene til Vestfold (Magnusson & Hammeraas 2000). M. hapla skader også lignoser som f.eks. roser og kan være av stor potensiell betydning som skadegjører i parkanlegg. Denne nematoden kan finnes i naturbiotoper som parasitt på dikotyledoner inklusive trær, men datagrunnlag for dette mangler helt.

M. hapla spres med planter og jord. Prydplanter kan være infektert av M. hapla og kan utgjøre en risiko for spredning.

Nematoden har en god overlevelse i norsk klima. Den har også en høy reproduksjon. Dette kan bidra til en god invasjonspotensial

Konklusjon

M. hapla vurderes til svært høy risiko SE.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
500
Antall utgangspunkt for spredning
11
Ekspansjonshastighet i m/år
1658.31
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Meloidogyne hapla ble oppdaget i veksthus i Sola 1927 (Støen 1963). M. hapla har så spredt seg langs kysten opp til Vestfold (Magnusson & Hammeraas 2000). Dette vil gi en spredningshastighet på mer en 1 km per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Stellaria media LC Nei Moderat Ja Parasittering Nei Nei
Bidens cernua VU Nei Moderat Ja Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

M. hapla har per i dag 1 generasjon per år. I fremtiden vil dette endre seg med økende temperatursummer, slik at flere generasjoner kan gjennomgås i vekstsesongen, Dette vil medføre større skader.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
M. hapla er i dag begrenset til kystnære strøk i sør-Norge. Klimaendringer mot høyere temperatur vil føre til økte muligheter for etablering nordover.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 10 1 10 13 16
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Beregningen er grunnet på følgende: Lavt anslag nematoden forventes å spre seg til all grønnsaksareal i Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Høyt anslag: at nematoden sprer seg til all grønnsaksareal fra Agder til Trøndelag. Beste anslag "middels arealomfang". Arealforhold fra: Rognstad et al. (2016).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 30 55 80

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

M. hapla ver opprinnelig en skagegjører i veksthus, hvor den ble oppdaget i 1927 (Støen....), men har så spredt seg til felt med angrep i gulrot og løk m.fl. grønnsaker fra Rogaland, via Agderfylkene til Vestfold (Magnusson & Hammeraas 2000). M. hapla skader også lignoser som f.eks. roser og kan være av stor potensiell betydning som skadegjører i parkanlegg. Denne nematoden kan finnes i naturbiotoper som parasitt på dikotyledoner inklusive trær, men datagrunnlag for dette mangler helt.

Utbredelseshistorikk i utlandet

En kosmopolit nematode som finnes i alle områder med temperert og middelhavsklima. I subtropiske/tropiske områder kan nematoden forekomme i høyere terreng.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Meloidogyne hapla Chitwood, 1949, er beskrevet fra Long Island New York USA. Arten er kosmopolit så opprinnelig utberedelse er uklar, men denne såkalt "nordlige rotgallnematode" har nok sin opprinnelse i temperert klima.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

M. hapla ble først påvist i veksthus i Sola 1927. Opprinnelsessted ukjent.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1927

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1927 Veksthus Sola?

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0
T41-C-1 eng-aktig oppdyrket mark
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Allerede i 1927 ble angrep av rotgallnematoder notert i veksthus (Støen 1963). Informasjon om arter finnes ikke fra den tid. Disse nematodene hadde sannsynligvis blitt importert på planter. Det er sannsynlig at M. hapla også blitt importert til Norge med planter.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år > 1000 Ukjent Flytting av smittet jord til naturområder er en risiko for infeksjon. Sannsynligheten er stor at M. hapla er spredt fra veksthus til felt med smittet jord fra veksthus, kanskje med hjelp av jord på utstyr.
av hageavfall o.l. Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Nematoden han spres med grønnsaker og busker som kastes i naturen pga dårlig vekst som et resultat av nematodeangrepet.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Nematodens egenspredning er meget begrenset.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Gir størst skader i grønnsaksproduksjon. Gulrot er den største kulturen med et areal på 1 600 ha og en årlig produksjon på 52 000 tonn. Hvis 1% blir kastet pga kvalitetsfeil som skyldes M. hapla vil dette tilsvare...
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E, Ytrehus B & Hansen H (2018, 5. juni). Meloidogyne hapla, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 2. February) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2746