Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.
Delphinella abietis angriper skudd av edelgran og er vel etablert i Norge. Den opptrer i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i planta skoger (Jørstad 1925, 1945; Nedkvitne 1966; Solheim & Skage 2002; Talgø et al. 2015). Det ansees som sannsynlig at arten etablerer seg også der edelgran naturaliseres. Arten er en spesielt stor skadegjører særlig i juletre- og pyntegrøntproduksjon (Solheim & Skage 2002; Talgø et al. 2015).
Delphinella abietis ble første gang registrert i en edelgranhekk i Fana, Hordaland (Jørstad 1925). Senere skriver Jørstad (1945) at den fins langs kysten fra Østfold til Trondheim. Nedkvitne (1966) undersøkte mange edelgranplantninger (Abies alba) fra Kristiansand til Dønna i Nordland og fant soppen i alle plantninger. Senere er det registrert sterke angrep på nobelgran (Abies procera) (Solheim & Skage 2002) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) (Talgø et al. 2015), men mange andre edelgranarter er mottakelig i varierende grad.
Soppen er vel etablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i skog. Der edelgran naturaliseres vil den trolig være der også.
Spredning er trolig vanlig med planter fra planteskoler til utplantingsområdet. På denne ,måten har den trolig spredd seg til de fleste områder med edelgran. (Nedkvitne 1966). Innen ett bestand, eller mellom nærliggende bestand, skjer spredning ved hjelp av sporer og konidier.
Den viktigste spredningsmåten har vært som blindpassasjer fra planteskoler ut til plantefeltet. På denne måten har soppen spredd seg til ange områder. Invasjonspotensialet er likevel å regne som svakt.
I skog har det ikke vært så sterke angrep av D. abietis så skaden den gjør har trolig en begrenset økologisk effekt. Den angriper også bare trær som er regnet som invaderende. Uavhengig av om det i framtida vil bli plantet edelgraner i skog vil den ikke dø ut da edelgran etter hvert er blitt svært populært som juletre og til pyntegrønt. På slike arealer vil soppen holde seg i live, men det kan bli vanskeliggjort på grunn av effektiv bekjempelse.
Delphinella abietis utgjør en lav risiko for norsk natur (LO).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 176 | 1 | 2 | 3 | 176 | 352 | 528 | |
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 200 | 400 | 500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Delphinella abietis ble første gang registrert i en edelgranhekk i Fana, Hordaland (Jørstad 1925). Senere skriver Jørstad (1945) at den fins langs kysten fra Østfold til Trondheim. Nedkvitne (1966) undersøkte mange edelgranplantninger (Abies alba) fra Kristiansand til Dønna i Nordland og fant soppen i alle plantninger. Senere er det registrert sterke angrep på nobelgran (Abies procera) (Solheim & Skage 2002) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) (Talgø et al. 2015), men mange andre edelgranarter er mottakelig i varierende grad.
Soppen er vel etablert i Norge i mange områder med plantet edelgran, uavhengig av om det er i hager, parkanlegg, juletreproduksjon, pyntegrøntproduksjon eller i skog. Der edelgran naturaliseres vil den trolig være der også.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1906 | 1949 | Første funn publisert i 1906 (Schøyen 1906) hvor en edelgranhekk i Fana var sterkt angrepet. |
120
( 120 * 1) |
30 funn som ikke ligger innenfor samme 2x2 km ruta gir forekomst areal på 120 | Øs,Ro,Ho,Mr,St | ||
1950 | 2017 |
56
( 56 * 1) |
Det er belagt 17 funn fra 14 forekomstområder i denne perioden. I tillegg er det en del funn som ikke er registrert | Øs,He,Op,Ve,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1906 | Fana, Bergen, Hordaland |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T38-C-1 | plantasjeskog |
|
2.0-4.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Det er ikke kjent hvor langt sporer kan spres, men innen et bestand er nok egenspredning mest vanlig. Egenspredning kan også ha skjedd til nærliggende plantefelt/bestand. |
som parasitter på/i planter | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Import av D. abietis har mest trolig skjedd med unge planter. Det er også vist at frø kan inneholde sporer av soppen Talgø et al 2015) så det kan også tenkes at import har skjedd med frø. Dette er imidlertid mindre sannsynlig |
Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Delphinella abietis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2631