Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Amphibalanus amphitrite

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Med usikkerhet: LO (PH)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Amphibalanus amphitrite (striperur) er en dørstokkart som i Europa er utbredt fra Middelhavet, Svartehavet og nord til sydlige Nordsjøen (Nederland). Det er en varmtvannsart med stor utbredelse i varme og tempererte områder. Basert på fossilt materiale antar man at striperur har sitt naturlige utbredelsesområde i Indiahavet og det sørvestre Stillehav. I dag er arten en dominerende påvekstorganisme på skip og på fast substrat i havner i varme og tropiske områder i verden (Rainbow 1984). I britiske farvann er arten funnet til Shetland, men den synes ikke å reprodusere nord for syd-England (Eno m.fl. 1997). Nord for Nederland er det funnet larver i plankton, men ikke etablerte individer. Langs østkysten av USA finnes arten først og fremst i havneområder fra Cape Cod sør til Florida hvor arten etablerte seg omkring 1940 (Masterson 2007). Striperur synes å foretrekke sjøvann med temperatur på omkring 23 grader C. Individer kan overleve i 12 graders vann, men må ha minst 15 graders vann for å reprodusere.

Arten er ikke påvist i Norge.

Striperur er en vanlig forekommende art som påvekst på skip i varme farvann. Mest sannsynlig har spredningen skjedd ved påvekst på skip, men arten kan også være spredd med oppdrett av skjell. Striperur har pelagiske larver som gir stort potensiale for videre spredning til nærliggende områder når den først er etablert.

Arten synes ikke å ha betingelser for å etablere seg i Norge ved de rådende temperaturforholdene. Ved en mulig temperaturøkning innenfor en periode på 50 år er striperur vurdert til å ha et forventet forekomstareal i Norge på 40-200 km2 (10-50 lokaliteter). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner. I nord-Europa har arten spredd seg fra etablering i syd-England på 1930-tallet til Nederland på 2000-tallet, dvs en strekning på 300 km på 70 år, som gir et gjennomsnitt på omkring 4 km per år. Ved omregning til forekomstareal gir dette en beregnet ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 1600 m per år.

Arten konkurrerer med andre fastsittende arter på hardbunn i fjæra om plass og næring. I Norge vil den kunne bli en fremtidig konkurrent til fjærerur Semibalanus balanoides og den fremmede nærstående arten Amphibalanus improvisus.

Konklusjon

Arten er vurdert til kategori lav risiko (LO). Ved vurderingen av fremmede arter i 2012 ble arten plassert i kategori høy risiko (HI). Årsaken til at arten får en lavere status, er at kriteriene for økologisk effekt (påvirkning av stedlige arter) er revidert og gir lavere delkategori ved foreliggende vurdering.



Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Striperur er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 40-200 km2 (10-50 lokaliteter). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
1600
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
1600
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det er ikke kjent data over stedfestede observasjoner eller spredningshastighet som vil være relevante for norske forhold. Her er det gitt et overslag basert på forekomster i nord-Europa. Etter etablering i syd-England på 1930-tallet har arten spredd seg nordover til Nederland fram til omkring 2000, dvs en strekning på omkring 300 km på 70 år. Det tilsvarer et gjennomsnitt på 4,3 km per år. Ved å omgjøre dette til forekomstareal langs en kystlinje, vil det tilsvare to forekomstruter (á 2 x 2 km) = 8 km2 per år. Fra dette kan det beregnes en ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 1600 m per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Semibalanus balanoides LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M3-7 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M1-2 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Striperur er en varmtvannsart som vil kunne etablere seg i Norge ved klimabetinget temperaturøkning.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Striperur er en varmtvannsart som synes å foretrekke sjøvann med temperatur på omkring 23 grader C. Individer kan overleve i 12 graders vann, men må ha minst 15 graders vann for å reprodusere. Per i dag er det ikke tilstrekkelig høye sjøtemperaturer i Norge til at arten kan reprodusere, men ved en potensiell økning av sjøtemperaturen på 2-3 grader over en periode på 50 år vil arten ha mulighet til å etablere seg på kyststrekningen av Norge med høyest gjennomsnittlig sjøtemperatur. Arten tåler ikke lave temperaturer (< 10 grader) og vil trolig ikke klare seg der vintertemperaturen synker under dette. Potensielle habitater vil være lokaliteter med god beskyttelse og høye sommertemperaturer, f.eks. østerspoller. Det er antatt at det i de aktuelle fylkene kan være 10-50 habitater med tilfredsstillende miljøforhold.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 100 200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er ikke påvist i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Striperur ble først oppdaget i vest-Europa ved Englands sydkyst i 1937. Det foreligger funn fra Svartehavet fra 1800-tallet (Aqua-NIS database). Arten er nå vanlig fra Middelhavet til sydlige Nordsjøen. Nord for Nederland er det funnet larver i plankton, men ikke etablerte individer (Magnusson og Nellbring 2013). Arten har spredd seg lite nordover i Nordsjø-området, mest sannsynlig som følge av lave sjøtemperaturer. På østkysten av USA etablerte arten seg omkring 1940, og finnes nå i havneområder på strekningen fra Cape Cod sørover til Florida (Masterson 2007).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet sørlig
Basert på fossilt materiale antar man at striperur har sitt naturlige utbredelsesområde i Indiahavet og det sørvestre Stillehav (Eno m.fl. 1997). Dette er imidlertid noe uklart og en europeisk opprinnelse kan ikke utelukkes.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet sørlig
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Indiahavet sørlig
Striperur er en av de mest utbredte arter av rur som påvekst på skip og på fast substrat i havner i varme og tropiske områder i verden (Rainbow 1984). I Europa er arten utbredt fra Middelhavet, Svartehavet og nord til sydlige Nordsjøen. I britiske farvann er arten funnet til Shetland, men den kan ikke reprodusere nord for syd-England (Eno m.fl. 1997). Langs østkysten av USA finnes arten først og fremst i havneområder fra Cape Cod sør til Florida hvor arten etablerte seg omkring 1940 (Masterson 2007).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten ble først påvist i vest-Europa i 1937 da den ble funnet ved Englands sydkyst. Arten er kjent i Middelhavet fra midt på 1800-tallet. Spredningen har mest sannsynlig skjedd ved påvekst på skip, men arten kan også være spredd med oppdrett av skjell.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-2 litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M3-7 litt til svært eksponert bergknaus i hydrolitoral
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Chan, Benny K. K. 2011. Balanus amphitrite Darwin, 1854 World Register of Marine Species (WoRMS) 1-3
  • Masterson, J. 2007. Balanus amphitrite Smithsonian Marine Station at Fort Pierce 1-7
  • Rainbow, P.S. 1984. An introduction to the biology of British littoral barnacles. Field Studies 6: 1-51
  • Magnusson, K. & Nellbring, S. 2013. Amphibalanus amphitrite Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten, www.havochvatten.se/frammandearter. 3 sider

Siden siteres som:

Oug E, Gulliksen B, Jelmert A, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Amphibalanus amphitrite, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 7. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2666