Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | [34] | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3B
Økologisk effekt: 4D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.
Kanadabever (Castor canadensis) er svært lik den europeiske beveren (Castor fiber) i biologi og utseende, og de to artene kan ikke skilles ved feltobservasjoner. Begge beverartene er nøkkelarter som gjennom sin oppdemming av vann og vassdrag påvirker andre arter. Kanadabever har blitt utsatt i Finland hvor den europeiske beveren ble utryddet. Fra Finland har arten spredt seg også til russisk Karelen.
Kanadabever er ikke rapportert fra Norge. Det ble satt ut europeisk bever i Finnmark i 1964-1965 (Myrberget 1967), men det later ikke til at arten lenger er å finne der (ingen beverfunn fra Finnmark er pr. september 2017 registrert i Artsobservasjoner, men i Artskart foreligger et fåtall observasjoner fram til 2000). Kartplottene fra Finnmark som ledsager teksten til Tattersall (1999b) stammer trolig fra funn i årene etter utsettingene på 1960-tallet. Det må bemerkes at kanadabever og europeisk bever ikke kan skilles sikkert i felt. Ved eventuelle framtidige funn av bever i Finnmark bør artstilhørighet så sant det er mulig fastslås gjennom genetiske eller kraniometriske undersøkelser. Analsekretets farge skal også være egnet for å skille artene (Rosell & Sun 1999).
Kanadabever er satt ut i flere europeiske land. Dyr fra den nord-finske bestanden kan potensielt spre seg til Norge (Finnmark), selv om denne bestanden for tiden er antatt å være svært liten.
Etter at kanadabever i 1937 ble satt ut i Sørøst-Finland, har arten spredt seg i flere retninger. Mot nordøst har den nådd ca. 30 mil inn i russisk Karelen i løpet av disse 80 årene, i snitt en ekspansjon på ca. 3,75 km i året. Vurdert ut fra grove utbredelseskarter ser det ut til den finsk-russiske hovedforekomsten av arten ennå befinner seg er mer enn 30 mil fra grensa mot Norge. Spredningshastigheten her synes å være lavere enn det som er rapportert fra utsettinger i Nord-Amerika (Sun mfl. 2000).
Erfaringer fra Finland og Russland, hvor både kanadabever og europeisk bever ble innført/gjeninnført, har kanadabever vært mer suksessfull enn den europeiske arten (Lahti & Helminen 1974). I områder hvor begge artene ble satt ut har førstnevnte økt raskest i antall, og det er en tendens til at kanadabever både blir raskere kjønnsmoden og får større kull enn europeisk bever. Det er ikke entydig at den fremmede arten fortrenger sin europeiske slektning, men det anses å være fare for at den kan gjøre det (Parker mfl. 2012). Arten vurderes derfor til å kunne ha stor økologisk effekt på vår stedegne beverart og scorer derfor på høyeste nivå (4) på D-kriteriet (effekt på stedegne arter).
Kanadabever (Castor canadensis) regnes som dørstokkart siden den ikke er observert i Norge. Arten finnes i Nord-Finland og dens potensielt store spredningspotensial gir høy risiko for at arten kan spre seg til og etablere en bestand i Norge. Dette kan medføre en fortrenging av stedegen europeisk bever, som er en nøkkelart. Samlet sett gir dette risikokategorien "svært høy risiko" (SE).
Selv om norsk bever ble satt ut i Finnmark på 1960-tallet, er det i dag usikkert hvilken art som faktisk finnes der. Da det ikke en mulig å skille de to artene på ytre karakterer, er det ønskelig med nøyere undersøkelser (genetikk, kraniekriterier, analsekretet).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Castor fiber | LC | Ja | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Ja | |
Castor fiber | LC | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om mat | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 0 | 0 | 0 | ||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | |||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 100 | 250 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | ✘ | ||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18 | Åpen flomfastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T33 | Semi-naturlig strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V8 | Strandsumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden |
Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Castor canadensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2678