Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Leucaspius delineatus regnlaue

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.

Regnlaue Leucaspius delineatus er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelse i Europa og ble trolig innført til Sørlandet en gang på 1990-tallet. Regnlaua opptrer gjerne i store mengder og svømmer i stim, og den bryter da overflaten slik at det ser ut som en regndråpe faller på overflaten – derav navnet (Pethon 2005). Typisk for regnlaue er at den har store, sølvblanke skjell, og at bare fremre delen av sidelinja er tydelig. Regnlaua foretrekker grunne dammer og tjern eller stilleflytende vann med mye vegetasjon. I innsjøer holder den seg i strandsona og unngår de frie vannmassene. Den blir vanligvis ikke lengre enn 5-7 cm, og en maksimum størrelse på ca. 10 cm (Pethon 2005). Føden består for det meste av plankton og småinsekter. Gytingen skjer i områder med vegetasjon hvor hannen lager et primitivt reir av plantedeler. Hunnen fester eggene sine til undersiden av flyteblad eller stengler. Hannen vokter eggene til de er klekt.

Introduksjonen av regnlaue til Norge skjedde trolig tidlig på 1990-tallet. Den ble første gang påvist i innløpsbekken til Jordtjenna (27 m o.h.) i Molandselvavassdraget ved Kvastad i Tvedestrand kommune i Aust-Agder sommeren 1997 (Simonsen 1999, Simonsen & Matzow 2000). Tre år seinere ble det fanget 12 individ i Langangsvatnet (1 m o.h.) lokalisert ca. 3 km lengre ned i samme vassdrag (Simonsen 2000). Disse individene varierte i lengde fra 5,6 til 7,4 cm. Regnlaua har også spredt seg til Åbelviktjenn (29 m o.h.) vest for Langangsvatnet (Kleiven & Hesthagen 2012). Den kan også finnes i Rånehølen nedstrøms Langangsvatnet.

Det er antatt at regnlaua har kommet inn ved at meitefiskere fra Mellom-Europa har hatt den med seg som agn (Simonsen & Matzow 2000). Langangselva ligger ikke langt fra E18, og det er ikke sjelden at turister fra Europa med meitestenger blir observert i vannene langs denne hovedveien. Det foreligger i alle fall informasjon om at tyske turister er observert med levende sørv (jf. Simonsen & Matzow 2000). Videre spredning av regnlaue til andre vassdrag kan kun skje ved at mennesker aktivt flytter den. Sekundærspredning til nærliggende vassdrag via brakkvann vurderes som lite sannsynlig.

Regnlaua har et begrensa invasjonspotensial i norske vassdrag. Den fins på få lokaliteter. Den er også avhengig av menneskelig spredning, og blant meitefiskere har den kun interesse som agn. Den har også lite evne til å forsere bekker og elver med en strømhastighet av noen betydning. Den stiller også krav til habitat (bunnforhold og dyp), gytesubstrat (vegetasjon) og temperaturregime. I tillegg er den sårbar for predasjon fra andre fiskearter. Den vil derfor ikke kunne etablere seg i mer høyereliggende lokaliteter med steinbunn i strandsona. Den vil også være utsatt for predasjon fra andre fiskearter. Regnlaua tåler imidlertid relativt store vannstands- og temperatursvingninger, men er følsom for forurensning (Pethon 2005).

Regnlaua er en art med liten kroppsstørrelse som ikke danner særlig tette bestander i lokaliteter hvor andre fiskearter er til stede. Det er antatt å være liten konkurranse mellom regnlaue og andre fiskearter hvor den finnes i Norge, som ørret og abbor. Det er ingen kjente økologiske effekter i norsk natur.

