Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Melampsoridium hiratsukanum orerust

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4ABC,2E

Geografisk variasjon i risiko.

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens forekomstareal og ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4ABC

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Orerust (Melampsoridium hiratsukanum) er en rustsopp som vertsveksler mellom or og lerk. Den er, som sin nære slektning bjørkerust, ikke avhengig av vertsvekslingen. For bjørkerust er det antydet at soppen kan overvintre som uredomycel i bjørkeknoppene, noe trolig orerust også kan gjøre. Etter overvintring i oreknopper kan den trolig vokse inn i oreblad, danne uredosporer som igjen kan infisere nye oreblad. Den kan altså smitte fra or til or og trenger ikke lerk som mellomvert.

Orerust spredde seg svært raskt i Norge, trolig kanskje flere hundre km per år. Hele Norge opp til Vefsn hadde fått kjennskap til orerust bare i løpet av 2-3 år. Nordligste funn nå er Sagvika i Sørfold, Nordland.

Ut fra de rapporterte funn i land i Europa ser den ut til å kunne spre seg over lange avstander. I Norge ble den første gang funnet i 2001 i Ås, men noen få funn. Allerede i 2003 hadde den spredt seg opp til Vefsn i Nordland (Gjærum et al. 2003, Solheim 2012). Siden mellomverten er sjelden i Norge er det trolig at den kan smitte direkte fra uredomycel i oreknopper til nye oreblad (se over). Uredosporene kan så spre seg videre over svært lange avstander, på bakgrunn av spredningshastigheten i Europa.

Orerust har et svært stort invasjons- og spredningspotensiale. Spredningen over sørlige Norge skjedde bare på 1-2 år.

Orerust har vært i Norge i minst 16 år. De sterke angrepene som ble registrert de første årene har en ikke sett igjen, men hvert år er det angrep. Siden bladene blir angrepet nokså sent på sommeren så blir den økologiske påvirkningen bare moderat.

Konklusjon

Soppen har et stort invasjonspotensiale og blir vurdert som en art med høy risiko (HI).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er svært mye
Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
260
Ekspansjonshastighet i m/år
1109.25

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 20%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Alnus incana LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei
Alnus glutinosa LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-17 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-17 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-18 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-19 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T30-C-1 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T30-C-2 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T30-C-3 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Melampsoridium hiratsukanum spredde seg raskt i flere retninger etter etableringen i Baltikum. I Norge ble den første gang observert i 2001, da med kun enkelte små flekker på noen få oreblad funnet på Ås, Akershus. Allerede i 2003 hadde den nådd det meste av landet og ble funnet i Vefsn kommune i Nordland (Gjærum et al. 2003, 2004), og angrepne på bladene var ofte omfattende. De første årene ble den sjeldent registrert i nordvente lier, og over 4-500 m.o.h. Dette kan tyde på at den er noe varmekjær og videre spredning nordover og høyere opp kan favoriseres av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Det har tatt lengre tid å komme seg nordover fra Trøndelag så arten er kanskje påvirket av klimaforhold

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 10000000 1 6000000 10000000 12000000
Forekomstareal (km2) 900 1 5 900 4500 900
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Orerust ble de første årene samlet i en viss mengde, men arten fantes i så store mengder at det blir bare anslag med hensyn til antall individer. De 5 første årene var det stadig økning i angrepene og det var lett å sjå angrep. Deretter har angrepene avtatt i styrke, en må komme helt inn til oretrær og snu på bladene for å finne ut om det er angrep av orerusten. Det er imidlertid store årlige variasjoner, på linje med variasjonen hos dens nære slektning, bjørkerust (M. betulinum). Sjøl om det nå er vanskeligere å sjå angrep er det trolig at orerust fins overalt hvor det er registrert tidligere og at nye områder også blir berørt. Dette gjelder da de nordligste fylkene og oppover i høyden i Sør-Norge. Basert på tall fra Landskogtakseringen er det gråor på rundt 1300 km2. I tillegg fins også svartor, som også er mottakelige for orerust.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Orerust spredde seg svært raskt i Norge, trolig kanskje flere hundre km per år. Hele Norge opp til Vefsn hadde fått kjennskap til orerust bare i løpet av 2-3 år. Nordligste funn nå er Sagvika i Sørfold, Nordland.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2001 2001 OsA
2002 2002 10000
( 10000   *  1) 		Kun disse fylker ble oppsøkt i 2002 OsA,He,Op,Bu,Ho,St,Nt
2003 2003 1000000
( 1000000   *  1) 		Noen fylker ble ikke oppsøkt dette året heller så både Vest-Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane hadde trolig denne arten. Orerust hadde dette året nådd Vefsn i Nordland. Det er belegg både i vår samling ved NIBIO og ved museet på Tøyen, Oslo. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,Mr,St,Nt,No
2004 2017 1000000
( 1000000   *  1) 		I denne perioden er det samlet opplysninger om 44 nye funn, funn også fra de tre fylkene hvor funn ikke var blitt gjort. Det nordligste funnet er ved Sagvika i Sørfold kommune i Nordland. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Soppen ble først beskrevet i Japan i 1927, og har lenge vært kjent i Asia. Første funnet i Europa ble gjort i Estland i 1996 hvor soppen ble rapportert med sterke angrep (Poldmaa 1997). Den ble funnet i Finnland i 1997 (Kurkela et al 1999), Polen (Wolczanska 1999)og Tyskland i 1999 (Triebel 2003), Ungarn i 2001(Szabo 2002) og Østerrike i 2002 (Riegler-Hager et al 2003).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Det kan også tenkes at den er utbredt i boreale områder i Asia. Den regnes imidlertid å ha sitt opphav i Sør-Øst Asia, og da trolig i tempererte områder.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
I Norge opptrer arten også i boreale områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

