Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
Med usikkerhet: PH (LO)
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | (31) | [41] | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Rundormer og er terrestrisk,parasitt.
Globodera pallida (Stone, 1973) Behrens, 1975, er en mikroskopisk rundorm (Nematoda) som lever parasittisk i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Nematoden trives best i sandholdig jord og er strikt planteparasittær, og er ikke farlig for mennesker eller dyr. Når hunnen dør faller den av roten og blir liggende i jorden som en rund brun såkalt cyste på ca 0,5 mm diameter. En cyste innholder flere hundre egg. Når en potetrot vokser forbi cysten stimulerer den eggene til å klekke via kjemiske faktorer som utskilles fra roten. Ungstadiene som klekker fra eggene infiserer så potetroten og utvikles til hanner og hunner. Eggene kan overleve inne i cysten i anslagsvis 40 år. Generasjonstiden er minimum 55 dager (Bioforsk unpubl) og det er i dag en generasjon per år. Eggene overvintrer i cysten. Globodera pallida ble introdusert til Europa fra Sør-Amerika, trolig i forbindelse med import av poteter som skulle brukes som foredlingsmateriale mot tørråte i 1850.
I Norge ble G. pallida påvist for første gang i 1961 i Tvedestrand Aust-Agder. Arten er fortsatt vanligst i Agder-fylkene og i Rogaland (Holgado et al. 2017). Denne arten har i senere tid også blitt påvist i Nord-Trøndelag, 1993 på Frosta (Magnusson & Hammeraas 1994) og i Stjørdal 2005 (Magnusson 2006). Det er per idag ikke notert økt forekomst av G. pallida i midt-Norge, så hovedområdet for utbredelsen er fortsatt Agder-Fylkene og Rogaland. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.
Nematoden spres med infisert jord inklusive jord som sitter fast på potetknoller eller maskiner. Nematoden kan selv forflytte seg kanskje maksimalt en halvmeter, så spredning over lange distanser skjer med jord som inneholder cyster. Jord og cyster kan føres til åkrer med vinden, dyr eller ved at jord flyttes f.eks. i forbindelse med anleggsarbeid.
Globodera pallida har stort invasjonspotensiale. Den har sin opprinnelse i kalde områder og trives godt i det norske klima. Nematoden etableres lett ved at den blir introdusert i store mengder via infisert jord.
G. pallida er en lokal skadegjører på potet men har liten effekt i naturlige biotoper.
Nematoden er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre G. pallida i Norge. G. pallida vurderes til potensielt høy risiko PH.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 30 | 36 | 39 | 45 | ||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 39 | 62 | 163 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
I Norge ble G. pallida påvist for første gang i 1961 i Tvedestrand Aust-Agder. Arten er fortsatt vanligst i Agder-fylkene og i Rogaland (Holgado et al. 2017). Denne arten har i senere tid også blitt påvist i Nord-Trøndelag, 1993 på Frosta (Magnusson & Hammeraas 1994) og i Stjørdal 2005 (Magnusson 2006). Det er per idag ikke notert økt forekomst av G. pallida i midt-Norge, så hovedområdet for utbredelsen er fortsatt Agder-Fylkene og Rogaland. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
2016 | 2017 |
39
( 39 * 1.3) |
Bygger på informasjon fra Magnusson & Hammeraas (1994) og Holgado et al. (2016) | Aa,Va,Ro,Nt |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1961 | Tvedestrand |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T44 | Åker |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Ca. årlig | > 1000 | Pågående | |
som parasitter på/i planter | Spredning | Ca. årlig | 101 - 1000 | Pågående | |
som parasitter på/i planter | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | 101 - 1000 | Pågående | |
med container/last | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
med maskiner/utstyr | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E, Ytrehus B & Hansen H (2018, 5. juni). Globodera pallida, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2680