Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Globodera pallida

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Rundormer og er terrestrisk,parasitt.

Globodera pallida (Stone, 1973) Behrens, 1975, er en mikroskopisk rundorm (Nematoda) som lever parasittisk i potetrøtter og noen andre arter i familien Solanaceae. Nematoden trives best i sandholdig jord og er strikt planteparasittær, og er ikke farlig for mennesker eller dyr. Når hunnen dør faller den av roten og blir liggende i jorden som en rund brun såkalt cyste på ca 0,5 mm diameter. En cyste innholder flere hundre egg. Når en potetrot vokser forbi cysten stimulerer den eggene til å klekke via kjemiske faktorer som utskilles fra roten. Ungstadiene som klekker fra eggene infiserer så potetroten og utvikles til hanner og hunner. Eggene kan overleve inne i cysten i anslagsvis 40 år. Generasjonstiden er minimum 55 dager (Bioforsk unpubl) og det er i dag en generasjon per år. Eggene overvintrer i cysten. Globodera pallida ble introdusert til Europa fra Sør-Amerika, trolig i forbindelse med import av poteter som skulle brukes som foredlingsmateriale mot tørråte i 1850.

I Norge ble G. pallida påvist for første gang i 1961 i Tvedestrand Aust-Agder. Arten er fortsatt vanligst i Agder-fylkene og i Rogaland (Holgado et al. 2017). Denne arten har i senere tid også blitt påvist i Nord-Trøndelag, 1993 på Frosta (Magnusson & Hammeraas 1994) og i Stjørdal 2005 (Magnusson 2006). Det er per idag ikke notert økt forekomst av G. pallida i midt-Norge, så hovedområdet for utbredelsen er fortsatt Agder-Fylkene og Rogaland. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.

Nematoden spres med infisert jord inklusive jord som sitter fast på potetknoller eller maskiner. Nematoden kan selv forflytte seg kanskje maksimalt en halvmeter, så spredning over lange distanser skjer med jord som inneholder cyster. Jord og cyster kan føres til åkrer med vinden, dyr eller ved at jord flyttes f.eks. i forbindelse med anleggsarbeid.

Globodera pallida har stort invasjonspotensiale. Den har sin opprinnelse i kalde områder og trives godt i det norske klima. Nematoden etableres lett ved at den blir introdusert i store mengder via infisert jord.

G. pallida er en lokal skadegjører på potet men har liten effekt i naturlige biotoper.

Konklusjon

Nematoden er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre G. pallida i Norge. G. pallida vurderes til potensielt høy risiko PH.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstareal er lagt til grunn.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Systematiske undersøkelser mangler.
Ekspansjonshastighet i m/år
185.51

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Sannsynligvis kan økende temperaturer i framtiden føre til at mer enn en generasjon kan utvikles per sesong.

Geografisk variasjon i risiko

Vi ser en sterkere oppformering av nematoden i områder sør fra Trøndelag.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 30 36 39 45
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det er å anta at G. pallida over tid vil spres til de fylker som genser til de områder hvor nematoden forekommer per i dag. Det bedømmes som usikkert om den kan spres til Nordland pga. liten populasjon i Nord-Trøndelag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 39 62 163

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge ble G. pallida påvist for første gang i 1961 i Tvedestrand Aust-Agder. Arten er fortsatt vanligst i Agder-fylkene og i Rogaland (Holgado et al. 2017). Denne arten har i senere tid også blitt påvist i Nord-Trøndelag, 1993 på Frosta (Magnusson & Hammeraas 1994) og i Stjørdal 2005 (Magnusson 2006). Det er per idag ikke notert økt forekomst av G. pallida i midt-Norge, så hovedområdet for utbredelsen er fortsatt Agder-Fylkene og Rogaland. Årsaken til at arten ble innført til Norge er uklar, men sannsynligheten er stor for at dette er skjedd med potetknoller med infisert jord.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2016 2017 39
( 39   *  1.3)
Bygger på informasjon fra Magnusson & Hammeraas (1994) og Holgado et al. (2016) Aa,Va,Ro,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

G. pallida er opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika, og derfra spredt til Europa samt videre derfra til bla. Nye Zealand, Australia og Afrika. Arten ble separert fra G. rostochiensis av Stone 1970; begge artene hadde tidligere artsnavnet Heterodera rostochiensis. I Europa ble denne "underart" oppdaget i Norge og Sverige allerede på 1960-tallet. Arten forekommer i dag i de fleste europeiske land med den nyeste påvisningen i Finland (EPPO PQR 2017). Frekvensen av G. pallida er generelt økende pga. hyppig bruk av resistente potetsorter.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1961

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1961 Tvedestrand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T44 Åker
0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ca. årlig > 1000 Pågående
som parasitter på/i planter Spredning Ca. årlig 101 - 1000 Pågående
som parasitter på/i planter Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år 101 - 1000 Pågående
med container/last Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med maskiner/utstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
I Norge får forekomst av denne karanteneskadegjøreren svært store konsekvenser pga karantenelegging i 40 år uten dyrking av vertsplanter. Økonomisk konsekvens 100 millioner kroner.
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E, Ytrehus B & Hansen H (2018, 5. juni). Globodera pallida, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2680