Arten hører til artsgruppen Flatormer og er limnisk,parasitt.
Pseudodactylogyrus anguillae er en haptormark (Monogenea) som lever på gjellene til ål. Parasitten legger egg som klekker til en larve som infiserer en ål. Parasitten har en direkte livssyklus uten mellomverter. P. anguillae ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet. Parasitten ble først påvist i Sovjet på slutten av 1970-tallet og senere påvist i flere europeiske land som Frankrike, Italia og Ungarn på slutten av 1980-tallet. P. anguillae ble påvist i Danmark i 1985/6.
I Norge ble parasitten første gang påvist i et åleoppdrettsanlegg i 1987 (Mo et al. 1988), og senere på vill ål i Årungen i 1996 og i Glomma i 1997 (Mo & sterud 1998). Det er sannsynlig at parasitten er spredt videre, men dette blir ikke dokumentert på grunn av manglende undersøkelser. Parasitten vil leve i ål så lenge det finnes ål i Norge.
Pseudodactylogyrus anguillae lever på gjellene til ål i ferskvann og spredningen er avhengig av vandringshastigheten til ål mellom vassdrag. Parasitten tåler i liten grad brakkvann i flere dager og spredning vil derfor trolig gå sakte.
Psesudodactylogyrus anguillae har vist seg å være et problem i oppdrett av ål hvor parasitten spres og oppformeres raskt når det er høye tettheter av verter. Det er imidlertid usikkert hva slags effekt parasitten kan ha på ville bestander av ål.
Konklusjon
I og med at P. anguillae kan være patogen ved høye tettheter av fisk er den vurdert som høy risiko (HI).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Parasitten vil overleve så lenge verten finnes.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
NT
B-kriteriet: Ekspansjonshastighet
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
⇑ ⇓
Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1
Beskriv underliggende antakelser og data
Pseudodactylogyrus anguillae lever på gjellene til ål i fersk og brakkvann og spredningen er avhengig av vandringshastigheten til ål mellom vassdrag.
Ekspansjonshastighet i m/år
71.64
C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Økologisk effekt
D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter
D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
E-kriteriet: Øvrige stedegne arter
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art
Nøkkelart
Effekt
Lokal skala
Type interaksjon
Distanseeffekt
Dokumentert
Gjelder dokumentasjonen norske forhold
Anguilla anguilla
VU
Ja
Svak
Nei
Parasittering
Nei
Nei
F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Klimaeffekter
Geografisk variasjon i risiko
Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Som for alle parasitter er spredningen til parasitten begrenset av vertens muligheter for spredning og den er dermed kun utbredt i utbredelsesområdet til potensielle verter. Den økologiske effekten er dermed også begrenset tl det samme utbredelsesområdet til verten.
Bakgrunnsinformasjon
Utbredelse i Norge
Nåværende utbredelse
Kjent
Mørketall (faktor)
Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Bestandsstørrelse
0
1
Forekomstareal (km2)
8
1
2
4
8
16
32
Utbredelsesområde (km2)
0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0
Potensiell utbredelse
Påvisning i nedre Glomma gir mulighet for spredning oppover i Vassdraget, men ål går sjelden inn i Øyeren (forekomst "tvilsom", Brabrand 2002). Det antas at P. anguillae spres med ål i brakkvann, arten kan tåle lengre opphold i 20 promille (Køie 1988; Buchmann et al. 1992), og også over 24 timer i 30 promille (Buchmann et al. 1992). Arten kan derfor ha utbredelse rundt hele Oslofjorden, og er muligens spredt videre til Sørlandet. Arten forekommer ikke hos ål tatt i fullt sjøvann (Køie 1988, Jakob et al.
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)
16
16
128
Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år
Fylke
Kjent
Antatt
Potensiell
Øs
Østfold
✘
✘
✘
OsA
Oslo og Akershus
✘
✘
✘
He
Hedmark
Op
Oppland
Bu
Buskerud
✘
✘
Ve
Vestfold
✘
✘
Te
Telemark
✘
Aa
Aust-Agder
✘
Va
Vest-Agder
✘
Ro
Rogaland
✘
Ho
Hordaland
Sf
Sogn og Fjordane
Mr
Møre og Romsdal
St
Sør-Trøndelag
Nt
Nord-Trøndelag
No
Nordland
Tr
Troms
Fi
Finnmark
Sv
Svalbard med sjøområder
Jm
Jan Mayen
Utbredelseshistorikk i Norge
I Norge ble parasitten første gang påvist i et åleoppdrettsanlegg i 1987 (Mo et al. 1988), og senere på vill ål i Årungen i 1996 og i Glomma i 1997 (Mo & sterud 1998). Det er sannsynlig at parasitten er spredt videre, men dette blir ikke dokumentert på grunn av manglende undersøkelser. Parasitten vil leve i ål så lenge det finnes ål i Norge.
