Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Taphrina ulmi almeblære

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Almeblære (Taphrina ulmi) er en typisk sopp innen Taphrinales og har ingen fruktlegemer. Asci og ascosporer produseres direkte på bladene. Almeblære tilhører samme slekt som heksekostsoppene, og er patogen på almeblad. Det er lite kunnskaper om denne arten som det er for mange andre Taphrina-arter, men det antas at den er innført til Norge/ Nord-Europa og at den er under spredning. Patogenet er funnet i flere klimasoner her i landet, men kun på Sørlandet og Vestlandet.

Almeblære ble første gang funnet i 1964 på Ulmus glabra her i landet (Gjærum 1967). Gjærum (1969) nevner 6 funn i Norge, Vest-Agder:Halse og Harkmark; Rogaland, Imsland og Kvaløy og Sogn og Fjordane, Balestrand, Leikanger og Luster. Dette er alt vi vet om denne artens utbredelse i Norge. Det er ingen funn i den mykologiske databasen ved museet i Oslo, ei heller i Artskart. I NOBANIS er den kun nevnt for Norge.

Arten kan trolig spres på flere måter, for eksempel med vær og vind eller også med sugende insekter som flyr fra blad til blad, noe som er kjent hos andre Taphrina-arter. Over lange avstander spres den med plantemateriale.

Almeblære er trolig vel etablert i Norge, men få funn gjør at alle vurderinger blir svært usikre. Forventet levetid i Norge er usikkert, men den vil trolig være her så lenge vi har alm tilstede. Ekspansjonshastigheten er også vurdert til å være lav ut ifra at det ikke er nye registreringer av arten i de senere årene. Dette gir et lavt invasjonspotenisal, men med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskap.

Som for alle artene innen Taphrina så er dennearten avhengig av i leve i harmoni med verten så livsgrunnlaget ikke forsvinner. Almeblære kan påvirke verten noe, men trolig i liten grad. Det er ingen opplysninger i litteraturen om dette, og det er først ved sterke angrep, som aldri er registrert i Norge, at den vil påvirke verten negativt.

Konklusjon

Forrige gang (2012) ble denne arten vurdert til å utgjør en høy risiko (HI). På bakgrunn av svært lite kunnskap om denne soppen og liten eller ingen oppmerksom rundt den som kan indikere at den er et problem blir den denne gangen vurdert til lav risiko (LO). Dette først og fremst fordi vi ikke har kunnskap om invasjonspotensialet, og at den tilsynelatende er en forholdsvis ubetydelig patogen på almeblad.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Gjærum (1967) nevner 6 funn i Norge, Vest-Agder.Halse og Harkmark, Rogaland, Imsland og Kvaløy og Sogn og Fjordane, Balestrand, Leikanger og Luster. Det er alt vi har av opplysninger om denne arten i Norge.Selv om populasjonen er liten vil den trolig være tilstede i Norge i mange år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning i forekomst areal sist år. Soppen er ikke funne på mange år. Setter derfor økning i forekomstareal til 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ulmus glabra VU Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Om det er slik at soppen er vanligere i Sør-Europa og at den har invadert fra Sør-Europa så kan det tenkes at den sakte men sikkert vil spre seg til nye steder i Norge grunnet klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Alle funn i Norge er funnet på Vestlandet, ett av dem på Sørlandet, noe som kan indikere at arten krever fuktige forhold. Flere av funnene på Vestlandet er imidlertid gjort langt inne i Sognefjorden, med et noe annet klima. Ryman & Holmåsen (1984) skriver at den er vanlig fra Skåne til Uppland. Det kan jo hovedsakelig Ekspansjonshastigheten er også vurdert til å være lav ut ifra at det ikke er nye registreringer av arten i de senere årene. Dette gir et lavt invasjonspotenisal, men med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskap. gjelde nærområder til havet der også.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 24 2 5 7 48 120 168
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

I den svenske floraen Svampar. En fälthandbok (Ryman & Holmåsen 1984) står det at den er vanlig fra Skåne til Uppland. Den er trolig vanlig i deler av Sør-Norge også, kanskje særlig i kyststrøkene.. Et anslag på 160 km2 er kanskje litt lite, men det meste er usikkert med denne lite kjente arten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 80 160 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Almeblære ble første gang funnet i 1964 på Ulmus glabra her i landet (Gjærum 1967). Gjærum (1969) nevner 6 funn i Norge, Vest-Agder:Halse og Harkmark; Rogaland, Imsland og Kvaløy og Sogn og Fjordane, Balestrand, Leikanger og Luster. Dette er alt vi vet om denne artens utbredelse i Norge. Det er ingen funn i den mykologiske databasen ved museet i Oslo, ei heller i Artskart. I NOBANIS er den kun nevnt for Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1964 2017 24
( 24   *  5)
I følge Gjærum (1967) så fins denne art både i Europa og Nord-Amerika. Han nevner 6 funn i Norge; Vest-Agder, Halse og Harkmark, Rogaland; Imsland og Kvaløy og Sogn og Fjordane; Balestrand, Leikanger og Luster. Va,Ro,Sf

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent, men Ryman & Holmåsen (1984) skriver at den er vanlig fra Skåne til Uppland i Sverige.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Soppens naturlige utbredelse e trolig Europa, basert på historikken omkring nybeskrivelse og navnsetting. Men det er usikkert. Kan også være fra Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
I følge Gjærum (1967) og Mix (1949) så fins denne arten både i Europa og Nord-Amerika på blad til forskjellige Ulmus-arter. I Danmark skriver Ferdinandsen og Jørgensen (1938) at soppen finnes hist og her.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Det er vanskelig å finne litteratur om denne arten. Den ble beskrevet av den tyske botanikeren Fuckel som Exoascus ulmi. Svensken Johansson (1885) ga den navnet Taphrina ulmi trolig basert på svensk materiale. I følge Gjærum (1967) så fins denne art både i Europa og Nord-Amerika. Han nevner 6 funn i Norge; Vest-Agder, Halse og Harkmark, Rogaland; Imsland og Kvaløy og Sogn og Fjordane; Balestrand, Leikanger og Luster. Det kan også tenkes at den ikke er en fremmedart.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1964

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1964 Sogn og Fjordane

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er ingen opplysninger hvordan T. ulmi har kommet til Norge, eller når den har kommet. Havner direkte i naturen som parasitt på alm. Produksjonsareal utendørs er natur for soppen.
som annen smitte/forurensning på/med dyr Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Kan spres med sugende insekter som flyr fra blad til blad, noe som er kjent hos andre Taphrina-arter.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Sporer spres med vinden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gjærum H. 1967. Notes on Norwegian fungi 4-6. Nytt Magasin for Botanikk 14: 105-108
  • Rymann, S og Holmåsen, I. 1984. Svampar. En fälthanbok
  • Ferdinandsen, C. og Jørgensen C.A. 1938-1939. Skovtræernes sygdomme
  • Mix AJ. 1949. A monograph of the genus Taphrina.

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Taphrina ulmi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2622