Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Carassius auratus gullfisk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2H

Med usikkerhet: HI (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.

Gullfisk Carassiuis auratus er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelige utbredelse fra Asia og ble innført til Norge på slutten av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Gullfisk i ulike former (raser) og fargevarianter er en av de vanligste artene i norske stueakvarier. Den er også en populær prydfisk i hagedammer. Gullfisk har farger fra gul og rød til svart, men utsatt fisk får raskt tilbake sin naturlige farge. Som akvariefisk har den vært gjenstand for mye avl, og finnes i mange varianter (Anon. 2011). Klimatiske forhold med lave vintertemperaturer er en sterkt begrensende faktor for at denne akvariefisken skal etablere seg i norsk natur. Gullfisk er en nær slektning av karuss, og villformen av gullfisk (e.g. sølvkaruss) forveksles lett med denne arten (Jensen 1968a). Sølvkaruss blir derimot vurdert som en robust fisk, og har trolig god overleve i norsk natur (Jensen 1968 a).

Gullfisk er flere ganger blitt innført og holdt i dammer siden siste del av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Dammer med gullfisk blir omtalt ved Arendal, Tjensvold i nærheten av Stavanger (innført ca. 1870), og flere dammer ved Kristiania. Tidlig på 1900-talet var det trolig bare dammen ved Arendal som fremdeles hadde en reproduserende bestand av gullfisk. Den hadde tidligere også formert seg i dammen ved Tjernsvold, og hadde også overlevd vinteren i noen dammer ved Oslo. Dammen ved Arendal kan ha vært Springvannsdammen (Kleiven & Hesthagen 2012). Om det er sølvkaruss eller vanlig karuss i denne lokaliteten i dag, er ikke kjent. I en dam ved Kilsund øst for Arendal har det vært en reproduserende bestand av gullfisk siden 2004, med unntak av i 2009.

På 1960-tallet var det ingen kjente lokaliteter med gullfisk her i landet (Jensen 1968a). På 1980-tallet ble det satt ut gullfisk i Stamnestjernet i Vestby kommune, Akershus (Mo 1996). Dette var trolig akvariefisk. Denne lokaliteten hadde i en periode en relativt tett bestand av gullfisk. Den anses nå som utdødd (Tor Atle Mo, pers. med.). Men i de siste årene er det rapportert om flere nye lokaliteter med gullfisk (Hesthagen & Sandlund 2016). Dette gjelder blant annet Tretjern i Skedsmo i Akershus og Svarttjern ved Romsås i Asker. I en dam ved Løberg i Skien ble det påvist gullfisk i 2014. I Vest-Agder er det gullfisk i Barselvann i Kristiansand. Det samme gjelder Lomtjern i Vennesla kommune, alternativt gullvederbuk. I Rogaland skal det være gullfisk i et tjern ved Eigersund, i Eivindtjern i Haugesund og i Rævurstjern i Hå kommune. I 2016 ble det rapportert om gullfisk i Ormetjern i Åmot i Vinje kommune, Telemark (Hesthagen & Sandlund 2016). Gullfisk er i dag kjent fra åtte lokaliteter. Men mørketallene ansees som høye, spesielt finnes den trolig i mange pryd- og gårdsdammer. Introduksjonstidspunkt og status hos gullfisk i de enkelte lokalitetene er ikke kjent.

Gullfisk blir trolig satt ut i naturen av akvarieeiere og personer som holder den som prydfisk i dammer. Noen forekomster kan ha sammenheng med at eierne ønsker å kvitte seg med fisken. Rømninger fra hage/pryd- eller gårdsdammer kan trolig forårsake spredning i forbindelse med flom. Det er ukjent om noen setter ut gullfisk for å etablere et fiske.

Invasjonspotensialet til gullfisk vurderes som stort. Gullfisk blir spredt ved menneskelig aktivitet. I de fleste lokaliteter er de klimatiske forholdene med lav vintertemperatur en flaskehals for overlevelsen. I mange lokaliteter hvor gullfisk blir satt ut, forsvinner den trolig ut i løpet av relativt kort tid. Men i flere lokaliteter har den altså opprettholdt bestander gjennom mange år. Utbredelsen er i hovedsak begrenset til kystnære og lavereliggende lokaliteter. Imidlertid er det altså nå påvist gullfisk i Vinje, Telemark fylke (Hesthagen & Sandlund 2016a, b). Gullfisk vil begunstiges av de pågående klimaendringene.