Konklusjon

Regnlaua vurderes å ha begrensa invasjonspotensial og ingen kjente økologisk effekter. Den havner følgelig i kategorien lav risiko.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomsten av regnlaue er begrenset til noen få mindre lokaliteter i ett vassdrag, og har følgelig et lite forekomstareal. Det foreligger ingen opplysninger om at den er i tilbakegang, trolig tvert om. Følgelig vurderes regnlaua som nær trua.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det har trolig ikke vært noen økning i forekomstareal siste år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Arten begunstiges trolig av varmere vanntemperatur men arten ville nok ikke havne i en annen (lavere) risikokategori uten pågående klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 12 18 36
Utbredelsesområde (km2) 22
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Regnlaue er i dag kun påvist i tre lokaliteter i Molandselvavassdraget ved Tvedestand i Aust-Agder. En potensiell videre spredning vil mest sannsynlig skje i nabofylkene; Vest-Agder og Telemark. Den har altså ikke spredt seg til andre vassdrag siden innførselen på 1990-tallet. Økningen i utbredelse i løpet av de neste 50 åra vurderes som relativt lav (5 %). Det er flere innsjøer og tjern innen forekomstarealet som er potensielle lokaliteter ved videre spredning. Mørketallene er anslått.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 13 20 40

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Introduksjonen av regnlaue til Norge skjedde trolig tidlig på 1990-tallet. Den ble første gang påvist i innløpsbekken til Jordtjenna (27 m o.h.) i Molandselvavassdraget ved Kvastad i Tvedestrand kommune i Aust-Agder sommeren 1997 (Simonsen 1999, Simonsen & Matzow 2000). Tre år seinere ble det fanget 12 individ i Langangsvatnet (1 m o.h.) lokalisert ca. 3 km lengre ned i samme vassdrag (Simonsen 2000). Disse individene varierte i lengde fra 5,6 til 7,4 cm. Regnlaua har også spredt seg til Åbelviktjenn (29 m o.h.) vest for Langangsvatnet (Kleiven & Hesthagen 2012). Den kan også finnes i Rånehølen nedstrøms Langangsvatnet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1997 2016 Jordtjenna i Langangselv-vassdraget

Utbredelseshistorikk i utlandet

Regnlaua har et stort opprinnelig utbredelsesområde i Europa, inkludert Danmark og sørlige deler av Sverige, og til Ukraina i øst. Arten har blitt innført over store deler av Frankrike, samt til England, Belgia, Sveits og sørlige deler av Finland. Regnlaue forekommer også naturlig i vestlige deler av Asia i vassdrag i Armenia, Azerbajan, Georgia, Iran, Kazakhstan og Tyrkia. Spredningen hos regnlaue innen sitt opprinnelige utbredelsesområde i Asia og forekomst/spredning videre østover er lite kjent.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Regnlaue hadde et stort opprinnelig utbredelsesområde i Europa, inkludert Danmark og sørlige deler av Sverige. Arten er innført over store deler av Frankrike, England, Sveits og sørlige deler av Finland.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Opprinnelsen til regnlaue i Norge er ukjent, men det antas at den har blitt innført av fiskere som hadde den med som agn. Med transport i bo-biler kan det være et hvilket som helst land i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1997

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1990-1999 Langangselva

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra levende mat, fôr eller agn Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Regnlaue har trolig blitt innført som levende agn, selv om det er usikkerhet omkring det.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Begrenset egenspredning innenfor vassdrag (ikke egenspredning mellom ulike vassdrag)

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen
Økonomiske effekter
Ingen i Norge
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Nei
Effekter på opphavsbestanden
Nei

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Pethon, P . 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug& Co.
  • Simonsen, J.H. & Matzow, D. 2000. Regnlaue Leucaspius delineatus - ny fiskeart i Norge. Fauna. 53: 151-153.
  • Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
  • Simonsen, J.H. 2000. Langangsvatn, fiskeundersøkelser høsten 2000 Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavd. Rapport nr 2-2000
  • Simonsen, J. 1999. Registrering av sjøaurebekker i Aust-Agder. Fylkesmannen i Aust-Agder, Rapport nr. 1-1999. 181 s.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Leucaspius delineatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/27