De første funn av M. hiratsukanum i Europa ble gjort i Baltikum i 1996 (Poldmaa 1997). Derfra har den spredt som rundt om i Europa. I 1997 ble den funnet i Finland, Polen, Tyskland og Østerrike, i Sverige i 1999 og i Norge 2001 (Gjærun et al. 2003, 2004). M. hiratsukanum har trolig kommet til Norge via Sverige.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2001

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2001 Ås, Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-17 storbregneskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
5.0-9.9
0.0
T30-C-1 flomskogsmarker på grus og stein
5.0-9.9
0.0
T30-C-2 flomskogsmarker på finmateriale
10.0-19.9
0.0
T30-C-3 kildepåvirkede flomskogsmarker på finmateriale
20.0-49.9
0.0
T30-C-4 erosjonspreget flomskogsmark
5.0-9.9
0.0
V2-C-2 sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskog-marker
2.0-4.9
0.0
V2-C-3 temmelig til ekstremt kalkrike myr- og sumpskogsmarker
5.0-9.9
0.0
V8-C-1 kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark
2.0-4.9
0.0
V8-C-2 kalkrik strand- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V8-C-3 saltpåvirket strand- og sumpskogsmark
2.0-4.9
0.0
V12-C-2 grøftet kalkrik jordvannsmyr
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Arten er trolig introdusert til arealer i Norge ved luftspredning.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten er trolig spredd seg til arealer i Norge og ved luftspredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hantula, J., Kurkela, T., Hendry, S. & Yamaguchi, T. 2009. Morphological measurements and ITS-sequences show that the new alder rust in Europe is conspecific to Melampsoridium hiratsukanum in East Asia. Mycologia 101: 622-631.
  • Kurkela T, Hanso M, & Hantula J 1999. Differentiating characteristics between Melampsoridium rusts infecting birch and alder leaves Mycologia 91: 987-992
  • Riegler-Hager H, Scheuer C & Zwetko P. 2003. Der Erlen-Rost Melampsoridium hiraktsukanum in Österreich Wulfenia 10: 135-143.
  • Szabo I. 2002. First report of Melampsoridium hiratsukanum on common alder in Hungary. Plant Pathology 51: 804.
  • Poldmaa K. 1997. Explosion of Melampsoridium sp. on Alnus incana. Folia Cryotog. Estonica 31: 48-50.
  • Gjærum HB, Lye KA & Solheim H 2004. First record of Melampsoridium hiraktsukanum on alder in Norway Plant Pathology 53: 530
  • Lilja A, Rytkönen A, Hantula J. Müller M, Parikka P & Kurkela T. 2011. Introduced pathogens found on ornamentals, strawberry and trees in Finland over the past 20 years. Agricultural and Food Science 20: 74-85.
  • Scheuer, Ch. 2003. Mycotheca Graecensis, Fasc. 13-18 (Nr. 241-360. Fritschiana (Graz) 37: 1-47
  • Gjærum, H, Lye, K.A & Solheim, H. 2003. Eksplosjonsaktig opptreden av ny parasittsopp i Norge høsten 2002 Norsk Skogbruk 49(12): 26-27

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2019, 5. februar). Melampsoridium hiratsukanum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 12. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/267

Tidligere versjon:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Melampsoridium hiratsukanum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 12. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_267.2018-06-05.pdf