Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3B
Økologisk effekt: 2I
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Tovinger og er limnisk,terrestrisk.
T-banemyggen er en underart av liten husmygg, som er verdens vanligste stikkemygg, den finnes over hele verden med unntak i Antarktis. T-banemyggen ble beskrevet for første gang fra Egypt i 1775. Arten har tilpasset seg et liv under bakken hvor den lever i hulrom som undergrunnsbaner, septiktanker, kloakksystemer, kjellere, grotter og andre vannfylte rom. Arten har kunnet overlever her fordi den har utviklet en måte å pare seg på som ikke inkluderer sverming, slik andre mygg er avhengige av, og fordi den ikke har behov for et måltid med blod for å utvikle de første eggene, som er vanlig hos nærstående myggarter. Myggene som lever på overflaten trenger blod for at eggene skal utvikle seg til pupper og voksne individer. T-banemyggen er svært nært beslektet med liten husmygg. Artene kan skilles fra nærstående arter ved at de mangler de hvite tverrstripene på beina, og de mørke vingetegningene som disse artene har. Det finnes ingen gode morfologiske kjennetegn som kan skille disse to myggartene fra hverandre, de ser helt like ut, men man har funnet gode genetiske forskjeller. Det virker som forskjellene mellom t-banemygg og liten husmygg varierer fra sted til sted innenfor dens utbredelsesområde. T-banemyggen formerer seg hele året, tåler kulde dårlig og suger blod fra rotter, mus og mennesker. Liten husmygg, derimot, tåler kulde, går i dvale om vinteren og suger blod kun fra fugler.
Culex pipiens er meget vanlig nordover til Trøndelag. Selekterte stammer som stikker folk forekommer bl.a. i Oslo og Kristiansand. Disse har formert seg innendørs i T-banene, heissjakt, kloakknett og kjeller i sykehjem.
Arten spres via transport av mennesker og deres bagasje.
Arten har et begrenset invasjonspotensiale, men sprer seg raskt når den etablerer seg i nye grotter, undergrunner, kjeller og t-banesystemer.
Liten husmygg/t-banemygg kan være bærer av en rekke sjukdommer, som f.eks. japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria).
T-banemyggen, Culex pipiens molestus, er en underart av liten husmygg som er verdens vanligste stikkemygg. Arten har tilpasset seg et liv under bakken hvor den lever i hulrom som undergrunnsbaner, septiktanker, kloakksystemer, kjellere, grotter og andre vannfylte rom. Den har begrensede økologiske effekter og lavt invasjonspotensiale. Arten vurderes i kategori "lav risiko - LO".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Rattus norvegicus | LC | Nei | Moderat | Ja | Andre | Nei | Ja | True |
Mus musculus | LC | Nei | Moderat | Ja | Andre | Nei | Ja | True |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T5 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja | True |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mus musculus | Nei | japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria). | 2 | Nei | Nei | Ja | Antatt | Ja |
Rattus norvegicus | Nei | japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria). | 2 | Nei | Nei | Ja | Antatt | Ja |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 8 | 1 | 2 | 8 | 12 | 16 | ||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 8 | 20 | 30 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Culex pipiens er meget vanlig nordover til Trøndelag. Selekterte stammer som stikker folk forekommer bl.a. i Oslo og Kristiansand. Disse har formert seg innendørs i T-banene, heissjakt, kloakknett og kjeller i sykehjem.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1800 | 2011 |
9
( 9 * 1) |
8
( 8 * 1) |
OsA,Aa |
Culex pipiens er den mest utbredte stikkemyggen i verden. Den finnes på alle kontinenter, unntatt Antarktis, og er bærer av en rekke sykdommer.
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | Ukjent | Kristiansand | Ukjent | Kristiansand | Ukjent | Kristiansand |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T5 | Grotte og overheng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med mennesker og deres bagasje | Tallrike ganger pr. år | 101 - 1000 | Pågående | Arten blir trolig utilsiktet innført til Norge hvert år som blindpassasjer. Det er også nærliggende å tro at når en introduksjon først skjer er antall arter forholdsvis stort. | |
øvrig/ukjent transport | Tallrike ganger pr. år | > 1000 | Pågående | Arten blir trolig introdusert ved de fleste former for transport. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med mennesker og deres bagasje | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | 11 - 100 | Pågående | |
med container/last | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | 11 - 100 | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Culex pipiens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 13. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/260