Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Neogobius melanostomus svartmunnet kutling

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3E

Med usikkerhet: SE (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er marin,limnisk.

Svartmunnet kutling er en dørstokkart for Norge. Den hører til den artsrike familien kutlingfisker (Gobiidae), og kommer fra området i og omkring Det Kaspiske hav og Det Sorte hav. Kutlingen har blitt utilsiktet introdusert et flertall ganger og har nå spredt seg over store områder i Nord Amerika og Eurasia (oppsummert i Kornis mfl. 2012). I Østersjøen ble arten først oppdaget i Gdanskbukta i 1990, og etter det har den etablert seg flere steder i Sverige, Danmark, Finland og Baltikum (Kotta mfl. 2016, Forsgren & Florin 2018).
Svartmunnet kutling har en grå-brun-beige til sort farge og sammenvokste bukfinner. Et kjennetegn er den sorte flekken i bakkant av første ryggfinnen. Svartmunnet kutling lever forholdsvis på grunt vann, oftest som bunnfisk, men kan også forekomme i vannmassene. Den trives godt i brakkvann, men tåler stor variasjon i saltholdighet, fra ferskvann til oseanisk salinitet (Hempel & Thiel 2015, Behrens mfl. 2017). Arten er generelt tilpasningsdyktig til lokale miljøforhold og har en bred diett. Den er en generalist som viser en opportunistisk spiseatferd, og føden består av ulike invertebrater, som f.eks. muslinger, krepsdyr og flerbørstemark, samt småfisk og fiskeegg (Skora & Rzeznik 2001, Kornis mfl. 2012, Borcherding mfl. 2013, Nurkse mfl. 2016). Svartmunnet kutling kan bli oppimot 6 år og oppnå en lengde på ca 25 cm. Hunnene blir kjønnsmodne ved 2-3 års alder, mens hannene blir det ved en alder av ca 3-4 år. Fisken kan reprodusere flere ganger under vår-sommer. Hannene vokter eggene i en reirplass til de klekker.

Arten er ikke påvist i Norge.

Svartmunnet kutling har blitt utilsiktet introdusert i Eurasia og Nordamerika ved hjelp av ballastvann. Etter introduksjon sprer den seg videre vha egenspredning - larvene er pelagiske og voksne individer svømmer. Egenspredning på ca 30 km/år er observert i Danmark (Azour mfl. 2015). Kanaler og båttrafikk kan også bidra til å spre fisken. Det er også en risiko for at sportsfiskere vil spre arten videre som levende agn. Ettersom arten har en bred diett, er tilpasningsdyktig til lokale miljøforhold og har en bred toleranse hva gjelder temperatur og saltholdighet, så har den store muligheter for spredning og etablering på nye steder.

Svartmunnet kutling har et stort invasjonspotensial. Arten har siden 1990-tallet spredt seg og invadert akvatiske økosystemer i Eurasia og Nordamerika. Den finnes i mange ulike naturtyper både marine og i ferskvann. Arten er livskraftig og har på mange steder raskt økt i tetthet og utbredelse. Svartmunnet kutling har spredt seg over stort sett hele Østersjøen, spesielt i nærheten av store havner (Kotta mfl. 2016). Fisken har også gått opp i lakseelver i Baltikum (Verliin mfl. 2016). Det er høy sannsynlighet for at arten etablerer seg i Norge innen 50 år. Arten kan spres til Norge via ballastvann (skipstrafikk), og store havner, spesielt i brakkvannsområder, er sannsynlige områder der introduksjon vil skje. Arten kan når den kommer hit spre seg videre i brakkvann, i noen grad marint, samt opp i ferskvann. I tillegg til spredning med ballastvann er egenspredning fra Sverige og Danmark sannsynlig. Det er usikkert hvor stort forekomstarealet til arten vil være i Norge om 50 år, men det er ikke usannsynlig at den får en stor spredning, spesielt sør og vest i Norge.

