Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Rapana venosa

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Rapana venosa er en stor (> 10 cm) rovsnegl som hører naturlig hjemme i det nordlige Stillehav fra Øst-Kina-havet og Taiwan nord til Vladivostok. Voksne individer har svært tykt skall og få naturlige fiender. Arten er euryhalin, (tolererer saltholdighet over et stort område, selv om optimum er forholdsvis høyt, ca 30 PSU) , og tolererer også lave oksygenkonsentrasjoner, Mann et al., (2004)

Arten er ikke påvist i Norge, og regnes som dørstokkart.

Det finnes lite informasjon og svært usikker kunnskap om artens spredningsmåter. R. venosa har pelagiske larvestadium. Transport sammen med kulturorganismer eller handel med levende sjømat fremstår som sannsynlig vektor, men en må også forvente egenspredning med pelagiske larver.

R. venosa er varmekjær (18 og 22 grader C). En etablering i Norge er derfor lite sannsynlig i nær fremtid. En økning i vanntemperaturene, fortrinnsvis om sommeren, som følge av klimaendringer vil imidlertid øke artens mulighet for reproduksjon. Arten er derfor vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial for øyeblikket, men sannsynligheten for etablering og spredning vil øke med økende temperatur.

R. venosa beiter på andre mollusker og har hatt stor negativ påvirkning på enkelte skjell- og muslingbestander i Svartehavet. De fleste større muslingarter inngår i dietten, men blåskjell, sandskjell og østers foretrekkes. Voksne individer har tykt skall, men yngre livsstadier vil være byttedyr for en rekke predatorer som fugl, og invertebrater,

Konklusjon

R. venosa er en dørstokkart som er vurdert til potensielt høy risiko fordi den kan beite på en rekke stedegne arter av skjell og krepsdyr (rur), og synes å være robust og i vekst der den har etablert seg i Søramerika og Middelhavet/Svartehavet. Imidlertid krever arten høy temperatur for reproduksjon og det finnes ingen rapporter om at R. venosa fortrenger (i betydningen utrydder) stedlige arter fra sine leveområder. Selv om arten for øyeblikket har begrenset invasjonspotensial vil dens egenskaper som generalist som kan beite på et stort antall byttedyr og med få naturlige fiender, vurderes arten å ha potensielt høy risiko ( Om 50 år).


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten synes å være robust og i vekst der den har etablert seg i Svartehavet, Aegiske hav og Adriaterhavet. Funn i Europa synes foreløpig å være små enkeltforekomster uten en definert spredningsfront.
Gjeldende rødlistekriterium
B2, a
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
200
Usikkerhet
100-1600
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
200
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Spredning i Svartehavet fra ca 1940 - 2000. Mann et al., (2004). Spredningen i Europa ser ikke ut til å følge mønsteret i Svartehavet (hvor årlig temperatursyklus er nærmere artens optimum. Kerckhof, (2006)) . En spredning i Norge om ca 50 år vil muligens kunne likne det som har vært observert i Svartehavet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mytilus edulis LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja
Ostrea edulis NT Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja False
Ensis ensis NA Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
Arctica islandica LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
Buccinum undatum LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-2 Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
M1-2 Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
M1-2 Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
M1-2 Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
M4-22 Nei Moderat Ja Predasjon Nei Nei
M5-12 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten vil kreve en øking i sommertemperaturer for å kunne reprodusere. Det er rapportert om en inkubasjonsperiode på 17 dager fra egglegging til gyting med temperaturer i området 18.3- 20.4 °C, Chung et al., (1993). Chiuchin,(1984) rapporterte gyteperiode i Svartehavet fra juli -september, som tilsvarer temperaturområde fra 19 - 25 °C.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Selv om arten har forholdsvis stor toleranse for temperaturer (Den kan bl.a. håndtere lave temperaturer med å migrere til dypere vann, Mann et al., (2004)), ser det ikke ut som den er i særlig rask spredning i sentrale og nordlige deler av Europa. Modning av gonader, gyting og larveklekking ser foreløpig ut til å kreve temperaturer på ca 20 °C, Mann et al., (op. cit)

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten foretrekker varmt-temperert klima, og trives særlig godt i områder med sommertemperatur over 20 C. Mann and Harding, (2000).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 300 600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er ikke påvist i Norge, og regnes som dørstokkart.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Denne mer enn 10 cm store gastropoden hører naturlig heime i det nordlige Stillehav fra Øst-Kina-havet og Taiwan nord til Vladivostok. Arten har blitt overført til bl.a Svartehavet omkring 1940 med videre spredning til Adriaterhavet og Egerhavet samt østkysten av USA og Sør-Amerika. I 1997 ble de første eksemplarer funnet i Bretagne (Quiberon-bukta) og i årene som fulgte ble flere eksemplarer funnet. Det er størst sannsynlighet for at arten har fulgt med østersimport enn at larver har overlevt langt tid i ballastvann. I 2001 ble det også funnet gule eggmatter som inneholdt levedyktig avkom.

