Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Palaemon macrodactylus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

Med usikkerhet: PH (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	43
	12	22	32	(42)
	11	21	31	[41]
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Palaemon macrodactylus er en reke som er naturlig hjemmehørende i estuarier med bløtt bunnsediment. i Asia (Japan, Kina, Korea). Den er siden 1950-tallet blitt spredd til Australia, Amerika og fra 1990-tallet også til Europa. I Europa ble den først oppdaget i estuarier i England og Spania omkring 2000, men har der vært tilstede fra 1990-tallet (Ashelby m.fl. 2004, 2013, Cuesta m.fl. 2004). Senere er den rapportert fra Belgia (d'Udekem d'Acoz m.fl. 2005), Frankrike (Beguer m.fl. 2007), Tyskland (Gonzales-Ortegon m.fl. 2007) og Østersjøen (Janas og Tutak 2014). Trolig har arten blitt overført til Europa ved flere separate introduksjoner (Lavesque m.fl. 2010). Artens nåværende utbredelse i nord-Europa er mest sannsynlig en blanding av multiple introduksjoner og spredning ved larvetransport (Ashelby m.fl. 2013).

P. macrodactylus er ikke påvist i Norge, men vil kunne etablere seg i estuarier, særlig på Østlandet og Sørlandet.

Det er sannsynlig at P. macrodactylus er introdusert med ballastvann (larver). Estuarier med skipshavner synes derfor å være spesielt utsatt (Ashelby m.fl. 2004, Gonzales-Ortegon m.fl. 2007, Lavesque m.fl. 2010). Arten har også et naturlig spredningspotensiale ved at den har pelagiske larver som driver med strøm.

Arten har vid toleranse for variasjoner i saltholdighet og kan også tolerere svært dårlige oksygenforhold, noe som synes å gi den konkurransefordel framfor naturlig forekommende arter.

Det er antatt at P. macrodactylus vil konkurrere om føde med naturlig forekommende rekearter. I Frankrike og Spania er det indikert konkurranse om mat mellom P. macrodactylus og stedegne reker (Beguer m.fl. 2011). Det er trolig at P. macrodactylus i Norge vil kunne konkurrere med strandreke P. adspersus og brakkvannsreke P. varians i brakkvannsområder. Arten synes fortrinnsvis å etablere seg i områder med få andre stedlige rekearter og derved unngå sterk konkurranse. Det er ikke rapportert om vesentlige økologiske effekter av arten, selv i de områdene hvor den er blitt svært vanlig. I Gironde-estuariet i Frankrike har arten delvis overtatt områder fra stedlige arter, men det har samtidig vært variasjoner i saltholdighet og tubiditet som kan være årsak til endringene. Arten vurderes derfor til å ha ingen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

P. macrodactylus er en dørstokkart som er etablert i estuarier omkring Nordsjøen. Arten har stort invasjonspotensial, men utenlandske studier tyder på liten økologisk effekt. Arten er derfor vurdert til "Potensiell høy risiko" (PH).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4 >= 650 år

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Arten synes å være i rask ekspansjon i Europa og øvrige områder i verden. Det er ikke avklart om dette er en følge av stadig nye introduksjoner eller flere rapporter som følge av økt oppmerksomhet. Det er ikke rapportert om tilbakegang fra noen områder. Artens er mest vanlig i havner med internasjonal rutetrafikk og samtidig tilførsel av ferskvann. I Norge finnes slike havner hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet. Videre spredning til nærliggende områder kan skje ved larvedrift. Det er her antatt at arten vil kunne introduseres til og/eller bli spredd til 10-20 havner og brakkvannsområder på Sørlandet og Østlandet. Artens fremtidige forekomstareal er estimert til 100 km2. Det er ikke sannsynlig at arten vil ha tilbakegang eller ekstreme fluktuasjoner der den etablerer seg. Den blir derfor vurdert som livskraftig etter kriteriene for rødlisting (kriterium B2 forekomstareal).
Gjeldende rødlistekriterium: B2
Rødlistekategori: LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4 >= 500 m/år

