Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Styela clava lærsekkdyr

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.

Styela clava er et solitært sekkdyr, som ofte danner tette bevoksninger. Arten forekommer på hardbunn og alle slags kunstig substrat fra nederst i fjæresonen til omkring 40 m dyp. Arten ser ut til å foretrekke bratt (loddrett eller overheng) helning på sustratet. S. clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. I Europa ble den først oppdaget i 1953 ved Plymouth i syd-England. Det er sannsynlig at den ble transportert med hjemvendte britiske krigsfartøy etter avslutning av Koreakrigen i 1951. Arten har siden spredt seg videre i britiske farvann og ble i 1972 påvist i Irland. I Frankrike ble den funnet i 1970 og i Nederland 1974. Det foreligger rapport om funn fra Limfjorden i Danmark omkring 1980. I senere år har arten spredt seg svært fort og har nå en utbredelse langs hele den vest-Europeiske kysten fra Portugal til Danmark og Norge.

Første kjente observasjon av S. clava i Norge er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990, men arten ble ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Arten er nå godt etablert i Stavangerområdet. I senere år (2008-2017) er den funnet i båthavner i området Grimstad til Arendal. Høsten 2010 ble arten også funnet i Hordaland. Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer.

Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer. Nyere undersøkelser i Rogaland og Hordaland har vist at når arten først er etablert på en lokalitet, sprer den seg raskt til nærliggende lokaliteter (f.eks. småbåthavner) (Husa m.fl. 2012). Spredning over større avstander skjer for med meste med transport (festet til skip, fritidsbåter, flyteobjekter etc.). Davis et al. (2007) indikerer at artens videre utbredelse vil være begrenset av saltholdighet (22-34 psu) og sjøtemperatur (> 16 grader i flere uker). Det må antas at mulighetene for etablering nordover i Norge vil avta på grunn av lav temperatur, men vil kunne øke ved en klimabetinget temperaturøkning. Arten er ikke funnet i svenske farvann (per 2010; www.frammandearter.se) og kan muligens ha lavere potensiale for å etablere seg i Østlandsområdet.

Spredning av arten over større avstander skjer for med meste som begroing på skipsskrog, fritidsbåter eller andre flyteobjekter. S. clava har lav naturlig spredningsevne (kort larvefase) og menneskelig aktivitet regnes som hovedårsak til spredning (Goldstien et al., 2010).

Utbredelsen av S. clava ser ut til å være i vekst i deler av Rogaland og Hordaland (Vivian Husa, pers. komm.). Når arten først er etablert på en lokalitet, sprer den seg raskt til nærliggende lokaliteter (f.eks. småbåthavner). Artens videre utbredelse vil være begrenset av saltholdighet (22-34 psu) og sjøtemperatur (> 16 grader i flere uker). Det må antas at mulighetene for etablering nordover i Norge vil avta på grunn av lav temperatur, men vil kunne øke ved en klimabetinget temperaturøkning. Basert på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag er arten vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial, men dette er beheftet med noe usikkerhet på grunn av manglende datagrunnlag.

S. clava konkurrerer med andre fastsittende organismer om mat og plass. Feltstudier i California, USA, har påvist at arten fortrenger stedegne arter (Lambert og Lambert 1998). I England har introduksjon S. clava ført til en reduksjon i det stedegne sekkedyret Ciona intestinalis (Lutzen 1999). I Canada har har arten blitt vurdert til å ha moderate økologiske effekter, men den kan ha betydelige effekter i skjellfarmer på grunn av sin evne til å feste seg på kunstig substrat og overvokse andre arter. Selv om arten er en konkurrent til skjell og andre fastsittende filtrerende organismer om plass og næring, er den selv utsatt for konkurranse om plass fra stedegne invertebrater og alger. Arten er derfor vurdert til å ha liten økologisk effekt.

Konklusjon

S. clava er godt etablert langs strekningen Agder-Hordaland, og har potensiale for videre spredning. Ut fra artens moderate invasjonspotensial og liten økologisk effekt, er S. clava vurdert til kategorien "Lav risiko". .

