Marenzelleria viridis

Marenzelleria viridis er en flerbørstemark som er knyttet til brakkvannsområder, estuarier og indre fjordområder med nedsatt saltholdighet. Den lever på bløtbunn hvor den graver dype vertikale ganger i bunnsedimentet. Arten har opprinnelse fra østkysten av USA. I Europa ble M. viridis først påvist i Forth estuary, Skottland i 1982. I årene etterpå ble den funnet i en rekke estuarier i sydlige Nordsjøen og i Ringköbingfjord i Danmark (Kirkegaard 1990, Essink & Kleef 1993, Eno og Clark 1997). I 2002 ble arten påvist ved Helsingborg i Sverige (Strömberg og Persson 2005) og fra 2004 synes den å være etablert i vestlige Østersjøen (Bastrop & Blank 2006). Arten er nå etablert fra Danmark, hvor den finnes i en rekke havner og brakkvannsområder (Delefosse et al. 2012), og gjennom Baltikum nord til Finland. På svenske vestkyst ble det gjort flere funn i 2005. I 2010 ble M. viridis påvist i på svensk side i Iddefjorden (Pleijel 2011). Arten har over flere år vært forvekslet med den svært nærstående (og også fremmede) Marenzelleria neglecta i Østersjøen. I Østersjøen forekommer det nå tre arter av Marenzelleria som alle er introduserte (M. viridis, M. neglecta, M. arctia). Artene er vanskelige å skille morfologisk. I nyere undersøkelser i Østersjøen er artene adskilt ved genetiske undersøkelser (Bastrop og Blank 2006).

Det foreligger i dag ett verifisert funn av M. viridis fra Drammensfjorden i 2008 og rapporterte (ikke verifiserte) fra Tønsberg havn og Aukra i Møre og Romsdal. Rapporten fra Aukra er såvidt langt fra andre kjente funn at det må betraktes som usikkert inntil verifisering har funnet sted. Det er grunn til å tro at arten kan forekomme flere steder i brakkvannsmiljøer i sørøst-Norge og kan være underrapportert fra norske farvann. I dababasen Aqua-nis er funn fra Norge ført opp med før 1997 med referanse til Brattegard & Holthe (1997). M. viridis kan lett forveksles med flere nærstående arter. Rapporter om funn av Marenzelleria i Norge fra før omkring år 2000 er derfor usikre.

Marenzelleria viridis er mest sannsynlig introdusert til Europa med ballastvann i skipsfart. Arten har pelagiske larver som lever fritt i vannmassene. Det er sannsynlig at norske funn fra Østlandsområdet er en følge av sekundærspredning (larvedrift) fra bestander i Kattegat eller Østersjøen. Videre spredning i Norge vil kunne skje ved larvedrift og i ballastvann i skipsfart.

Marenzelleria viridis har et stort invasjonspotensiale. Fra Nederland til Danmark og vestlige Østersjøen og videre opp langs vestkysten av Sverige har arten spredd seg med en gjennomsnittlig hastighet på omkring 45 km per år. Det må forventes høy spredningshastighet i Norge dersom arten blir godt etablert på egnede lokaliteter.

Det er ikke foretatt norske undersøkelser av effekter av M. viridis. Men studier fra Danmark og Østersjøen viser at arten både påvirker habitatet gjennom å grave svært dypt i sedimentet og kan fortrenge stedlige arter. I en undersøkelse i Odensefjord, Danmark ble det vist at M. viridis etter etablering førte til betydelig tilbakegang (60 % reduksjon) av den stedlige børstemarken Hediste diversicolor og fortrengte denne fra deler av sitt opprinnelige forekomstområde (Delefosse et al. 2012). Lignende effekter for H. diversicolor er påvist i Østersjøen for den nærstående (og også introduserte) arten M. neglecta (Didziulis 2006), men her kan endringer i naturlige miljøforhold (temperatur, vannutskiftning) også spille inn (Kauppi et al. 2015). Hediste diversicolor er en karakterart på bløtbunnsstrender i sør-Norge og lignende effekter som i Danmark vil kunne forventes. Begge artene av Marenzelleria graver dypere i bunnsedimentet enn stedlige arter og kan ved bioturbasjon og økt vanntilførsel til dype sedimentlag påvirke biogeokjemiske prosesser og frigjøring av nedbrytningsprodukter fra sedimentene (Quintana et al 2011, Delefosse et al. 2012, Maximov 2015). Det er påvist positive effekter av dette i Østersjøen, men det er mer usikkert hvilken betydning dette har i områder med høyere saltholdighet som foretrekkes av M. viridis (Delefosse et al. 2012). Samtidig er det frykt for at graveaktiviteten kan føre til økt mobilisering av miljøgifter i områder med sterkt forurensede bunnsedimenter (Maximov et al. 2015, Kauppi et al. 2015). Basert på tilgjengelig kunnskap er M. viridis vurdert til å ha en middels økologisk effekt.

M. viridis er vurdert til svært høy risiko (SE) fordi den har et stort invasjonspotensiale samtidig som den kan påvirke stedegne arter og påvirke naturtilstanden ved graveaktivitet der den etablerer seg. I Norge kan arten forventes å kolonisere grunne bløtbunnsområder i brakkvann på tilsvarende måte som omkring Nordsjøen. Brakkvannssystemer er generelt artsfattige, men det kan forventes at effektene i Norge kan bli svært ulike fra sted til sted.