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet

Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år): 1600
Usikkerhet: stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning: 1
Ekspansjonshastighet i m/år: 1600
Antakelser for litteraturestimatet er basert på: Grunnlag for estimert spredningshastighet: Det er her antatt at spredningen i nord-Europa (sydlige Nordsjøen med estuarier i sydøst-England, Nederland, Belgia, Tyskland, Østersjøen) har opprinnelse i én introduksjon (se Lavesque m.fl. 2010). Videre er det antatt at arten kan være etablert i omkring 50 havner innenfor området i perioden fra 1992 til 2015, dvs to nye forekomster (= 8 km2) per år i snitt. Fra dette kan det beregnes en ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 1600 m per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5% ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Stedegen art		Nøkkelart	Effekt	Lokal skala	Type interaksjon	Distanseeffekt	Dokumentert	Gjelder dokumentasjonen norske forhold
Palaemon adspersus	LC	Nei	Svak	Ja	Konkurranse om mat	Nei	Nei
Palaemonetes varians	NT	Nei	Moderat	Ja	Konkurranse om mat	Nei	Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km²)
Utbredelsesområde (km²)

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten er i Europa i flest tilfeller funnet i estuarier med større skipshavner med internasjonal rutefart (Lavesque m.fl. 2010, Ashelby m.fl. 2013). I Norge finnes havner med internasjonal rutetrafikk og samtidig tilførsel av ferskvann hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet. Videre spredning til nærliggende områder kan skje med larvedrift. Det er her antatt at arten vil kunne introduseres til og/eller bli spredd til 10-20 havner og brakkvannsområder på Sørlandet og Østlandet.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	20	60	100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Potensiell
Øs	Østfold	✘
OsA	Oslo og Akershus	✘
He	Hedmark
Op	Oppland
Bu	Buskerud	✘
Ve	Vestfold	✘
Te	Telemark	✘
Aa	Aust-Agder	✘
Va	Vest-Agder	✘
Ro	Rogaland
Ho	Hordaland
Sf	Sogn og Fjordane
Mr	Møre og Romsdal
St	Sør-Trøndelag
Nt	Nord-Trøndelag
No	Nordland
Tr	Troms
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

P. macrodactylus er ikke påvist i Norge, men vil kunne etablere seg i estuarier, særlig på Østlandet og Sørlandet.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Palaemon macrodactylus er naturlig hjemmehørende i estuarier i Asia. Den ble overført til nordamerikansk vestkyst på 1950-tallet, Australia på 1970-tallet og syd-Amerika omkring 2000. I Europa ble den først oppdaget i estuarier i England og Spania omkring på 1990-tallet (Ashelby m.fl. 2004, 2013, Cuesta m.fl. 2004). Kort tid etterpå ble den rapportert fra Belgia (d'Udekem d'Acoz m.fl. 2005), Frankrike (Beguer m.fl. 2007) og Tyskland (Gonzales-Ortegon m.fl. 2007). I Frankrike er den senere rapportert fra en rekke estuarier (Lavesque m.fl. 2010). Den er også spredd i Middelhavet. Nylig er den også påvist i Østersjøen (Janas og Tutak 2014). En gjennomgang av spredningshistorikken er gitt av Lavesque m.fl. (2010) og Ashelby m.fl. (2013). Lavesque m.fl. (2010) peker på fire adskilte områder i Europa hvor det trolig har vært separate introduksjoner: (1) sydlige Nordsjøen med estuarier i sydøst-England, Nederland, Belgia og Tyskland, (2) Biskayabukten, (3) syd-Spania, (4) Svartehavet. Artens nåværende utbredelse i nord-Europa er mest sannsynlig en blanding av multiple introduksjoner og spredning ved larvetransport (Ashelby m.fl. 2013).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Stillehavet nordlig

Artens naturlige utbredelsesområde er i det nordvestlige Stillehav (Japan, Kina, Korea, Russland (Peter den store -bukten))

Nåværende utbredelse

Atlanterhavet nordvest
Atlanterhavet nordøst
Østersjøen
Middelhavet
Atlanterhavet sørlig
Stillehavet sørlig
Svartehavet
Stillehavet nordlig

Palaemon macrodactylus ble overført til nordamerikansk vestkyst på 1950-tallet, Australia på 1970-tallet og syd-Amerika omkring 2000. I Europa ble den først rapportert fra England i 1992 (Ashelby m.fl. 2013). Etter 2000 har det kommet rapporter fra en rekke andre europeiske land som Spania (Ashelby m.fl. 2004, Cuesta m.fl. 2004), Belgia (d'Udekem d'Acoz m.fl. 2005), Frankrike (Beguer m.fl. 2007), Tyskland (Gonzales-Ortegon m.fl. 2007) og Østersjøen (Janas og Tutak 2014).

Kom til vurderingsområdet fra

Ukjent

Nærmere spesifisering

Det er ukjent om arten har kommet til Europa ved direkte overførsel fra nordøstlige Stillehav eller fra introduserte bestander i Amerika (Ashelby m.fl. 2013).