De økologiske effektene av svartmunnet kutling kan være omfattende, og den påvirker stedegne arter fremst gjennom predasjon og konkurranse (Poos mfl. 2010, Kornis mfl. 2012, Forsgren & Florin 2018). Kutlingen er en predator på bunnlevende invertebrater (Skora & Rzeznik 2001, Kornis mfl. 2012), og kan forandre strukturen i bunndyrsamfunn (Kuhns & Berg 1999). Den spiser også småfisk (Schrandt mfl. 2016) samt fiskeegg og larver til ulike arter, f.eks. laksefisker (Chotowski & Marsden 1999, Fitzsimons mfl. 2009). Svartmunnet kutling kan påvirke stedegne fisker negativt gjennom konkurranse om føde, habitat, skjulplasser, reirplasser eller forstyrrelser i samband med reproduksjon (Poos mfl. 2010, Kornis mfl. 2012, Hirsh mfl. 2016). Arten er aggressiv, revirhevdende og tar over reirplasser til nordamerikanske ulker og abborfisker (Dubs & Corkum 1996, Janssen & Jude 2001, Balshine mfl. 2005), hvilket kan resultere i lav eggoverlevelse (Janssen & Jude 2001). Konkurranse om føde er forventet med stedegne fisker med en lignende diett (Skóra & Rzeznik 2001, Poos mfl. 2010). Et relativt velstudert eksempel på en europeisk fiskeart som er utsatt for høy ressurskonkurranse fra svartmunnet kutling er flyndrefisken skrubbe, Platichthys flesus (Karlsson mfl. 2007). Dette ser ut å begrense flyndrenes mattilgang og utbredelse (Karlsson mfl. 2007). Mageanalyser før og etter invasjonen av svartmunnet kutling i Østersjøen viser også økt ressurskonkurranse etter invasjonen for både juvenil skrubbe og piggvar, Psetta maxima (Ustups mfl. 2016). Svartmunnet kutling kan også ha negative indirekte effekter på muslinger som er avhengige av fisker som verd under larvestadiet hvis fisken påvirkes negativt av kutlingen (Poos mfl. 2010).

Svartmunnet kutling kan forekomme i meget høye tettheter (Fitzsimons mfl. 2009), og har f.eks. blitt den dominerende fisken på grunne områder i Gdanskbukta (Sapota & Skora 2005). Det fins ulike typer av evidens som tilsier at invasjon av svartmunnet kutling ført til redusert rekruttering, lavere tetthet og endret utbredelse av stedegne fiskepopulasjoner (Lauer mfl. 2004, Sapota & Skora 2005, Jurajda mfl. 2005; Poos mfl. 2010, Kornis mfl. 2012). I noen fall har man til og med sett lokal utryddelse av stedegen bunnfisk (Janssen & Jude 2001). I artsrike elveområder ved De store sjøer mistenker man at svartmunnet kutling har negative effekter på 89% (17/19) av de bunnlevende fiskene, samt 17% (6/36) av muslingene (Poos mfl. 2010).

Det er samlet sett god evidens for negative økologiske effekter av svartmunnet kutling, selv om det ikke er så enkelt å forutsi effektene (Hirsch mfl. 2016). En annen kilde til usikkerhet er forstås at vi ikke har direkte kunnskap om dens påvirkning i norsk natur. De økologiske effektene blir vurdert til middels store.

