Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Delphinella abietis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	43
	12	22	32	42
	11	[21]	(31)	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Delphinella abietis angriper skudd av edelgran og er vel etablert i Norge. Den opptrer i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i planta skoger (Jørstad 1925, 1945; Nedkvitne 1966; Solheim & Skage 2002; Talgø et al. 2015). Det ansees som sannsynlig at arten etablerer seg også der edelgran naturaliseres. Arten er en spesielt stor skadegjører særlig i juletre- og pyntegrøntproduksjon (Solheim & Skage 2002; Talgø et al. 2015).

Delphinella abietis ble første gang registrert i en edelgranhekk i Fana, Hordaland (Jørstad 1925). Senere skriver Jørstad (1945) at den fins langs kysten fra Østfold til Trondheim. Nedkvitne (1966) undersøkte mange edelgranplantninger (Abies alba) fra Kristiansand til Dønna i Nordland og fant soppen i alle plantninger. Senere er det registrert sterke angrep på nobelgran (Abies procera) (Solheim & Skage 2002) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) (Talgø et al. 2015), men mange andre edelgranarter er mottakelig i varierende grad.

Soppen er vel etablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i skog. Der edelgran naturaliseres vil den trolig være der også.

Spredning er trolig vanlig med planter fra planteskoler til utplantingsområdet. På denne ,måten har den trolig spredd seg til de fleste områder med edelgran. (Nedkvitne 1966). Innen ett bestand, eller mellom nærliggende bestand, skjer spredning ved hjelp av sporer og konidier.

Den viktigste spredningsmåten har vært som blindpassasjer fra planteskoler ut til plantefeltet. På denne måten har soppen spredd seg til ange områder. Invasjonspotensialet er likevel å regne som svakt.

I skog har det ikke vært så sterke angrep av D. abietis så skaden den gjør har trolig en begrenset økologisk effekt. Den angriper også bare trær som er regnet som invaderende. Uavhengig av om det i framtida vil bli plantet edelgraner i skog vil den ikke dø ut da edelgran etter hvert er blitt svært populært som juletre og til pyntegrønt. På slike arealer vil soppen holde seg i live, men det kan bli vanskeliggjort på grunn av effektiv bekjempelse.

Konklusjon

Delphinella abietis utgjør en lav risiko for norsk natur (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2 10 - 59 år ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Det er stor usikkerhet omkring denne artens overlevelse i Norsk natur. Det avhenger av hva som skjer med bruken av edelgran framover. Blir det ikke plantet edelgran i skog så kan det gå tilbake med denne arten, om det samtidig blir drevet utpreget bekjempelse av arten i forbindelse med juletre- og pyntegrønt produksjon vil arten kunne bli påvirket og redusert.
Gjeldende rødlistekriterium: B2
Rødlistekategori: EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året

Anslått økning i forekomstareal siste år (km²): 4
Beskriv underliggende antakelser og data: Det blir ofte funnet nye trær med angrep, men ikke så ofte i nye områder. Ett funn utenom der det allerede er et funn gir 4 i forekomstareal. Det er imidlertid stor usikkerhet da en ikke bevisst har lett etter den.
Ekspansjonshastighet i m/år: 60.29

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper

Edelgraner er hovedsakelig plantet i plantasjer. Det kan nok forekomme noe spredning av edelgraner i naturskog, men det er forholdsvis lite.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse			1
Forekomstareal (km²)	176	1	2	3	176	352	528
Utbredelsesområde (km²)

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

I Norge har vi ca 30 km² med edelgran plantet ut i skog, for det meste vanlig edelgran (Abies alba) (Øyen et al. 2009). I tillegg er det for tiden ca 15 km²i juletre- og pyntegrøntplantasjer. I tillegg kommer også edelgraner i parker, hager og bymiljøer. I juletreproduksjonen utgjør edelgraner ca 60 % (Strande 2016), nå trolig ca 70 % (Strande, pers. komm.) av det totale produksjonsarealet. Det er registrert noe skade forårsaket av denne soppen også i de senere årene som ikke er registrert i databaser så mørketallet blir 2

