Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Castor canadensis

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Kanadabever (Castor canadensis) er svært lik den europeiske beveren (Castor fiber) i biologi og utseende, og de to artene kan ikke skilles ved feltobservasjoner. Begge beverartene er nøkkelarter som gjennom sin oppdemming av vann og vassdrag påvirker andre arter. Kanadabever har blitt utsatt i Finland hvor den europeiske beveren ble utryddet. Fra Finland har arten spredt seg også til russisk Karelen.

Kanadabever er ikke rapportert fra Norge. Det ble satt ut europeisk bever i Finnmark i 1964-1965 (Myrberget 1967), men det later ikke til at arten lenger er å finne der (ingen beverfunn fra Finnmark er pr. september 2017 registrert i Artsobservasjoner, men i Artskart foreligger et fåtall observasjoner fram til 2000). Kartplottene fra Finnmark som ledsager teksten til Tattersall (1999b) stammer trolig fra funn i årene etter utsettingene på 1960-tallet. Det må bemerkes at kanadabever og europeisk bever ikke kan skilles sikkert i felt. Ved eventuelle framtidige funn av bever i Finnmark bør artstilhørighet så sant det er mulig fastslås gjennom genetiske eller kraniometriske undersøkelser. Analsekretets farge skal også være egnet for å skille artene (Rosell & Sun 1999).

Kanadabever er satt ut i flere europeiske land. Dyr fra den nord-finske bestanden kan potensielt spre seg til Norge (Finnmark), selv om denne bestanden for tiden er antatt å være svært liten.

Etter at kanadabever i 1937 ble satt ut i Sørøst-Finland, har arten spredt seg i flere retninger. Mot nordøst har den nådd ca. 30 mil inn i russisk Karelen i løpet av disse 80 årene, i snitt en ekspansjon på ca. 3,75 km i året. Vurdert ut fra grove utbredelseskarter ser det ut til den finsk-russiske hovedforekomsten av arten ennå befinner seg er mer enn 30 mil fra grensa mot Norge. Spredningshastigheten her synes å være lavere enn det som er rapportert fra utsettinger i Nord-Amerika (Sun mfl. 2000).

Erfaringer fra Finland og Russland, hvor både kanadabever og europeisk bever ble innført/gjeninnført, har kanadabever vært mer suksessfull enn den europeiske arten (Lahti & Helminen 1974). I områder hvor begge artene ble satt ut har førstnevnte økt raskest i antall, og det er en tendens til at kanadabever både blir raskere kjønnsmoden og får større kull enn europeisk bever. Det er ikke entydig at den fremmede arten fortrenger sin europeiske slektning, men det anses å være fare for at den kan gjøre det (Parker mfl. 2012). Arten vurderes derfor til å kunne ha stor økologisk effekt på vår stedegne beverart og scorer derfor på høyeste nivå (4) på D-kriteriet (effekt på stedegne arter).

Konklusjon

Kanadabever (Castor canadensis) regnes som dørstokkart siden den ikke er observert i Norge. Arten finnes i Nord-Finland og dens potensielt store spredningspotensial gir høy risiko for at arten kan spre seg til og etablere en bestand i Norge. Dette kan medføre en fortrenging av stedegen europeisk bever, som er en nøkkelart. Samlet sett gir dette risikokategorien "svært høy risiko" (SE).

Selv om norsk bever ble satt ut i Finnmark på 1960-tallet, er det i dag usikkert hvilken art som faktisk finnes der. Da det ikke en mulig å skille de to artene på ytre karakterer, er det ønskelig med nøyere undersøkelser (genetikk, kraniekriterier, analsekretet).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er ennå ikke påvist i Norge. I Finland er bestanden estimert til 12.000 individer (Nummi 2001), men arten lever i hovedsak i de sørøstlige delene av landet. Bestanden i de nordlige delene av Finland er antatt å være på mindre enn 50 individer (Parker mfl. 2012).
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
3500
Usikkerhet
1000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
3500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Etter utsetting av kanadabever i SØ-Finland i 1937 har arten ekspandert i ulike retninger, og artens utbredelse dekker i et dag et område som strekker seg inntil ca. 30 mil fra utslippsområdet, noe som i snitt gir en ekspansjon på 3,75 km pr. år. Dette er et grovt estimat basert på karter og opplysninger i Lahti og Helminen (1974), Tattersall (1999a) og Parker mfl. (2012). Vi har ikke funnet noen direkte angivelse av ekspansjonshastigheten for denne innførte bestanden.
Sun mfl. (2000) oppgir gjennomsnittlig utvandringsavstand til 10 km (median 6 km, maksimum 31,6 km) for hunner av kanadabever i New York State, mens gjennomsnittet for hanner er kun 3,5 km (median 2 km, maksimum 16,5 km). Bevere sprer seg i hovedsak langs lineære strukturer i terrenget (vann og vassdrag), og det antas at dokumentert utvandringsavstand gjenspeiler reell ekspansjon med etablering.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Castor fiber LC Ja Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Castor fiber LC Ja Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Med utgangspunkt i forekomsten i Nord-Finland er vår vurdering at det sannsynligvis i første rekke er i Finnmark kanadabever vil kunne etablere seg i løpet av de kommende 50 årene.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 0 0 0
Forekomstareal (km2) 0 0 0 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Ifølge Artskart foreligger det et fåtall observasjoner av europeisk bever i Finnmark fram til 2000. Det er imidlertid lite sannsynlig at observatørene har forholdt seg til at dette kan ha vært kanadabevere som har innvandret fra Nord-Finland. Kanadabever ble fra ca. 1945 satt ut i Nord-Finland. Dagens bestand er liten (trolig færre enn 50 dyr; Parker mfl. 2012), men problemstillingen er reell. De to artene kan ikke skilles på grunnlag av feltobservasjoner.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 100 250