Ved tidligere vurdering av S. clava i Norge (Gerderaas 2012) har arten blitt karakterisert til 'høy risiko' begrunnet ut fra at arten kan påvirke stedegne arter lokalt i rommet (delkategori 3 for økologisk effekt). Ved foreliggende risikovurdering, hvor det må være kjent effekter på truede arter eller lokal fortrengning av stedlige arter for kategori 3, blir artens risiko vurdert til lavere kategori.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Stor usikkerhet om dataenes relevans for Norge.
Gjeldende rødlistekriterium
A1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5
Beskriv underliggende antakelser og data
Data på forekomstareal er svært usikkert: Antall observasjoner avhenger av feltinnsatsen som varierer fra år til år. Arten ser ut til å være i vekst i deler av Rogaland og Hordaland ( Vivian Husa, pers. komm.). Det er også observert naturlige variasjoner i forekomst, sannsynligvis som følge av varierende miljøbetingelser ( sannsynligvis kalde vintre) og kraftig algevekst.
Ekspansjonshastighet i m/år
72.19

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mytilus edulis LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Fucus vesiculosus LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Dictyota dichotoma LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Chondrus crispus LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1-2 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten vil sannsynligvis bedre konkurranseevnen ved økt temperatur.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 2872 1 10 20 2872 28720 57440
Forekomstareal (km2) 192 1 2 4 192 384 768
Utbredelsesområde (km2) 17944
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Artens krav til livsbetingelser, først og fremst temperatur. Nåværende utbredelsesområde er basert på observasjoner i "Artskart" fra perioden 2009-2017.Nåværende antall individer og forekomstareal er basert på data fra 2014 da dataene dekker alle fire fylkene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 800 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første kjente observasjon av S. clava i Norge er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990, men arten ble ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Arten er nå godt etablert i Stavangerområdet. I senere år (2008-2017) er den funnet i båthavner i området Grimstad til Arendal. Høsten 2010 ble arten også funnet i Hordaland. Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer.

Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer. Nyere undersøkelser i Rogaland og Hordaland har vist at når arten først er etablert på en lokalitet, sprer den seg raskt til nærliggende lokaliteter (f.eks. småbåthavner) (Husa m.fl. 2012). Spredning over større avstander skjer for med meste med transport (festet til skip, fritidsbåter, flyteobjekter etc.). Davis et al. (2007) indikerer at artens videre utbredelse vil være begrenset av saltholdighet (22-34 psu) og sjøtemperatur (> 16 grader i flere uker). Det må antas at mulighetene for etablering nordover i Norge vil avta på grunn av lav temperatur, men vil kunne øke ved en klimabetinget temperaturøkning. Arten er ikke funnet i svenske farvann (per 2010; www.frammandearter.se) og kan muligens ha lavere potensiale for å etablere seg i Østlandsområdet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2009 2010 Tvillingholmen, Grimstad 1
( 1   *  2)
4
( 4   *  2)
Aa
2011 2012 Grimstad 4
( 4   *  2)
8
( 8   *  2)
Aa
2013 2013 Grimstad 4
( 4   *  2)
8
( 8   *  2)
Aa
2014 2014 Grimstad, Stavanger, Sandnes, Rennesøy, Bømlo, Kvinherad, 1436
( 1436   *  2)
96
( 96   *  2)
Aa,Ro,Ho
2015 2015 Grimstad, Lindesnes, Stavanger 164
( 164   *  17)
20
( 20   *  10)
Mørketall er vurdert i forhold til at arten er antatt å forekommer i alle fire fylkene Austagder, vestagder, Rogaland og Hordaland Aa,Va,Ro
2016 2016 Stavanger, Karmøy, Haugesund, Bømlo, Egersund, Stord 416
( 416   *  6)
28
( 28   *  7)
Mørketall er vurdert i forhold til at arten er antatt å forekommer i alle fire fylkene Austagder, vestagder, Rogaland og Hordaland Ro,Ho
2017 2017 Bømlo, Karmøy 11
( 11   *  200)
8
( 8   *  25)
Mørketall er vurdert i forhold til at arten er antatt å forekommer i alle fire fylkene Austagder, vestagder, Rogaland og Hordaland Ro,Ho
2009 2017 Austagder-Vestagder-Rogaland-Hordaland 2036
( 2036   *  2)
132
( 132   *  2)
Basert på samtlige observasjoner i "Artskart" fra perioden 2009-2017.
Aa,Va,Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Styela clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. I Europa ble den først oppdaget ved Plymouth i syd-England. Det er sannsynlig at den ble transportert med hjemvendte britiske krigsfartøy etter avslutning av Koreakrigen i 1951 (Eno m.fl. 1997, Davis m.fl. 2007). Arten har siden spredt seg videre i britiske farvann og ble i 1972 påvist i Irland. I Frankrike ble den funnet i 1970 og i Nederland 1974. Det foreligger rapport om funn fra Limfjorden i Danmark omkring 1980 (Jensen & Knudsen 2005). I senere år har arten spredt seg svært fort og har nå en utbredelse langs hele den vest-Europeiske kysten fra Portugal til Danmark (Davis m.fl. 2007) og Norge (Sørlandet og Vestlandet).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig

