Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Angiostrongylus vasorum

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Rundormer og er terrestrisk,parasitt.

Angiostrongylus vasorum opptrer som voksen i lungearterien/høgre hjertekammer hos rødrev, andre arter av rev og hund (endeverter). Den bruker ulike arter av nakne og skallbærende snegler som mellomverter, og i disse skjer det en utvikling fra førstestadiumslarve (L1) in infektiv tredjestadiumslarve (L3). Bekreftede mellomvert arter: Arion ater, Arion ater rufus, Arion lusitanicus, Arion distinctus, Limax maximus, Tandoria sowerbyi). Frosk (Rana temporaria) og kylling (Gallus gallus domesticus) er demonstrert å kunne være både mellomvert og paratenisk vert.

Introdusert - første påvisning i 2016. Først påvist hos en rev i Ski og like etterpå hos en rev i Time. Sannsynligvis introdusert med rev som vandrer over grensen fra Sverige, eller via importert/tilbakeført smittet hund som kan spre smitte lokalt slik at andre hunder og/eller rødrev kan bli smittet via mellomverter. Det er også rapporter om funn hos hund i Norge (med kjente utenlandsopphold).

Rev og hund smittes ved å spise infiserte snegler. Aktuelle sneglearter finnes over det meste av Norge, og utvikling fra L1 til infektiv L3 kan skje under våre temperaturforhold, i alle fall i store deler av landet. Smitte kan skje fra rev til hund og omvendt via snegler. Når hund er bærer av parasitten, kan den raskt spres over store avstander med hund som transporteres av mennesker.

Parasitten ble påvist hos rødrev fra to ulike deler av Norge i 2016, Ski og Time, og det er rimelig å anta at parasitten er utbredt i revepopulasjone utover de to funnstedene. Parasittene lever lenge i sluttverten (opptil 5 år hos hund) Fordi sluttvert og mellomverter forekommer over hele landet indikerer dette at den vil bli svært vanskelig å bli kvitt igjen når den først er blir introdusert.

Parasitten har en negativ effekt på helsetilstanden til rev og hund. Den gir hovedsaklig symptomer fra luftveiene (hoste, åndenød, rennende nese) og sirkulasjonsforstyrrelser.

Konklusjon

Angistrongylus vasorum er vurdert til å ha svært høy risiko (SE).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Parasitten overlever så lenge det finnes egnede verter og mellomverter. Det kan behandles mot parasitten hos hund, men dette er ikke praktisk mulig hos rev som er hovedreservoiret for parasitten.
Gjeldende rødlistekriterium
B1, B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
> 500
Antall utgangspunkt for spredning
2
Ekspansjonshastighet i m/år
707.11
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Basert på opplysninger i VKMs " Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway", 2011 angis det at en rødrevs hjemmeområde er 1-20 kvadrat kilometer avhengig av mattilgang. En voksen rødrev vandrer sjelden mer enn 10 kilometer om dagen, men rever på leting etter nytt territorium kan vandre 100 km per år. Nyere svensk-norsk forsking viser at rever kan tilbakelegge store avstander (480 km på 60 dager) og bevege seg over store områder (https://forskning.no/2017/05/rodrevens-vandring-forbloffer-forskerne/produsert-og-finansiert-av/hogskolen-i-innlandet). Basert på dette kan det antas at en infisert rev som et minimum kan spre parasitten i sitt hjemmeområde. Rever på vandring kan potensielt spre smitten over store avstander. Refererte spredningsmål på 5000m/år i VKM ( se over) kan indikere rask ekspansjonshastighet. Med dette som utgangspunkt er trolig ekspansjonshastigheten >500 m/år. I I Sverige ble parasitten for første gang fastlandet hos en rev i Osby kommun i 2009 (på Sydkoster i 2003), i 2011 ble den påvist hos en rev i Vaxjön (74 km unna Osby) og har i årene siden blitt påvist hos hund helt opp til søndra Norrland. http://www.sva.se/djurhalsa/vilda-djur/viltsjukdomar/fransk-hjartmask-vilda-djur.
M

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Vulpes vulpes LC Ja Svak Nei Parasittering Nei Ja
Vulpes lagopus CR Ja Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

I den grad klimaendringer påvirker vert og mellomvertutbredelsen kan klimaendringer også ha effekter for utbredelsen av A. vasorum

