Ligularia sibirica sibirnøkketunge

Nøkketunge-arten Ligularia sibirica (kanskje sibirnøkketunge?) er en langlevd flerårig art med frøreproduksjon, men uten sterk klonal formering. Fruktene er vindspredte over moderate distanser, neppe over 100 m. Den stammer fra Sibir, Mongolia og Kina og er dyrket noe som hagestaude, spesielt nordpå. Den kastes ut fra hager og etablerer seg trolig på veikanter, grøftekanter og i skogkanter med nokså gode næringsforhold.

Ligularia sibirica er nå funnet tre steder: i No Beiarn: Storjord "i gräsmark" 2019, Tr Harstad: mellom Damveien og Kanebogelva, "eng på voll langs elva, trolig opprinnelig plantet; én plante med påfallende tykke blad" 2010, og Tromsø: Alfheim, "eng på veikant, én plante" 2012. Foreløpig har vi ikke dokumentasjon for at arten reproduserer og danner bestand i norsk natur, men det er meget sannsynlig at Beiarn-forekomsten er en bestand på grunn av frøformering.

Arten er innført som hageplante og spres ut fra hager med utkast og trolig med vindspredte frukter.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av begrenset median levetid og moderat ekspansjonshastighet (150-200 m/år). Arten er knapt etablert i Norge, men er under etablering.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er foreløpig knyttet til arten.

Ligularia sibirica vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Dette er en oppgradering fra ingen kjent risiko ved vurderingen i 2012. Oppgraderingen skyldes at mye av datagrunnlaget som nå ligger bak vurderingen, ikke var tilgjengelig ennå i 2011-2012. Arten kan forventes å bli funnet flere steder og å formere seg. Inntil videre er det umulig å gi noen bedre prognose for utviklingen av denne arten, bortsett fra at vi forventer at den vil øke, men vi forventer ikke at den vil ha spesielt stor effekt på norsk natur.