Nåværende utbredelse

  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet sørlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet nordlig

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

En regner det som mest sannsynlig at det er sekundærspredning i Europa som er transportveien for arten i Norge Arten har lav naturlig spredningsevne ( kort larvefase) og menneskelig aktivitet regnes som hovedårsak til spredning.(Goldstien et al., 2010)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1990-1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1990-1999 Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1-2 litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0
M1-2 litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med påvekst på skip Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 8

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ikke kjente helseeffekter
Økonomiske effekter
Negativ effekt på skjelloppdrett, ved begroing av organismer og utstyr
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
  • Vannkretsløp
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Eno, N.C., Clark, R.A. & Sanderson, W.G. 1997. Non-native marine species in British waters: a review and directory. Peterborough: Joint Nature Conservation Committee.
  • Lützen, Jørgen 1999. Styela clava Herdman (urochordata, Ascidiacea), a successful immigrant to North West Europe; ecology. propagation and chronology of spread Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 383-391
  • Husa, V., Heggøy, E., Agnalt, A.L., Sjøtun, K., Svensen, R., Iversen, K.R. og Alvestad, T. 2012. Overvåking av fremmede marine arter Prosjektrapport, Rogaland
  • Therriault, T.W., Herborg, L.M. 2008. Risk assessment for two solitary and three colonial tunicates in both Atlantic and Pacific Canadian waters Report, Canadian Science Advisory Secretariat (CSAS) 2007/063. www.dfo-mpo.gc.ca/csas/ 68 s
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
  • Gittenberger, A. 2009. Invasive tunicates on Zeeland and Prince Edward Island mussels, and management practices in the Netherlands Aquatic Invasions 4: 279-281
  • Husa, Vivian Heggøy, Erling Agnalt, Ann Lisbeth Sjøtun,Kjersti Svensen, Rudolf Iversen, Kriss Rokkan Alvestad, Tom Svensen, Rudolf 2012. Overvåking av fremmede marine arter - Prosjektrapport Rogaland Havforskningsinstituttet
  • Husa, Vivian Heggøy, Erling Sjøtun, Kjersti Agnalt, Ann Lisbeth Johansen, Per-Otto Glenner, Henrik Hatlen, Kristin 2011. Overvåkning av marine introduserte arter - et piøotprosjekt i Hordaland Havforskningsinstituttet 71
  • Davis, M.H., Lützen, J., Davis, M.E. 2007. The spread of Styela clava Herdman, 1882 (Tunicata, Ascidiacea) in European waters Aquatic Invasions 2: 378-390

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Styela clava, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2651