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	200	400	500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Kjent	Antatt	Potensiell
Øs	Østfold	✘		✘
OsA	Oslo og Akershus		✘	✘
He	Hedmark	✘		✘
Op	Oppland	✘		✘
Bu	Buskerud		✘	✘
Ve	Vestfold	✘		✘
Te	Telemark		✘	✘
Aa	Aust-Agder		✘	✘
Va	Vest-Agder	✘		✘
Ro	Rogaland	✘		✘
Ho	Hordaland	✘		✘
Sf	Sogn og Fjordane	✘		✘
Mr	Møre og Romsdal	✘		✘
St	Sør-Trøndelag	✘		✘
Nt	Nord-Trøndelag	✘		✘
No	Nordland	✘		✘
Tr	Troms
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra	Til og med	Sted	Antall individ	Forekomstareal km²	Utbredelsesområde km²	Kommentar	Fylker
1906	1949	Første funn publisert i 1906 (Schøyen 1906) hvor en edelgranhekk i Fana var sterkt angrepet.		120 ( 120 * 1)		30 funn som ikke ligger innenfor samme 2x2 km ruta gir forekomst areal på 120	Øs,Ro,Ho,Mr,St
1950	2017			56 ( 56 * 1)		Det er belagt 17 funn fra 14 forekomstområder i denne perioden. I tillegg er det en del funn som ikke er registrert	Øs,He,Op,Ve,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal

Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Nemoral

Nord- og Mellom-Amerika

Er vanlig i Nord-Amerika så den er trolig derfra. Den er i hvert fall kjent fra boreale områder, trolig også nemorale områder.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal

Europa
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Nemoral

Europa
Nord- og Mellom-Amerika

Er kjent fra Europa og Nord-Amerika. Har gjort liten skade andre steder enn i Norge. I GBIF er det bare i Norden soppen er registrert.

Kom til vurderingsområdet fra

Ukjent

Nærmere spesifisering

En vet ikke hvordan soppen kom til Norge. Den kan ha kommet med planter, men også frø er mulig (Talgø et al. 2015).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1906

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur							1906	Fana, Bergen, Hordaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Dominans skog	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
T38-C-1	plantasjeskog			2.0-4.9		0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
egenspredning	Spredning	Ukjent	Ukjent	Ukjent	Det er ikke kjent hvor langt sporer kan spres, men innen et bestand er nok egenspredning mest vanlig. Egenspredning kan også ha skjedd til nærliggende plantefelt/bestand.
som parasitter på/i planter	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Ukjent	Import av D. abietis har mest trolig skjedd med unge planter. Det er også vist at frø kan inneholde sporer av soppen Talgø et al 2015) så det kan også tenkes at import har skjedd med frø. Dette er imidlertid mindre sannsynlig

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Aseksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter

Ingen kjent effekt

Økonomiske effekter

Tap for juletre og pyntegrøntprodusenter

Grunnleggende livsprosesser

Fotosyntese
Primærproduksjon

Forsynende tjenester

Pynte- og dekorasjonsmateriale

Regulerende tjenest

Sykdomsregulering

Opplevelses - og kunnskapstjenester

Positive økologiske effekter

Ingen kjent effekt

Effekter på opphavsbestanden

Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Jørstad, I 1945. Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s
Jørstad I 1925. Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186
Nedkvitne K. 1966. Dyrkning av edelgran Abies alba Mill., i Vest-Norge. Ei vurdering av dyrkningsverdien til Abies alba for skogbruket i Vest-Norge. Meddelser fra Vestlandsker forstlige Forsøksstasjon 12: 127-219.
Solheim H & Skage J-O 2002.. Losses caused by the needle blight fungus Delphinella abietis in a greenery trial of Nobel fir in western Norway. Forest Pathology 32: 373-377.
Strande, J.-A. 2015. Producing Christmas trees in “the land of the midnight sun”. In: Talgø, V., Fløistad, I.S., Eds.; 12th International Christmas Tree Research and Extension Conference, Honne, Norway, 6–11 September 2015; NIBIO: Ås, Norway, 2015; Volume 1 16
Talgø, V., Skage, J-O., Steffernrem, A., Junker, C., Eikemo, H., Brurberg, M.B. & Johnskås, O.R. 2015. Delphinella Shoot Blight on Abies lasiocarpa Provenances in Norway forests 7,7

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Delphinella abietis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2631