Fra
Til og med
Sted
Antall individ
Forekomstareal km²
Utbredelsesområde km²
Kommentar
Fylker
1996
1996
Årungen
OsA
1997
1997
Glomma
Øs
Utbredelseshistorikk i utlandet
P. anguillae ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet. Parasitten ble først påvist i Sovjet på slutten av 1970-tallet og senere påvist i flere europeiske land som Frankrike, Italia og Ungarn på slutten av 1980-tallet.Kaliningrad area Russia 1977 (Golovin 1977), Ungarn 1983 (Molnar 1983), Frankrike 1985, Tyskland 1987 (Reimer 1987), Danmark 1985 (Mellergaard & Dalsgaard 1986, Køie 1988), Sverige (vestkysten) (Malmberg 1989), Portugal 1989 (Saraiva & Chubb 1989), England 1990 (Kennedy & Fitch 1990), og senere en rekke andre land.
Global utbredelse
Naturlig utbredelse
Temperert - Boreal
Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
Asia
Oseania
Kom sannsynligvis til Europa med import av infisert japansk ål (Anguilla japonica)
Nåværende utbredelse
Temperert - Boreal
Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
Asia
Tropisk -
Afrika
Oseania
Er påvist i flere land i Europa og i USA (se e.g. Hayward et al., 2001).
Kom til vurderingsområdet fra
Ukjent
Nærmere spesifisering
Mulig arten kom til Norge fra Danmark med båter brukt til henting av levende ål fra Norge ( Mo & Sterud 1998).
Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
Referanser
Mo, T.A. and Sterud, E. 1998. First observations of Pseudodactylogyrus spp. and other parasites in wild eel (Anguilla anguilla) in Norway. Bulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 8: 1-5
Mo, T.A., Håstein, T. and Lunder, T. 1988. Pseudodactylogyrus-en problemparasitt i åleoppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 13 (9): 30-31
Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K 2001. Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001) First report of the invasive eel pest Pseudodactylogyrus bini in North America and in wild American eels Diseases of Aquatic Organisms 44: 53-60
Buchmann K, Felsing A, Slotved HC 1992. Effects of metrifonate, sodium chloride and bithionol on an European population of the gill parasitic monogeneans Pseudodactylogyrus spp. and the host Anguilla anguilla. Bull Eur Ass Fish Pathol 12: 57-60
Golovin, P. P. 1977. Monogeneans of eel during its culture using heated water. In: Investigation of Monogenoidea in U.S.S.R. Zoological Institute, U.S.S.R. Academy of Sciences, Leningrad p. 144-150
Jakob E, Hanel R, Klimpel S, Zumholz K 2009. Salinity dependence of parasite infestation in the European eel Anguilla anguilla in northern Germany ICES J Mar Sci 66: 358-366
Kennedy, C.R., Fitch, DJ. 1990. Colonization, larval survival and epidemiology of the nematode Anguillicola crassus, parasitic in the eel, Anguilla anguilla, in Britain Journal of Fish Biology 36: 117-131
Køie M. 1988. The swim-bladder nematodes Anguillicola spp. and the gill monogeneans Pseudodactylogyrus spp. in European eels ICES CM 1988/Mini No 3: 11 pp.
Malmberg G. 1989. On Gyrodactylus and Pseudodactylogyrus in natural waters and fish farms Proceedings of the 14th Scandinavian Symposium on Parasitology. Tiedoksianto-Information 20: 46
Mellegaard S., Dalsgaard I. 1986. Disease problems in Danish eel farms. In: Azeveda, C. (ed.): Proceedings of the 2nd International Colloquium on Pathology in Marine Aquaculture, 7.-11.Sept. 1986, PAMAQ, Porto: 113.
Molnar, K. 1983. Das Vorkommen von parasitaren Hakensaugwiirmern bei der Aalaufzucht in Ungarn Z. Binnenfischerei der DDR 30: 341-345
Reimer L.W. 1987. Bewegungen der Aale der Ostsee vor der Laichwanderung auf Grund ihrer Parasitierung. Wissenschaftliche Zeitschrift der Hochschule Güstrow 25: 157-166
Saraiva A, Chubb JC 1989. Preliminary observations on the parasites of Anguilla anguilla (L.) from Portugal Bull Eur Ass Fish Pathol 9: 88-89
Siden siteres som:
Karlsbakk E, Hamnes I, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Pseudodactylogyrus anguillae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken.
Hentet (2024, 30. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2614