Konklusjon

Svartmunnet kutling har blitt introdusert til, etablert seg og spredt seg over store områder i både Eurasia og Nordamerika, både i brakkvann og ferskvann. Det er en tålig og tilpasningsdyktig fisk med stor konkurranseevne. Den har vist seg kunne ha negative økologiske effekter ved predasjon og konkurranse med stedegne arter. Det er sannsynlig at svartmunnet kutling vil kunne ha negativ økologisk påvirkning på norsk natur. Arten er vurdert til svært høy risiko. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til den økologiske effekten på stedegne arter fordi vurderingen er basert på utenlandske data.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Dette er en invaderende, livskraftig art som vist stor spredning i flere land, både i Eurasia og Nord-Amerika. Den har et stort utbredelsesområde, som øker.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
30000
Antall utgangspunkt for spredning
4
Ekspansjonshastighet i m/år
60000
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det er dokumentert spredning langs kysten av Danmark på 30 km / år (Azour mfl. 2015). Egenspredning skjer ved hjelp av pelagiske larver og ved at voksne individer svømmer. Spredning med skipstrafikk gir i tillegg rask spredning over store avstand - f.eks. stort sett hele Østersjøen har blitt invadert fra 1990 til idag (Kotta mfl. 2016).Antall utgangspunkt for spredning - her antas at ca 4 store norske havner kan være utgangspunkt for spredning i Norge. I tillegg kan fisken komme med egenspredning langs kysten fra naboland (Sverige).

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Platichthys flesus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Platichthys flesus LC Nei Svak Ja Predasjon Nei Ja
Zoarces viviparus LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Perca fluviatilis LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Salmo salar LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja
Gammarus locusta LC Nei Svak Ja Predasjon Nei Ja
Scophthalmus maximus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Mytilus edulis LC Nei Svak Ja Predasjon Nei Ja
Mytilus trossulus LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja
Margaritifera margaritifera VU Nei Svak Ja Andre Nei Nei
Gasterosteus aculeatus LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
H1-1 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
M4 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
M4 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Ja
M4 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Ja
M4 Nei Svak Ja Predasjon Nei Ja
M1 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Ja
M1 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
M1 Nei Svak Ja Predasjon Nei Ja
M7 Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
M7 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M14 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Ja
M14 Nei Svak Ja Predasjon Nei Ja
M14 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
F1 Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
F1 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
F4 Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
F4 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
L1 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja
L2 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja
L1 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
L1 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
L1 Nei Fortrengning Ja Predasjon Nei Ja
L2 Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja
L2 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja
L1 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
L2 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
M7 Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Gadus morhua Nei VHSV-virus 1 Ja Nei Nei Antatt
Perca fluviatilis Nei VHSV-virus 1 Ja Nei Nei Antatt
Phalacrocorax carbo carbo Nei Clostridium botulinum 1 Ja Nei Nei Antatt
Pomatoschistus minutus Nei Trematoda 1 Ja Nei Nei Antatt
Gobius niger Nei Trematoda 1 Ja Nei Nei Antatt
Pomatoschistus minutus Nei Cestoda 1 Ja Nei Nei Antatt