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kanadabever er ikke rapportert fra Norge. Det ble satt ut europeisk bever i Finnmark i 1964-1965 (Myrberget 1967), men det later ikke til at arten lenger er å finne der (ingen beverfunn fra Finnmark er pr. september 2017 registrert i Artsobservasjoner, men i Artskart foreligger et fåtall observasjoner fram til 2000). Kartplottene fra Finnmark som ledsager teksten til Tattersall (1999b) stammer trolig fra funn i årene etter utsettingene på 1960-tallet. Det må bemerkes at kanadabever og europeisk bever ikke kan skilles sikkert i felt. Ved eventuelle framtidige funn av bever i Finnmark bør artstilhørighet så sant det er mulig fastslås gjennom genetiske eller kraniometriske undersøkelser. Analsekretets farge skal også være egnet for å skille artene (Rosell & Sun 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Kanadabever ble innført til tre områder i Sør-Finland i 1937 (7 individer). I sørøst, hvor to par ble satt ut, økte bestanden raskt og var på 130-140 individer i 1945. Noen dyr ble da fanget inn og satt ut i andre deler av landet, blant annet i nord (Lahti & Helminen 1974). Kanadabever gjorde det bedre enn europeisk bever i de områdene i Finland hvor begge artene ble satt ut. I dag er det kun i sørvest (Satakunta landskap) at finnene har en levedyktig bestand av den europeiske arten (Nolet & Rosell 1998, Tattersall 1999b). I det meste av Finland hvor det finnes bever, og særlig i de østlige delene av landet, dreier det seg om kanadabever (Tattersall 1999a). Samme kilde viser også en forekomst i nordlige deler av Finland, helt inn mot grensene til Sverige og Norge (Finnmark). Denne bestanden er trolig på færre enn 50 individer (Parker mfl. 2012).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Innført til flere land i Europa, men finnes i dag (trolig) kun i Finland, Russland og Østerrike. Fra den finske bestanden utvandret arten til russisk Karelen (påvist i 1952). Herfra flyttet russerne seinere arten videre til Amurregionen og Kamtsjatka. Den skal også være innført til Argentina.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Den finske bestanden er basert på dyr som ble hentet fra New York state (USA) i 1937, men denne bestanden var i seg selv et resultat av reintroduksjoner fra Canada og Wyoming.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Kan ha negativ effekt på skogbruksverdier.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Etablering av beverdammer kan lokalt medføre økt biologisk mangfold.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nummi, P. 2001. Alien species in Finland. The Finnish Environment 466. Ministry of the Environment.
  • Danilov, P. I. 2005.. Game animals of Karelia. Nauka, Moskva. (på russisk)
  • Rosell, F., O. Bozsér, P. Collen & H. Parker. 2005.. Ecological impact of beavers, Castor fiber and Castor canadensis and their ability to modify ecosystems. Mammal Review. 35.: 248-276.
  • Nummi, P. 2010. NOBANIS--Invasive alien species fact sheet--Castor canadensis. Online Database of the North European and Baltic Network on Invasive Alien Species. www.nobanis.org: sett 01.02.2010
  • Nolet, B.A. & Rosell, F. 1998. Comeback of the beaver Castor fiber: an overview of old and new conservation problems. Biological Conservation 83 (2): 165-173.
  • Myrberget, S. 1967. The beaver in Norway. Acta Theriologica 12 (2): 17-26.
  • Lahti, S. & Helminen, M. 1974. The beaver Castor fiber (L.) and Castor canadensis (Kuhl) in Finland. Acta Theriologica 19 (13): 177-189.
  • Tattersall, F. 1999a. Castor canadensis Kuhl, 1820. I: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. Sidene 198-199.
  • Tattersall, F. 1999b. Castor fiber Linnaeus 1758. I: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. Sidene 200-201.
  • Sun, L., Müller-Schwarze, D. & Schulte, B.A. 2000. Dispersal pattern and effective population size of the beaver. Can. J. Zool. 78: 393-398.
  • Parker, H., Nummi, P., Hartman, G. & Rosell, F. 2012. Invasive North American beaver Castor canadensis in Eurasia: a review of potential consequences and a strategy for eradication. Wildlife Biology 18 (4): 354-365.
  • Rosell, F. & Sun, L. 1999. Use of anal gland secretion to distinguish the two beaver species Castor canadensis and C. fiber. Wildlife Biology 5 (2): 119-123.

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Castor canadensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2678