Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Pseudodactylogyrus bini

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3D

Med usikkerhet: HI (SE)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 (23) [33] (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet både opp og ned.

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Flatormer og er limnisk,parasitt.

Pseudodactylogyrus bini er en haptormark (Monogenea) som lever på gjellene til ål. Parasitten legger egg som klekker til en larve som infiserer en ål. Parasitten har en direkte livssyklus uten mellomverter. P. bini ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet. Parasitten ble først påvist i Sovjet på slutten av 1970-tallet og senere påvist i flere europeiske land som Frankrike, Italia og Ungarn på slutten av 1980-tallet. P. bini ble påvist i Danmark i 1985/6.

Parasitten ble påvist på ål i Glomma i 1997 og kun blitt påvist i nedre del av denne elven (Mo & Sterud 1998). Det er sannsynlig at parasitten har blitt spredt videre, men dette blir ikke dokumentert på grunn av manglende undersøkelser. Parasitten vil leve på ål så lenge det finnes ål i Norge.

Pseudodactylogyrus bini lever på gjellene til ål i ferskvann og spredningen er avhengig av vandringshastigheten til ål mellom vassdrag. Parasitten tåler i liten grad brakkvann i flere dager og spredning vil derfor trolig gå sakte.

Psesudodactylogyrus bini har vist seg å være et problem i oppdrett av ål hvor parasitten spres og oppformeres raskt når det er høye tettheter av verter. Det er imidlertid usikkert hva slags effekt parasitten kan ha på ville bestander av ål.

Konklusjon

I og med at P. bini kan være patogen ved høye tettheter av fisk er den vurdert som høy risiko (HI).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Parasitten vil overleve så lenge det finnes ål
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑ ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Pseudodactylogyrus bini lever på gjellene til ål i ferskvann og spredningen er avhengig av vandringshastigheten til ål mellom vassdrag. Parasitten har begrenset overlevelse i brakkvann, og tåler ikke saltvann (Buchmann et al. 1992; Katahira et al. 2012) Estuarin spredning er derfor trolig begrenset, dvs. skjer sakte.
Ekspansjonshastighet i m/år
50.66

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anguilla anguilla VU Ja Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Som for alle parasitter er spredningen til parasitten begrenset av vertens muligheter for spredning og den er dermed kun utbredt i utbredelsesområdet til potensielle verter. Den økologiske effekten er dermed også begrenset tl det samme utbredelsesområdet til verten.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 2 4 4 8 16
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten har lav salinitetstoleranse, og naturlig spredning via brakkvann antas å være begrenset.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 16 128

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Parasitten ble påvist på ål i Glomma i 1997 og kun blitt påvist i nedre del av denne elven (Mo & Sterud 1998). Det er sannsynlig at parasitten har blitt spredt videre, men dette blir ikke dokumentert på grunn av manglende undersøkelser. Parasitten vil leve på ål så lenge det finnes ål i Norge.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1997 1997 Glomma Øs

Utbredelseshistorikk i utlandet

P. bini ble introdusert flere ganger fra Asia til Europa på 1970- og 1980-tallet. Parasitten ble først påvist i Sovjet 1977 og senere påvist i en rekke europeiske land på slutten av 1980-tallet. P. bini ble påvist i Danmark i 1985/6 (se Køie 1988, 1991).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Kom sannsynligvis til Europa med import av infisert japansk ål (Anguilla japonica), trolig flere introduksjoner.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Er påvist i flere land i Europa og i USA (se e.g. Hayward et al., 2001)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Mulig arten kom til Norge med båttransport av ål til/fra Norge (Mo & sterud 1998)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1997

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1997 Glomma

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
FS-F4_1 ytre vev hos ferskvannsfisk
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Ukjent 2 - 10 Ukjent
som parasitter på/i dyr Spredning Ukjent 2 - 10 Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Gjelleskader hos ål
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mo, T.A. and Sterud, E. 1998. First observations of Pseudodactylogyrus spp. and other parasites in wild eel (Anguilla anguilla) in Norway. Bulletin of the Scandinavian Society for Parasitology 8: 1-5
  • Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K 2001. Hayward CJ, Iwashita M, Crane JS, Ogawa K (2001) First report of the invasive eel pest Pseudodactylogyrus bini in North America and in wild American eels Diseases of Aquatic Organisms 44: 53-60
  • Mo, T.A., Håstein, T. and Lunder, T. 1988. Pseudodactylogyrus-en problemparasitt i åleoppdrett. Norsk Fiskeoppdrett 13 (9): 30-31
  • Køie M. 1988. Parasites in eels, Anguilla anguilla (L.), from eutrophic Lake Esrum (Denmark) Acta Parasitol Pol 33: 89-100
  • Køie, M. 1991. Swimbladder nematodes (Anguillicola spp.) and gill monogeneans (Pseudodactylogyrus spp.) parasitic on the European eel (Anguilla anguilla) J Cons int Explor Mer 47: 391-398

Siden siteres som:

Karlsbakk E, Hamnes I, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Pseudodactylogyrus bini, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 23. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2613