Gobius niger Nei Cestoda 1 Ja Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Svartmunnet kutling vil trolig begunstiges av klimaendringene (økt temperatur). Samtidig har arten en bred temperaturtoleranse, stor invasjonspotensial og økologisk effekt allerede idag. Det er derfor ikke sikkert at temperatur er en faktor som vesentlig ville ha endret artens klassifisering og risikovurdering.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Per idag er man ikke kjent med etablerte populasjoner av svartmunnet kutling (som reproduserer) i områder med høy, oseanisk salinitet, selv om fisken kan forekomme der. Arten har etablert seg i brakkvann og ferskvann.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Det er høy sannsynlighet for at svartmunnet kutling etablerer seg i Norge innen 50 år. Arten kan spres til Norge via ballastvann (skipstrafikk), og store havner er derfor sannsynlige områder der introduksjon vil skje. Det er spesielt stor risiko for introduksjon og etablering i store havner i brakkvannsområder (f.eks. Oslo), presis som i Østersjøen (Kotta mfl. 2016). Arten lever forholdsvis på grunt vann. Den trives godt i brakkvann, men tåler stor variasjon i saltholdighet og har også etablert populasjoner i ferskvann (Kornis mfl. 2012). Arten kan når den kommet hit spre seg videre i brakkvann, i noen grad marint, samt opp i ferskvann (elver) som i Baltikum (Verliin mfl. 2016). I tillegg til spredning med ballastvann er egenspredning fra Kattegatt og Skagerak sannsynlig. Arten har pelagiske larver, og egenspredning på ca 30 km/år er observert (Azour mfl. 2015). Når arten er etablert i Norge er det også en risiko for at sportsfiskere vil spre arten videre som levende agn.Svartmunnet kutling har en bred temperaturtoleranse, men foredrar varmere vann (optimum >20 grader). Den virker å klare seg dårligere under høy (oseanisk) saltholdighet. Selv om den har lavere overlevelse i oseanisk havvann så er det påvist relativt stor overlevelse (ca 60%) også i høy saltholdighet (30PSU) og stor variasjon mellom individer (Behrens mfl. 2017). Dessuten ser arten generelt ut å være tilpasningsdyktig til lokale miljøforhold. Genetiske studier indikerer at den også kan ha store muligheter for genetisk tilpasning over kort tid (Björklund & Almqvist 2010, Adrian-Kalchhauser mfl. 2017). Det er vanskelig å anslå hvor stor risikoen er at arten etablerer seg over store deler av Norge. Etablering sør i Norge og på Vestlandet i fjordsystemer og opp i ferskvann er meget sannsynlig. Det er godt mulig at arten også vil kunne etablere seg lenger nord, omkring store havner og i elver som rinner ut i havner, som f.eks. i Trondheim og Narvik.Bak anslagene for areal om 50 år ligger informasjon fra Kartverket - areal per fylke: Fylkene sør for Sognefjorden har samlet sett et vannareal (havflate territorialvann + innsjø + elv) på ca 32.000 km2. Hvis man legger til grunn data i Fjordkatalogen (areal havvann < territorialvann) så blir samlet vannareal (sør for Sogn) ca 16.000 km2.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5000 15000 30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er ikke påvist i Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har blitt utilsiktet introdusert et flertall ganger og har nå mange etablerte populasjoner i både Eurasia og Nordamerika (oppsummert i Kornis mfl. 2012). Arten ble funnet i Østersjøen (Gdanskbukta) i 1990. Etter det har den blitt oppdaget f.eks. i Tyskland 1999, Nederland og Latvia 2004, Finland 2005, Sverige (Karlskrona) og Danmark (Bornholm) 2008, og finnes idag over stort sett hele Østersjøen (Kotta mfl. 2016). Fisken har også gått opp i ferskvann fra Østersjøen, både på Gotland (Sverige) og i Baltikum (Verliin mfl. 2016). Arten sprer seg også i de store elvene i Europa (f.eks. Rhinen og Donau). Svartmunnet kutling er også en fremmed art i Nord Amerika, der den ble oppdaget i 1990. Den har etablert og spredt seg raskt i De store sjøene og nærliggende elver.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Opprinnelig utbredelse: områdene i og rundt Svartehavet og Det Kaspiske hav.
  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
Samt Azovhavet, og områdene rundt disse hav.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Østersjøen
  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
Arten finnes også langs kysten av Sjælland og i området kring Göteborgs havn.