Eksemplarene som kom til Bretagne viste seg å komme fra Adriaterhavet hvor eksemplarer ble brukt som ekstra vekt ved forsendelse til Frankrike av Tapes philippinarum som skulle brukes i oppdrett. Et mulig funn 30 km sør for Doggerbanken i Nordsjøen i 1992 er ikke verifisert. Det er senere funnet rester av individer i 2005 og to levende individer utenfor kysten av Nederland i 2011.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Arten finnes naturlig forekommende i Japanhavet, Gulehavet, Bohaisjøen og Østkinahavet til Taiwan. Mann et al(2004)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet sørlig
Svartehavet, Middelhavet (Aegiske hav), Adriaterhavet New Zealand, Uruguay og Argentina, Mann et al., (2004), og sørlige Nordsjøen Kerkhof et al.,(2006)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Artens livshistorietrekk (tilstrekkelig lang pelagisk larvefase) tilsier at en kan forvente spredning ved hjelp av ballastvann. Men en kan ikke utelukke unge individer som blindpassasjer med transport av levende sjømat eller med transport av skjell til oppdrett, Mann et al., (2004)

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-2 litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-2 litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4-21 brakk eufotisk uten finmateriale og finmaterialfattig bunn med liten erosjonsmotstand
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4-22 brakk eufotisk finmaterialdominert bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4-26 brakk eufotisk litt og temmelig finmaterialrik bunn med temmelig stor erosjonsmotstand
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M5-1 uten finmateriale og finmaterialfattig afotisk bunn med liten erosjonsmotstand i øvre sublitoral
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M5-2 finmaterialdominert afotisk bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand i øvre sublitoral
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M5-4 litt og temmelig finmaterialrik afotisk bunn med temmelig liten til temmelig stor erosjonsmotstand i øvre sublitoral
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M5-11 uten finmateriale og finmaterialfattig afotisk bunn med liten erosjonsmotstand i atlantisk vann
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M5-12 finmaterialdominert afotisk bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand i atlantisk vann
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M5-17 organisk finmaterialdominert afotisk bunn med ingen og svært liten erosjonsmotstand i atlantisk vann
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Ballastvann (fortrinnsvis det pelagiske stadier) har vært foreslått som spredningsvektor , Mann et al., (2004)
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Det har vært spekulert om R. venosa kan være transportert sammen med forsendelser av andre marine skjell eller krepsdyr.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten har en pelagisk larvefase fra 14 d ( Mann and Harding, 2000) opp til 80 d (Savini et al., 2004) som sannsynligvis kan bidra til betydelig egenpredning.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten har pelagiske larver (14 d. -30d.) som kan spres med strømmen etter at de er klekket fra egggkapselen (https://www.nobanis.org/marine-identification-key/gastropods/rapana-venosa/ )

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ikke rapportert spesielle heleeffekter
Økonomiske effekter
Spiselig, og det er et betydelig fiske etter arten i Svartehavet, men det ser ikke ut som fangst kan desimere bestanden, Mann et al., (2004)
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mann, Roger Occhipinti, Anna Harding, Juliana M. 2004. Alien Species Alert: Rapana venosa (veined welk) ICES Research Report No. 264: 14
  • Zolotarev, V. 1996. The Black Sea ecosystem changes related to the introduction of new mollusc species P.S.Z.N. I: Marine Ecology 17: 227-236
  • Chiuchin, V.D. 1984. Ecology of the gastropod molluscs of the Black Sea. 175 pp
  • Chung, E.Y, Kim, S.Y. and Kim, Y.G.. Reproductive ecology of the purple shell, Rapana venosa (Gastropoda, Muricidae) with special reference to the reproductive cycle, deposition of egg capsules and hatching of larvae. Korean Journal of Malacology 9(2): 1-15
  • Fey-Hofstede, F.E.; Brink, A.M. van den; Wijsman, J.W.M.; Bos, O.G. 2010. Risk assessment on the possible introduction of three predatory snails (Ocinebrellus inornatus, Urosalpinx cinerea, Rapana venosa in the Dutch Wadden Sea Texel : IMARES (Report / IMARES Wageningen UR no. C032/10): 88
  • Savini, D. and Occhipinti-Ambrogi, A. 2006. ) Consumption rates and prey preference of the invasive gastropod Rapana venosa in the Northern Adriatic Sea. Helgoland Marine Research 60(2): 153-159
  • Mann, R. and Harding, J.M. 2000. Invasion of the North American Atlantic coast by a large predatory Asian mollusc. Biological Invasions 2: 7-22
  • Kerckhof, F., Vink, R.J., Nieweg, D.C. and Post, J.J.N. 2006. The veined whelk Rapana venosa has reached the North Sea. Aquatic Invasions 1(1): 35-37

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Rapana venosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2656