Geografisk variasjon i risiko

Artens utbredelse vil være avhengig av vertens utbredelse, altså i hovedsak utbredelsen av rødrev i kombinasjon med forekomst av mulige mellomverter (hovedsakelig snegler). Utbredelsen til snegleartene er temperaturavhengig. Artens effekt er begrenset til hundedyr og mårdyr.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 8 8 300 600 64 2400 4800
Utbredelsesområde (km2) 63805
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Påvist hos vill rødrev skutt ifm ordinær jakt i Ski og i Time kommune i 2016. https://www.vetinst.no/nyheter/arkiv/ny-pavisning-av-fransk-hjerteorm/ Poster, Enemark et al. 2017, WAAVP 2017. Rapportert prevalens hos rødrev (ulike land i Europa) varierer mellom 0 og over 50 %. Kun et relativt begrenset antall prøver er blitt undersøkt og det er rimelig å anta at parasitter er mer utbredt enn funn til nå indikerer. Det er anslått at det er mellom 70.000 og 120.000 rødrever i Norge (Vitenskapskomiteens rapport Vil kunne spre seg til områder hvor hovdevert og mellomvert forekommer.Hvis parasitten har spredt seg med vandrende rev (fra Sverige) så er det rimelig å anta at den forekommer fra svenskegrensen og til Rogaland og sannsynligvis lengre nord, men dette er ikke undersøkt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3000 12000 60000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Introdusert - første påvisning i 2016. Først påvist hos en rev i Ski og like etterpå hos en rev i Time. Sannsynligvis introdusert med rev som vandrer over grensen fra Sverige, eller via importert/tilbakeført smittet hund som kan spre smitte lokalt slik at andre hunder og/eller rødrev kan bli smittet via mellomverter. Det er også rapporter om funn hos hund i Norge (med kjente utenlandsopphold).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2016 2017 Ski og Time 8
( 8   *  1) 		levedyktig avkom av parasitten er påvist hos rev i i Ski og i Time, det er rimelig å anta at parasitten også forekommer i rev i området mellom forekomstene OsA,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ble først beskrevet fra Frankrike i 1866, men kan ha vært til stede hos rev i mange land i Europa. Lokal spredning via rev. Spredning over større avstander (m.a. til Nord-Amerika) via smittet hund som blir transportert av mennesker. Ble først påvist i Sverige hos rev på øya Sør-Koster i 2003. Er senere blitt påvist hos en rev i Skåne (2009) og en rev i Småland (2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Avhengig av tilstedeværelse av hovedvert (hundedyr) og mellomvert (ulike nakne og skallbærende sneglearter)

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Endemisk i Europa, regional prevalens hos rev opp til 50 %. Finnes også i visse områder i Afrika, Nord- og Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Enten via vandrende vill rev fra Sverige eller med smittet importert/tilbakeført hund og påfølgende smitte til lokalmiljøet (forutsetter tilstedeværelse av mellomvert)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2016

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2016 SKI 2016 SKI 2016 SKI 2016 SKI

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T9_6 indre vev av pattedyr
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V9 Semi-naturlig myr
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
TS-T9_15 bløtdyr
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Ca. årlig Ukjent Pågående Med import/tilbakeførsel av hund som er smittet i endemiske områder og som ikke blir behandlet med bredspekret anthelmintika ved tilbakeførsel/import (det er per i dag (mars 2018) bare påbudt å behandle mot Echinococcus multilocularis)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående som parasitt i tamme eller ville hundedyr - primært rødrev, men også infisert hund som er importert/tilbakeført fra endemiske områder
som annen smitte/forurensning på/med dyr Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående både med vandrende infisert rev, infiserte mellomverter (snegler) og infisert hund

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Kan være potensielt dødelig for hund, kan også forårsake sykdom hos rev
Økonomiske effekter
sykdom (og medfølgende veterinærutgifter) hos hund som blir smittet og syk
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
ingen kjente
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Ferdushy T, Hasan MT 2010. Angiostrongylus vasorum: 'French Heartworm' Parasitology Research 107: 765-771
  • Peter Deplazes, Johannes Eckert, Alexander Mathis, Georg von Samson-Himmelstjerna, Horst Zahner 2016. Parasitology in Veterinary Medicine (textbook in veterinary parasitology, 2016, ISBN 987-90-8686-274-0
  • Robertson, L., Lassen, J., Tryland, M., Davidson ,R.K. 2012. Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 06: 35
  • Enemark, H.E., Hansen, H., Madslien, K., Jonsson, M., Hamnes, I.S. 2017. Angiostrongylus vasorum and Crenosoma vulpis in foxes (Vulpes vulpes) in Norway 26th International Conference of the World Association for the Advancement of Veterinary Parasitology. Kuala Lumpur, Malaysia 4-8 September 2017.

Siden siteres som:

Hamnes I, Karlsbakk E, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Angiostrongylus vasorum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2673