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Arten finnes i våre naboland men er ikke påvist i Norge. Den kan komme til Norge både gjennom sekundærspredning fra naboland, samt via ballastvann.

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sukkertareskog Skagerrak EN fremtidig 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1-1 epipelagiale havvannmasser
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
5.0-9.9
0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
M7 Marin undervannseng
0.0-1.9
0.0
M14 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn
5.0-9.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F4 Sterkt endrete elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L7 Sterkt endret eller ny fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Det er vanskelig å estimere hyppigheten for fremtiden. Med nytt regelverk om rensing av ballastvann som trær i kraft høsten 2017 vil introduksjon ved denne spredningsveien sannsynligvis bli redusert men neppe borte.
egenspredning Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun i fremtiden Arten finnes på svenske vestkysten (Göteborgs havn) samt i Danmark. Egenspredning på ca 3 km per år er observert (Azour mfl. 2015).
fra levende mat, fôr eller agn Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Spredning av arten som levende agn av fiskere er kjent fra USA.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun i fremtiden Arten vil også kunne spre seg videre i Norge etter introduksjon. Den vil trolig spre seg spesielt i brakkvann (kyst, fjord) og opp i ferskvann.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Arten kan ha både negative og positive effekter på fiskerier: Negative om den f.eks. fyller opp ruser for fiskere som fisker på andre arter, som i Danmark (Carl mfl. 2016), positive om arten kan fiskes og utnyttes kommersielt som i Baltikum (Elina Knospina muntl.). Muligheter for utnyttelse som fiskeriressurs undersøkes i Danmark (Carl mfl. 2016).
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Arten er blitt et viktig byttedyr for flere stedegne rovfisker og fugler.
Effekter på opphavsbestanden
nei