Den økologiske effekten er trolig liten. Hos gullfisk i Stamnestjernet er det påvist en ny art bendelmark for Norge, nemlig Dilepis unilateralis (Mo 1996). Gullfisk kan krysse seg med karuss, men avkommet er trolig ikke befruktningsdyktig (Smartt 2007). Den kan også etablere relativt tette bestander (Mo 1996). Følgelig kan den sannsynligvis være en konkurrent til flere stedegen fisk om plass og næring. Dette dreier seg trolig først og fremst om enkelte karpefiskearter. Det er mulig at også andre vannnlevende organismer som frosk og salamander påvirkes negativt av gullfisk.

Konklusjon

Gullfisk i naturen skyldes mest trolig at eiere av hagedammer eller akvarier har satt den ut for å kvitte seg med fisken. Det kan også ha skjedd flytting til nye lokaliteter fra etablerte bestander i naturen. Forekomst av gullfisk i naturen er kjent fra færre en 10 lokaliteter, men mørketallene er trolig høye. De klimatiske forholdene med lave vintertemperaturer gjør at de fleste bestander dør ut i løpet av relativt kort tid (idag). Forekomsten av gullfisk er begrensa til mindre vannforekomster hvor det trolig er få andre fiskearter. Den kan danne relativt tette bestander, og være en trussel mot fisk og andre vannlevende organismer som frosk og salamander. Gullfisk kan overføre nye parasitter til en lokalitet. Den kan hybridisere med annen karpefisk som karuss, som er en nærstående art. Gullfisk havner i kategorien høy risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Gullfisken er sammen med rødgjellet solabbor den fremmede fiskearten med minst forekomstareal. Gullfisk har vært kjent i Norge i nærmere 150 år (Huitlfeldt-Kaas 1918). Alle de opprinnelige bestandene har imidlertid dødd ut, men nye har kommet til. Det gjelder ikke minst i løpet av de siste 10-20 åra. De fleste bestander i norsk natur har trolig gått tapt på grunn av klimatiske forhold (lav temperatur). Den har et lite forekomstareal (180 km2) og er fragmentert, mens tallet på antall lokaliteter trolig er < 20 stykk.
Gjeldende rødlistekriterium
B1a
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
12
Beskriv underliggende antakelser og data
Anslag ut fra kartlegging.
Ekspansjonshastighet i m/år
256.58

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carassius carassius LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Carassius carassius LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Carassius carassius LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei True
Carassius carassius LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carassius carassius Nei Ja Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carassius carassius Nei Dilepis unilateralis 1 Nei Ja Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Den begunstiges av varmere klima

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Gullfisk er avhengig av en viss temperatur for å reprodusere.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 36 2 5 10 72 180 360
Utbredelsesområde (km2) 32739
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Gullfisk blir først og fremst holdt som prydfisk i dammer, men tallet på slike private lokaliteter er lite kjent. Forekomsten av gullfisk i norsk natur kan skyldes utsettinger av personer med akvarier eller pryddammer som ønsker å kvitte seg med fisken. Det er ikke kjent om det blir drevet utsettinger for å etablere et fiske etter arten. I løpet av de siste åra er det rapportert om et økende antall lokaliteter med gullfisk her i landet (jf. Utbredelseshistorikk). En kan derfor forvente økt utbredelse i Sør-Norge i kommende år, både i lavereliggende strøk på Østlandet og i kystnære områder. At den er registrert helt opp til Vinje kommune i Telemark, viser at potensielt spredningsområde er relativt stort. Men klimatiske forhold med lave vintertemperaturer begrenser etableringen av gullfisk i norsk natur. Mørketallene for forekomsten av gullfisk er trolig relativt store. Det er likevel lite sannsynlig at utbredelsen av gullfisk vil øke særlig mye i løpet av de neste 50 åra, med et anslag på 10 % økning.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 79 198 396

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gullfisk er flere ganger blitt innført og holdt i dammer siden siste del av 1800-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). Dammer med gullfisk blir omtalt ved Arendal, Tjensvold i nærheten av Stavanger (innført ca. 1870), og flere dammer ved Kristiania. Tidlig på 1900-talet var det trolig bare dammen ved Arendal som fremdeles hadde en reproduserende bestand av gullfisk. Den hadde tidligere også formert seg i dammen ved Tjernsvold, og hadde også overlevd vinteren i noen dammer ved Oslo. Dammen ved Arendal kan ha vært Springvannsdammen (Kleiven & Hesthagen 2012). Om det er sølvkaruss eller vanlig karuss i denne lokaliteten i dag, er ikke kjent. I en dam ved Kilsund øst for Arendal har det vært en reproduserende bestand av gullfisk siden 2004, med unntak av i 2009.