Første observasjon i Norge

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Dominans skog	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
M4-24	brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med temmelig liten til stor erosjonsmotstand			0.0-1.9		0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
med ballastvann/sand	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden	Spredningshistorikken i Europa indikerer at Palaemon macrodactylus vil kunne etablere seg i estuarier i Norge, særlig på Østlandet og Sørlandet. Det er sannsynlig at arten introduseres med ballastvann (larver). Estuarier med skipshavner synes å være spesielt utsatt (Ashelby m.fl. 2004, Gonzales-Ortegon m.fl. 2007, Lavesque m.fl. 2010).
egenspredning	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden	I tillegg til spredning med ballastvann i skip, kan arten også spres med larver som driver med havstrømmer

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter

Ingen kjent effekt

Økonomiske effekter

Ingen kjent effekt

Grunnleggende livsprosesser

Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner

Forsynende tjenester

Regulerende tjenest

Opplevelses - og kunnskapstjenester

Positive økologiske effekter

Studier har vist at P. macrodactylus kan kolonisere områder i estuarier med noe nedsatt saltholdighet (mesohalin, polyhalin) hvor det ikke finnes stedlige rekearter. Dette kan ha positive effekter for økosystemet, men kan også bidra til å styrke bestanden a P. macrodactylus som kan konkurrere med stedlige arter ved høyere og lavere saltholdigheter (Beguer et al. 2011).

Effekter på opphavsbestanden

Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Worsfold, T.M., Ashelby, C.W. 2008. Additional UK records of the non-native prawn Palaemon macrodactylus (Crustacea: Decapoda) Marine Biodiversity Records 1 (e48): 1-3
Cuesta, J.A., Gonzales-Ortegon, E., Drake, P., Rodriguez, A. 2004. First record of Palaemon macrodactylus Rathbun, 1902 (Decapoda, Caridea, Palaemonidae) from European waters. Crustaceana 77: 377-380
Gonzales-Ortegon, E., Cuesta, J.A., Shubart, C.D. 2007. First report of the oriental shrimp Palaemon macrodactylus Rathbun, 1902 (Decapoda, Caridea, Palaemonidae) from German waters Helgoländer Marine Research 61: 67-69
Gonzales-Ortegon, E., Cuesta, J.A., Pascual, E., Drake, P. 2010. Assessment of the interaction between the white shrimp, Palaemon longirostris, and the exotic oriental shrimp, Palaemon macrodactylus, in a European estuary (SW Spain) Biological Invasions 12: 1731-1745
Lavesque, N., m.fl. 2010. Recent expansion of the oriental shrimp Palaemon macrodactylus (Crustacea: Decapoda) on the western coasts of France Aquatic Invasions 5 (suppl. 1): S103-S108
Beguer, M., Girardin, M., Boet, P. 2007. First record of the invasive oriental shrimp Palaemon macrodactylus Rathbun, 1902 in France (Gironde Estuary) Aquatic Invasions 2: 132-136
Ashelby, C.W., Worsfold, T.M., Fransen, C.H.J.M. 2004. First records of the oriental prawn Palaemon macrodactylus (Decapoda: Caridea), an alien species in European waters, with a revised key to British Palaemonidae J. mar. Biol. Ass. U.K. 84: 1041-1050
d'Udekem d'Acoz, C., Faasse, M., Dumolin, E., de Blauwe, H. 2005. Occurrence of the Asian shrimp Palaemon macrodactylus in the southern bight of the North Sea, with a key to the Palamonidae of north-western Europe (Crustacea: Decapoda: Caridae) Ned. Faunist. Meded. 22: 95-111
Janas, U., Tutak, B. 2014. First record of the oriental shrimp Palaemon macrodactylus M.J. Rathbun, 1902 in the Baltic Sea. Oceanological and Hydrobiological Studies 43: 431-435
Ashelby, C.W., de Grave, S., Johnson, M.L. 2013. The global invader Palaemon macrodactylus (Decapoda, Palaemonidae): an interrogation of records and a synthesis of data. Crustaceana 86: 594-624.
Olenin, S., Minchin, D., Daunys D. 2007. Assessment of biopollution in aquatic ecosystems Marine Pollution Bulletin 55: 379-394
Narscius, A., Olenin, S., Zaiko. A., Minchin. D. 2012. Biological invasion impact assessment system: from idea to implementation Ecological Informatics 7: 46-51
Beguer, M., Berge, J., Martin, J., Martinet, J., Pauliac, G., Girardin, M., Boet, P. 2011. Presence of Palaemon macrodactylus in a European estuary: evidence for a successful invasion of the Gironde (SW France) Aquatic Invasions 6: 301.318

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Palaemon macrodactylus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2737