Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Tricholoma psammopus lerkemusserong

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Lerkemusserong (Tricholoma psammopus) er en mykorrhizasopp strengt knyttet til lerk (Larix spp.), hjemmehørende bl.a. i Mellom Europa med europeisk lerk. .

Lerkemusserong er vanlig art både i naturlig lerkeskog og i lerkeplantasjer, og ser ut til å følge lerka der denne sprer seg i utmark i Norge (europeisk lerk vurderes som svartelisteart). Lerk er bare i en begynnende fase av spredning/etablering i utmark, og lerkemusserongen forventes å ha et meget stort potensielt utbredelsesområde. Arten har i dag et forekomst areal i plantefelter på 160 km2.

Artn er vanlig i lerkeplantasjer, og antas å øke her i takt med planting. Det er foreløpig kun kjent 8 forekomster av lerkemusserong som kan regnes som forvillet i utmark (Tingvoll, Nordmøre, Jordal 2003), men store mørketall, og reelt antall forekomster i naturaliserte lerkebestand anslås til ca. 100. Spredningshastighet vanskelig å anslå. Antageligvis har arten en moderat spredningshastighet som tilsvarer eller er noe lavere enn spredningshastigheten til forvillet lerk (europeisk lerk).

Effekt på stedegne arter: Der lerka etablerer bestander, kan lerkemusserongen overta en del av nisjen for andre mykorrhizasopper. Lerk og lerkemusserong etablerer seg i flere ulike naturtyper, herunder også rike lågurttyper som kan huse rødlistearter av mykorrhizasopp, samt kystlynghei som kan huse rødlistede beitemarksopper.

Konklusjon

Lerkemusserongen (Tricholoma psammopus) har i likhet med vertstreet lerk et stort invasjonspotensiale. Den økologiske effekten vurderes som liten/moderat, og samlet vurderes arten (med stor usikkerhet) å være i kategori lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kunnskapen om artens populasjoner er generelt mangelfull. For estimering av forventet levetid er det tatt utgangspunkt i i kjent forekomstareal inkludert mørketall (ca. 320 km2). Ved rødlisting etter B2 havner arten i LC (da er antatt at underkriterier, bl.a. fragmentering og nedgang ikke er oppfylt).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
2
Beskriv underliggende antakelser og data
En dobling av forekomstareal antas i løpet av 50 år (stor usikkerhet omkring anslag).
Ekspansjonshastighet i m/år
31.58

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 40 3 10 20 120 400 800
Forekomstareal (km2) 160 1 2 4 160 320 640
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten ser ut til å øke i leerkeplantasjer. Etableringen av arten i forvillete bestander antas også å øke, trolig mest på Vestlandet der forvillet lerk er vanligst, men kanskje også på Østlandet der egnete skogtyper er vanligst (lågurtskog).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Lerkemusserong er vanlig art både i naturlig lerkeskog og i lerkeplantasjer, og ser ut til å følge lerka der denne sprer seg i utmark i Norge (europeisk lerk vurderes som svartelisteart). Lerk er bare i en begynnende fase av spredning/etablering i utmark, og lerkemusserongen forventes å ha et meget stort potensielt utbredelsesområde. Arten har i dag et forekomst areal i plantefelter på 160 km2.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2003 2012 Gylfjellet, Tingvoll, Nordmøre 32
( 32   *  5)
I en undersøkelse av spredningsområde for Lerk ved gammel introduksjon av lerk ved Sandvika, Tingvoll, ble lerkemusserong funnet i 8 av 12 undersøkte, forvillete bestand (Jordal 2003). Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Lerkemusserong er velkjent og har vært etablert lenge i lerkebeplantninger i hele Nord-Europa, inkludert Island. Dokumentasjon fra spredningsområder/forvillete bestand av lerk er ikke kjent (bortsett fra Norge).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
Arten er vidt utbredt i (Mellom) Europa. Også angitt fra Japan, og trolig opprinnelig der. Angivelser fra V Nord-Amerika kan også representere opprinnelig utbredelse.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Angivelse fra New Zealand (GBIF) representerer trolig innførte bestander.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1917

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2000-2009 Tingvoll, Nordmøre

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Ukjent Ukjent Pågående Arten er hyppig forekommende med plantet lerk, og antas å i hovedsak bli innført med mykorrhizarøtter på frøplantene.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Arten introduserer og spres til forvillet lerk i naturen trolig med sporespredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jordal, J. B. 2003. Fungaen i et spredningsområde med lerk i Tingvoll Rapport (upubl.) 12

URI

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

Siden siteres som:

Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Tricholoma psammopus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2626