På 1960-tallet var det ingen kjente lokaliteter med gullfisk her i landet (Jensen 1968a). På 1980-tallet ble det satt ut gullfisk i Stamnestjernet i Vestby kommune, Akershus (Mo 1996). Dette var trolig akvariefisk. Denne lokaliteten hadde i en periode en relativt tett bestand av gullfisk. Den anses nå som utdødd (Tor Atle Mo, pers. med.). Men i de siste årene er det rapportert om flere nye lokaliteter med gullfisk (Hesthagen & Sandlund 2016). Dette gjelder blant annet Tretjern i Skedsmo i Akershus og Svarttjern ved Romsås i Asker. I en dam ved Løberg i Skien ble det påvist gullfisk i 2014. I Vest-Agder er det gullfisk i Barselvann i Kristiansand. Det samme gjelder Lomtjern i Vennesla kommune, alternativt gullvederbuk. I Rogaland skal det være gullfisk i et tjern ved Eigersund, i Eivindtjern i Haugesund og i Rævurstjern i Hå kommune. I 2016 ble det rapportert om gullfisk i Ormetjern i Åmot i Vinje kommune, Telemark (Hesthagen & Sandlund 2016). Gullfisk er i dag kjent fra åtte lokaliteter. Men mørketallene ansees som høye, spesielt finnes den trolig i mange pryd- og gårdsdammer. Introduksjonstidspunkt og status hos gullfisk i de enkelte lokalitetene er ikke kjent.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1870 2016

Utbredelseshistorikk i utlandet

Gullfisk ansees som naturlig forekommende i Asia; i deler av Russland, Kina, Burma, Korea, Laos og Japan. Fra Japan ble den innført til Europa, først til Portugal (1611) og seinere til England (1691) og Frankrike (1755) (Kottelat & Freyhof 2007). I dag forekommer den i de fleste land i Europa. Den er imidlertid ikke rapportert fra Finland (Lehtonen mfl. 2008). Gullfisk er også innført over store deler av verden. Det er en del taksonomisk uklarheter mht. forekomst av gullfisk og mulige underarter, bl.a. i forhold til Carassius gibelio, Carassius auratus auratus og Carassius auratus gibelio (se omtale under Dørstokkart) (jf. Kottelat & Freyhof 2007).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Tropisk -
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Populær fisk for akvarier og hagedam.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1850-1899

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til dyrebutikk (inkludert kjæledyr, miljøplanter i akvarier og terrarier, levende fôr, agn) Tallrike ganger pr. år 101 - 1000 Pågående akvariefisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra akvakultur (inkl. dammer) Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Gullfisk brukes i hagedam i Norge, og det er lovlig.
øvrig utsetting Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
akvarie, hagedam
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mo, A 1996. Stamnestjernet- en ny lokalitet for gullfisk og bendelmarken Dilepis unilateralis Fauna 49: 70-74.
  • Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
  • Pethon, P . 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug& Co.
  • Kleiven, E. & Hesthagen, T. 2012. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder - Historikk, status og konsekvenser. NINA Rapport nr 665.
  • Jensen, K.W. 1968a. Gullfisk. s 564 i Jensen, K.W. (red.). 1968. Sportsfiskerens Leksikon. 1. Sportsfiskerens Leksikon. 1. Gyldendal Norsk Forlag.
  • Smartt, J. 2007.. Possible genetic basis for species replacement: preliminary results of interspecific hybridisation between native crucian carp Carassius carassius (L.) and introduced goldfish Carassius auratus (L.). Aquatic Invasions 2 (1): 59-62.
  • Anon. 2011. Gullfisk Wikipedia. http://no.wikipedia.org/wiki/Gullfisk (Lastet ned 8.12.2011).
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016b. Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
  • Hesthagen,T. & Sandlund, O.T. 2016a. Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk - en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016. NINA Rapport 1302. 49 s.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Carassius auratus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/25