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Verliin, A., Kesler, M., Svirgsden, R., Taal, I., Saks, L., Rohtla, M., Hubel, K., Eschbaum, R., Vetemaa, M. & Saat, T. 2017. Invasion of round goby to the temperate salmonid streams in the Baltic Sea. Ichtyology Research 64: 155-158.
  • Azour, F., van Deurs, M., Behrens, J., Carl, H., Hüssy, K., Greisen, K., Ebert, R. & Møller, P.R. 2015. Invasion rate and population characteristics of the round goby Neogobius melanostomus: effects of density and invasion history. Aquatic Biology 24: 41-52.
  • Behrens, J., van Deurs, M. & Christensen, E.A.F. 2017. Evaluating dispersal potential of an invasive fish by the use of aerobic scope and osmoregulation capacity. PLOS ONE 12: e0176038.
  • Corkum, L.D., Sapota, M.R. & Skora, K.E. 2004. The round goby, Neogobius melanostomus, a fish invader on both sides of the Atlantic Ocean. Biological Invasions 6: 173-181.
  • Kotta, J., Nurkse, K., Puntila, R. & Ojaveer, H. 2016. Shipping and natural environment conditions determine the distribution of the invasive non-indigenous round goby Neogobius melanostomus in a regional sea Estaurine, Coastal and Shelf Science 169: 15-24
  • Kornis, M.S., Mercado-Silva, N. & Vander Zanden, M.J. 2012. Twenty years of invasion: a review of round goby Neogobius melanostomus biology, spread and ecological implications Journal of Fish Biology 80: 235-285
  • Skora, K.E. & Rzeznik, J. 2001. Observations on diet composition of Neogobius melanostomus Pallas 1811 (Gobiidae, Pisces) in the Gulf of Gdansk (Baltic Sea). Journal of Great Lakes Reearch 27: 290-299.
  • Sapota, M.R. & Skora, K.E. 2005. Spread of alien (non-indigenous) fish species Neogobius melanostomus in the Gulf of Gdansk (south Baltic). Biological Invasions 7: 157-164.
  • Hirsh, P.E., N’Guyen, A., Adrian-Kalchhauser, I. & Burkhardt-Holm, P. 2016. What do we really know about the impacts of one of the 100 worst invaders in Europe? A reality check. Ambio 45: 267-279.
  • Kuhns, L.A. & Berg, M.B. 1999. Benthic invertebrate community responses to round goby (Neogobius melanostomus) and zebra mussel (Dreissena polymorpha) invasion in Southern Lake Michigan. Journal of Great Lakes Research 25: 910-917.
  • Carl, H., Behrens, J. & Møller P.R. 2016. Statusrapport vedr. udbredelsen af ikke-hjemmehørende fiskearter i danske kystvande. Statens Naturhistoriske Museum, Rapport 2016 – 1, 35 s.
  • Poos, M., Dextrase, A.J. & Schwalb, A.N. 2010. Secondary invasion of the round goby into high diversity Great Lakes tributaries and species at risk hotspots: potential new concerns for endangered freshwater species. Biological Invasions 12: 1269-1284.
  • Janssen, J. & Jude, D.J. 2001. Recruitment failure of mottled sculpins Cottus bairdi in Calumet harbour, southern Lake Michi-gan, induced by the newly introduced round goby Neogobius melanostomus. Journal of Great Lakes Research 27: 319-328.
  • Balshine S., Verma, A., Chant, V. & Theysmeyer, T. 2005. Competitive interactions between round gobies and logperch. Journal of Great Lakes Research 31: 68-77.
  • Lauer, T.E., Allen, P.J. & McComish, T.S. 2004. Changes in mottled sculpin and Johnny darter trawl catches after the appearance of round gobies in the Indiana waters of Lake Michigan. Transactions of the American Fisheries Society 133: 185-189.
  • Fitzsimons, J.D., Clark, M. & Keir, M. 2009. Addition of round gobies to the prey community of Lake Ontario and potential implications to thiamine status and reproductive success of lake trout. Aquatic Ecosystem Health & Management 12: 296-312.
  • Chotowski, M.A. & Marsden, J.E. 1999. Round goby and mottled sculpin predation on lake trout eggs and fry: field predictions from la-boratory experiments. Journal of Great Lakes Research 25: 26-35.
  • Schrandt, M.N., Stone, L.C., Klimek, B., Mäkelin, S., Heck Jr. K., Mattila, J. & Herlevi, H. 2016. A laboratory study of potential effects of the invasive round goby on near shore fauna of the Baltic Sea. Aquatic Invasions 11: 327-335.
  • Dubs, D.O.L. & Corkum, L.D. 1996. Behavioral interactions between round gobies (Neogobius melanostomus) and mottled sculpins (Cottus bairdi). Journal of Great Lakes Research 22: 838-844.
  • Karlson, A., Almqvist, G., Skora, K.E. & Appelberg, M. 2007. Indications of competition between non-indigenous round goby and native flounder in the Baltic Sea. ICES Journal of Marine Science 64: 479-486.
  • Ustups, D., Bergström, U., Florin, A.B., Kruze, E., Zilniece, D., Elferts, D., Knospina, E. & Uzars, D. 2016. Diet overlap between juvenile flatfish and the invasive round goby in the central Baltic Sea. 107: 121-129.
  • Hempel, M. & Thiel, R. 2015. Effects of salinity on survival, daily food intake and growth of juvenile round goby Neogobius melanostomus (Pallas, 1814) from a brackish water system. Journal og Applied Ichtyology 31: 370-374.
  • Nurkse, K., Kotta, J., Orav-Kotta, H. & Ojaveer, H. 2016. A successful non-native predator, round goby, in the Baltic Sea: generalist feeding strategy, diverse diet and high prey consumption. Hydrobiologia 777: 271-281.
  • Adrian-Kalchhauser, I., Svensson, O., Kutschera, V.E., Rosenblad M.A., Pippel, M., Winkler, S., Schloissnig, S., Blomberg, A. & Burkhardt-Holm, P. 2017. The mitochondrial genome sequences of the round goby and the sand goby reveal patterns of recent evolution in gobiid fish. BMC Genomics 18: article no. 177.
  • Björklund, M. & Almqvist, G. 2010. Rapid spatial genetic differentiation in an invasive species, the round goby Neogobius melanos-tomus in the Baltic Sea. Biological Invasions 12: 2609-2618.
  • Borcherding, J., Dolina, M., Heermann, L., Knutzen, P., Kruger, S., Matern, S., van Treeck, R. & Gertzen S. 2013. Feeding and niche differentiation in three invasive gobies in the Lower Rhine, Germany. Limnologica 43: 49-58.
  • Jurajda, P., Cerny, J., Polacik, M., Valova, Z., Janac, M., Blazek, R. & Ondrackova, M. 2005. The recent distribution and abundance of non-native Neogobius fishes in the Slovak section of the river Danube. Journal of Applied Ichtyology 21: 319-232.
  • Forsgren, E. & Florin, A.-B. 2018. Svartmunnet kutling – en invaderende fremmed fiskeart på vei mot Norge. NINA Rapport 1454. Norsk institutt for naturforskning.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Neogobius melanostomus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/262